Søstre har fått navn etter vindruer

Før Lykke-Merlot var ett år, ble May-Brit gravid igjen.
– Og samme dag som jeg skulle fortelle den store nyheten til Reidar, viste det seg at han hadde vært hos en gullsmed og kjøpt en overraskelse til meg. Han sa han hadde noe han måtte si meg. «Jeg også», svarte jeg, minnes May-Brit.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3000 vindruer å velge mellom
Gaven var en perlering. Da de fant ut at de ventet ei jente til, var ikke May-Brit i tvil om hva barnet skulle hete – det måtte bli Perle. Hvilken vindrue som passet sammen med Perle, brukte de litt tid på å finne.
– Vi hadde 3000 vindruer å velge mellom, og hele familien var med for å finne et navn som kunne passe sammen med Perle, sier May Brit.

De satt igjen med tre alternativer. May-Brit ville gjerne hatt et navn etter en hvitvin, men Reidar er mest glad i rødvin. Til slutt falt valget på Gamay. På den måten fikk dessuten May-Brit litt av sitt eget navn med i datterens navn. Og vindruenavnene må nesten kunne oppfattes som en kjærlighetserklæring fra May-Brit til Reidar.
– Ja, det kan vel det. Jeg er avholds og drikker ikke vin i det hele tatt, forteller May-Brit.

Les mer:
Han skal hete vafforno?
Liam var ikke en Liam likevel
Slik velger du riktig navn

Historisk interessert
Også Perle-Gamay har to navn til. Hennes fulle navn er Perle-Gamay Aurelia Engelen, etterfulgt av Bowitz Helliesen.
– Aurelia kommer også fra en vintur, hvor vi kjørte på veien Via Aurelia, som er fra Romerriket. Jeg har alltid vært interessert i historie, og likte godt navnet, sier May-Brit.

Engelen kommer fra Reidars familie. På 1800-tallet var det en som het Engel Helliesen.
– Men vi ville ikke at det skulle være en hvilken som helst engel, men heller vår engel. Så da ble det Engelen. Reidar kalte meg også mye for sin kjære engel da vi først ble sammen. Men han sluttet med det etter at Perle-Gamay ble født, sier May-Brit.

Navneforvirret
Siden familien likte godt alle de fire navnene til Perle-Gamay, la de en kreativ kabal for å få alle i bruk.
– Reidar og jeg kalte henne Perle-Gamay, en storesøster kalte henne Aurelia, og en annen brukte Engelen. Slik gjorde vi de to første årene, og jenta var nok til tider litt navneforvirret. Men hun reagerte på alle, ler May-Brit. Nå er det bare Perle-Gamay som brukes i det daglige.

Ikke for å skille seg ut
May-Brit sier at hun og Reidar ikke har valgt disse unike navnene for å skille seg ut.
– Men vi ville gjerne ha litt spesielle navn, og valgte navn som symboliserer lykke og glede. Og Perle er jo en hyllest til vår kjærlighet. I Kina er det en mening bak alle navn, og slik er det for oss også, sier May-Brit.

Det ble aldri noe problem for familien å få godkjent navnene, selv om de ikke visste om noen som het Perle eller hadde vindruenavn.
– Reidar var tidligere en engasjert politiker, og skrev mange avisinnlegg om navneloven. Men etter at det kom ny navnelov i 2003, er mye tillatt, sier May-Brit.

Likevel skaper navnene en del oppmerksomhet.
– Noen synes det er ganske spesielt. Særlig de som er trauste i sine navnevalg. Men mange synes det er veldig spennende og kreativt. Flere har blitt betatt og synes det er romantisk når de hører historiene bak navnene, sier hun.

Nye navn for navneforsker
– Vindruenavnene var ukjente for meg, men de høres flotte ut – og har en litt fremmed klang, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

På Statistisk sentralbyrå sitt navnesøk finner vi også navn som Remy Martin, Sherry og Brandy. Om dette er navn oppkalt etter edle dråper, vites ikke.

Les mer:
Ga datteren nytt navn etter tre år
Tre og en halv måned gammel - og navnløs

Finn nye navn selv
May-Brit og Reidar fant på et par av navnene selv. Det synes Utne bare er flott.
– Det er ikke meningen at vi bare skal ha gamle navn. Folk har funnet på nye navn i alle tider, og etter at den nye navneloven kom, er mer tillatt enn før, sier Utne.

 Han forteller at et navn ikke må være til belastning for barnet. Noe som også kan stoppe godkjenningen av et navn, er håpløse stavelser. Mange konsonanter etter hverandre kan bli vanskelig, det samme gjelder også vokaler.
– Men det som oftest gjør at et navn ikke blir godkjent, er at det er i konflikt med et etternavn, sier Utne. Det er heller ikke lov til å bruke guttenavn på jenter, og omvendt.

Navneforskeren sier folk velger navn ut fra ulike inspirasjonskilder. Han kjenner til at foreldre kaller opp barn etter tegneserier, romaner, fortellinger og filmer. Også artister eller sanger kan være utgangspunktet for et navnevalg. Eller fotball. I boken sin «Hva er et navn», viser Utne til en artikkel fra Dagbladet, hvor en fotballentusiast fikk gjennom navnet Liverpool da datteren ble født – i kombinasjon med morens ønske om Sigrid.
– Så etter mange runder ble vi enige om at navnet skulle bli Sigrid Liverpool, fortalte faren til avisa.

Ulike inspirasjonskilder
Utne sier det er mange, i likhet med May-Brit, som blir inspirert av reiser de har vært på. De har gjerne hatt spesielle opplevelser, og ønsker å bruke navn de kan knytte til de gode minnene.
– Matheo er eksempel på et populært navn (på 30. plass på statistikken for mest brukte guttenavn i 2013, red.anm.), som har klang fra Middelhavet, sier Utne.

Noen kjenner kanskje barn som har fått samme navn som byer og steder; for eksempel Paris og Sienna. Du har kanskje også lest om David og Victoria Beckhams sønn Brooklyn.
– Å kalle opp barn etter byer og steder er en amerikansk skikk, sier Utne.

Men steder kan også være en inspirasjon her hjemme. Miljøvernminister Børge Brende snakket i en tale i 2003 om hvor tett knyttet han er til Børgefjell, og at han er «umåtelig stolt over å være oppkalt etter dette fantastiske fjellområdet».

Noen kaller også barna opp etter måneder, som for eksempel April, Juni, Juli og August. Andre finner naturnavn: Storm, Vår, Lilja, Symre, Linnea; eller navn fra gammel nordisk mytologi: Trym, Balder, Embla, Ask og Loke.