Debatten om hvor vidt tidlig ultralyd skal bli en del av svangerskapsomsorgen ruller videre. Mandag gikk det medisinskfaglige råd inn for å tilby ultralyd i uke 12 til alle gravide. Elleve medlemmer i rådet stemte for – åtte imot.
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen ble dermed nedstemt. Han sa i forkant av møtet at tidlig ultralyd ikke bør være en del av det offentlige tilbudet til gravide.
Det medisinskfaglige rådet skal hjelpe politikerne til å fatte en endelig beslutning. Det som gjør beslutningen vanskelig, er at tidlig ultralyd har både fordeler – og potensielt noen uønskete ulemper.
Mange tar uansett: I dag tar mange gravide tidlig ultralyd privat, selv om dette ikke er en del av den ordinære svangerskapsomsorgen. De som ønsker tidlig ultralyd mener det vil være bedre om disse kvinnene følges opp av det offentlige automatisk, slik gravide med særskilte behov blir. Studier har også vist at gravide som tar tidlig ultralyd er mer fornøyde enn andre gravide, da de føler seg tryggere.
Tidlig oppdagelse – tidlig behandling: Flere sykdommer og misdannelser kan oppdages på et tidlig tidspunkt, og i flere tilfeller kan oppfølging settes inn slik at fosteret utvikler seg normalt. Også misdannelser som er uforenlig med liv utenfor livmoren vil kunne oppdages tidligere enn ved ordinær ultralyd i 17-19, noe som kan være en mindre påkjenning for den gravide. Ved tvillingsvangerskap vil tidlig ultralyd også kunne avdekke om fostrene er eneggete eller toeggete. Tvillinger som deler morkake trenger tettere oppfølging.
Frykt for sorteringssamfunn: Dersom tidlig ultralyd innføres for alle gravide, kan dette føre til at flere velger å avbryte svangerskapet dersom det oppdages misdannelser eller kromosomfeil som Downs syndrom. Skeptikerne frykter at man tar et skritt nærmere et sorteringssamfunn.
