– Jeg gikk 11 dager over termin sist gang og fødte en gutt på 4655 g og 54 cm, og er veldig redd for at det samme skal skje igjen, sier Osmo.
Hun har termin 9. juli og har allerede fått beskjed om at sjansene er store for at hun går over termin denne gangen òg.
– Det ble en lang, hard og traumatisk fødsel og barseltid som jeg tror kunne vært bedre hadde jeg blitt satt i gang før han rakk å vokse seg så stor. For å unngå det denne gangen har jeg planer om å be om å få komme til vekstestimering. Jeg skal til samtale på Haukeland og prøve å få til en avtale om å få bli satt i gang rundt termin. Jeg vet at Haukeland er veldig restriktive med å sette i gang og at en kan gå opp mot 17 dager over termin, så må vel stålsette meg på en kamp for å få ønsket mitt oppfylt, sier hun.
Hun har selv liten tro på at hun får gjennomslag for ønsket sitt. Og kjenner flere som har vært i samme situasjon, og mens noen har klart å kjempe gjennom igangsetting, har andre måtte vente til fødselen startet av seg selv.
– Det føles urettferdig at noen må kjempe med nebb og klør mens andre slipper fordi sykehuset setter i gang tidligere. Det burde vært likt for alle, sier Osmo.
– Det er åpenbart nødvendig med et felles budskap fra myndighetenes side, for nå er det sprikende oppfatninger om hvordan svangerskap over termin skal håndteres. I praksis er det fødeavdelingene selv som bestemmer slik det er i dag, sier assisterende helsedirektør Hans Petter Aarseth.Det samme syns Helsedirektoratet.
I tillegg til at fødeavdelingene selv gjerne setter egne grenser, er ledelsen i de to store organisasjonene Folkehelseinstituttet og Norsk gynekologisk forening helt uenige om hva som er til det beste for gravide på overtid.
Økt risiko for at barnet dør på overtid?
– Tall fra medisinsk fødselsregister viser at i snitt dør ett av 400 overtidige barn i mors mage, under fødselen eller i løpet av den første uken etter fødselen. Internasjonale fagmiljøer har vist at de fleste slike dødsfall kan unngås om man som de fleste andre vestlige land endrer retningslinjene for igangsetting på overtid, sier Frederik Frøen ved Folkehelseinstituttet.
Lederen i Norsk gynekologisk forening (NGF), Bjørn Backe mener Frøen har feil fokus, og presiserer at NGF har et godt samarbeid med og tillit til Helsedirektoratet i denne saken.
Norsk gynekologisk forening har utarbeidet retningslinjer for overtidig svangerskap, og de ble revidert senest i høst. Det nye er at alle gravide skal inn til overtidsvurdering cirka en uke etter termin, og at spesialisthelsetjenesten (altså sykehuset) overtar oppfølgingen av den gravide fra det tidspunktet.
– Da undersøker vi med ultralyd og fosterlydsregistrering. Målet er å identifisere dem som har økt risiko for komplikasjoner. De vil settes i gang med en gang. De som er friske på denne kontrollen, får en igangsettingsdato basert på individuelle vurderinger. Men hvis alt er i orden en uke på overtid, kan barnet trygt være i magen en uke til uten noen økt risiko for komplikasjoner, mener Backe.
Han er ikke enig i tallene Frøen viser til.
– Det har vært veldig vanskelig å vise at det er noen økt risiko for at barnet dør i mors mage ved økt svangerskapslengde. Det er naturligvis fryktelig tragisk når det skjer, men vi gjør allerede alt vi kan for å identifisere de svangerskapene der risikoen for at det skal skje er økt, og disse settes da i gang med en gang. Og det er dessverre sånn at friske barn dør av uforklarlige årsaker. Både i og utenfor mors mage. Vi arbeider hele tiden for å redusere dødeligheten, men vil aldri kunne komme ned på null. Vi har fremdeles mulighet til å forbedre statistikken, men gravide må ikke glemme at det aldri har vært så liten risiko ved å være gravid i Norge som det er nå. Vi er på et historisk bunnivå som har vakt internasjonal oppmerksomhet, sier Backe.
Nok kapasitet?
– I hvilken grad sykehusene praktiserer etter de nye retningslinjene vet jeg ikke. Det krever jo omlegging og større press på ressursene. Kanskje må man øke kapasiteten ved poliklinikkene? Vi må ha is i magen og se om man får dette til, sier Backe. Siden spesialisthelsetjenesten fra i høst overtok ansvaret, er også pasientstrømmen til poliklinikkene økt.
Avhengig av bosted
Allerede i 2009 sendte Folkehelseinstituttet en bekymringsmelding til Helsedirektoratet om at det holdt på å utvikle seg store forskjeller i tilbudet til gravide på overtid. Nå, to år senere, ser det ut til at det kan komme resultater. I mellomtiden har sykehus over hele landet utviklet egne retningslinjer for når fødsel skal igangsettes over termin – for eksempel Oslo Universitetssykehus, St. Olavs hospital og Sykehuset Innlandet. Med fritt sykehusvalg har gravide i prinsipp mulighet til å søke seg til et sykehus som setter tidligere i gang hvis de ønsker det.
– Den ulike behandlingen har bekymret oss lenge, så det er godt at Helsedirektoratet nå tar tak i problemstillingen, sier Frøen.
Han mener at retningslinjene er for vage slik at det blir opp til tradisjonen ved hvert sykehus om kvinnen får tilbud om igangsetting eller ei.
– Det er ikke så rart at det er ulik praksis. Det er det alltid når leger skal bruke skjønn. Det kan godt hende at resultatet av Helsedirektoratets arbeid også konkluderer med at det må gjøres individuelle vurderinger i hver enkelt sak, slik at gravide må leve med forskjell i praksis i framtiden og. Så lenge alle jobber mot samme mål – frisk mor og barn – er det ikke så farlig, sier Backe.
Han mener det er nødvendig med individuelle avgjørelser. Noen ganger veier også det praktiske inn.
– Er det greit å be en overtidig gravid reise halvannen time hver vei til sykehuset for kontroll annenhver dag etter uke 42? Kanskje er det da bedre å sette i gang fødselen? Det går ikke an å ha en fast konklusjon, mener Backe.
Kvinnens ønske bør telle
– Gravide på overtid må få anledning til å føde spontant, men om de ønsker å forebygge komplikasjoner bør de også få mulighet til å velge å bli igangsatt, sier Frøen.Både Frøen og Backe er enige om at gravide selv må ha anledning til å påvirke om de skal vente på at fødselen starter av seg selv eller om den skal settes i gang på overtid, men er ikke helt enige om hva det innebærer for den gravide.
– Det bør ikke være et mål i seg selv å bli igangsatt. Fødsler skal helst skje av seg selv med minst mulig intervensjon. Å ønske seg igangsatt fødsel er det samme som å ønske seg en teknisk fødsel. Den overvåkes nøye og det er økt risiko for tang og vakuum. Kvinnene må i så fall vite at de kanskje bytter ut det som kunne vært en normal fysiologisk fødsel med en mer teknisk variant, sier Backe.
Komplisert igangsatt fødsel?
Fødselsstatistikk viser at igangsetting av fødsel gir økt risiko for keisersnitt, instrumentell forløsning (tang eller vakuum) og utgjør en økt risiko for mor og barn.
– Tallene viser at dette skjer oftere, men det betyr ikke at det skjer fordi fødselen er igangsatt. Årsaken til de høye tallene er primært at det er en grunn til at fødselen settes i gang. Gjerne at det allerede er økt risiko for mor og barn. Studier har vist at der mor og barn i utgangspunktet er friske, er det faktisk færre komplikasjoner og færre keisersnitt enn om de skulle vente til fødselen startet av seg selv på overtid, sier Frøen.
Han viser også til en studie hvor kvinner etter fødselen ble spurt om de ville valgt samme forløsningsmåte igjen.
– Dem som hadde blitt igangsatt svarte at de gjerne ville bli satt i gang neste gang og, mens kvinnene som hadde født vaginalt av seg selv på overtid heller ville bli satt i gang neste gang, sier Frøen.
På spørsmål om hvor lenge gravide kan gå over termin, svarer Backe:
– Det er et interessant spørsmål. Skulle ønske jeg hadde et svar på det. Det er ikke sikkert det fins noen øvre grense.
