Tradisjonen med å oppkalle barn kan spores langt tilbake. I eldre tider tenkte man at det var en sammenheng mellom barnet og den personen det fikk navnet etter. Det var derfor viktig å velge navn med omhu, opplyser Store Norske Leksikon.
Rundt 1900-tallet gikk de gamle skikkene med oppkalling i oppløsning, og flere gikk over til forbokstavoppkalling. I tillegg flyttet folk til byene hvor de fleste valgte navn etter trender eller hva de syntes var fint – slik det er i dag.
Vil du vite mer om navnetrender? Klikk på linken under:
Les også:
Ikke alle følger trendene
Mens trender kommer og går, er det også mange som henter frem gamle navn fra familiemedlemmer eller bekjente. For selv om tradisjonen ikke sitter like sterkt i dag, mener navneforsker Ivar Utne at 30 til 40 prosent av nyfødte i Norge blir oppkalt på en eller annen måte.
I noen familier er det en tradisjon og selvfølgelighet at foreldrene skal føre familienavn videre. For Renate Abell var ikke dette tilfellet, likevel hun valgte å gi beste- og oldeforeldres navn nytt liv gjennom sine barn.
– Vi synes det er hyggelig å gå litt ut i slekta, og liker godt de gode gamle navnene, forteller Abell til Babyverden.
Hennes eldste sønn fikk navnet Per Magnus etter morfar, og den yngste sønnen Martin etter hans tippoldefar.
