Boken som bidro til et nytt syn på oppdraglese
Grunnen til at Jesper var så usikker på mottakelsen av «Ditt kompetente barn», var at boken gikk på tvers av all mainstream forskning. Boken bygget på Jesper Juuls egne erfaringer gjennom 25 år som familieterapeut, og var ikke en akademisk bok.
– Jeg visste godt at boken var spesiell, og var usikker på om det var for tidlig med utgivelsen, siden den ikke hadde støtte i klinisk forskning. Men jeg turte, og siden har en lang rekke studier bekreftet mine erfaringer som jeg omtaler i boken. At det ikke er en vanlig akademisk bok, lever jeg godt med, sier Jesper Juul.
Han legger til at da han nylig leste gjennom hele boken igjen, var det svært lite han ønsket å endre på, selv 15 år etter han skrev den.
– En professor i pedagogikk sa til meg; – Det er ikke en fagbok, men et politisk manifest. Det er også en grei beskrivelse for meg, selv om den ikke ble skrevet av politiske årsaker. Men på mange måter representerer den et paradigmeskifte i både pedagogikk og barneoppdragelse, generelt sett.
– Mitt barn skal ha coca cola til lunsj!
Feilslått barneoppdragelse
Juul påpeker at de fleste foreldres mål er å få kompetente barn som klarer seg godt i livet på alle måter. Men at man ikke kan si å ha lykkes så godt med dette, siden alkoholisme, pillemisbruk og bruk av psykiatriske tjenester øker. Barneoppdragelsen som ble gitt bare tiår tilbake, har vært feilslått, mener Juul.
– I det tidlige arbeidersamfunnet der lydige barn var det som var nødvendig , kan man til en viss grad si at man lyktes. Man fikk ungdom og voksne som ”fungerte” på industriens premisser. Ennå er de ”lydige barna” foretrukket, men de passer ikke inn i dagens samfunn og har det heller ikke bra.
Jesper Juul ønsker at foreldre slapper mer av og tenker mindre på ren barneoppdragelse. Han sier at mange tror barneoppdragelse er en ”sportsgren”, løsrevet fra andre faktorer. – Barneoppdragelsen og dens
resultater er en konsekvens av den samlede families atferd og trivsel, sier Juul.
Derfor mener han at foreldre må være flinkere til å se helheten i familielivet. Og gjøre mer på egne premisser.
– Foreldre bør tenke mindre på å oppdra, og mer på å være til stede. Har man to barn og er helt overarbeidet, med mindre dette er to spedbarn som krever veldig mye, gjør man for mye. Barna må også få oppleve hva de voksne liker å fylle tiden med! Barn trenger lederskap og foreldre som treffer beslutninger. Liker du å gå på fjellet – gå på fjellet! Og ta gjerne barnet med – uten store demokratiske forhandlinger. Barn trenger å lære hvordan livet leves som voksne.
– Vi bør ha litt mindre dårlig samvittighet om vi gjør litt husarbeid på ettermiddagen når de heller vil leke?
– Oh, yes! Barn krever masse oppmerksomhet – og det skal de få – men de kan klare seg med mye mindre enn de krever.
Utrolige historier fra barnehagen
– Barns hverdag mer begrenset enn noen gang
Vi foreldre bør slappe litt mer av, altså. Hva er så den største utfordringen for foreldre anno 2011, slik Jesper Juul ser det?
– Barn er friere i sjelen nå enn før. Samtidig er hverdagen deres mer fastlåst og begrenset enn noen gang. Norske barn tilbringer mange timer i ulike institusjoner daglig – og det blir få soner uten voksne, og barn trives ikke med dette. Foreldre kan oppleve at barnet er ”umulig” hjemme eller ”umulig” i barnehagen/skolen.
100 ting som har endret seg etter vi fikk barn
Jesper Juul peker på at foreldre ofte har førskolelærere som forbilder og forsøker å videreføre pedagogikken hjemme.
– Men barn klarer ikke mer enn 5 timer pedagogikk per dag! Utenom dette trenger de levende voksne som gjør ting de har lyst til selv, og som forholder seg langt mer spontant til barna sine.
Vil ha bedre barnehager
Juul mener det er en stor forskjell på de profesjonelles og foreldrenes tilnærming til barnet. Han karakteriserer pedagogikk som ”kjølig” og foreldres omsorg som ”varm”. Siden foreldre i dag for det meste er utearbeidende, blir det desto viktigere å gjøre oppholdsstedene så bra som mulig.
– ”Parkeringsplassene” må være store nok, ha nok voksne og gode nok voksne. Jeg har sett 1-og 2-åringer som er ensomme. Lyset har gått. Personalet klarer ikke gi barna det de trenger. Og det er samfunnet som må betale prisen om noen år.
Enig eller uenig med Jesper? Diskuter saken på forumet!
Jesper sier at han innser at det ikke er bare-bare når begge foreldrene er ute i arbeid. Kanskje burde foreldrene bli gitt muligheten til å være hjemme til barnet er 2,5 år, sier han. Han er overbevist om at pengene finnes.
– Dette ville særlig gitt fedre bedre kontakt med sine barn. Jeg vet at dette ville ha bedret deres livskvalitet. Selv var jeg hjemme – tilfeldigvis – de to første årene, og jeg mener det er det beste man kan gjøre, også for seg selv.
Han skynder seg å tilføye:
– Men å si at barn som er hjemme har det bedre enn barn som er i barnehagen, er for primitivt. Så enkelt er det ikke.
Les mer om: