Hei
Jeg er en dame på 30 år som er trebarnsmor. Jeg fant ut at jeg er gravid i slutten av august. Det var ikke planlagt. Mannen min vil at jeg skal ta abort og jeg bestilte time. Men da jeg lå i sengen innså jeg at hvis jeg tar abort kommer jeg til å miste meg selv i samme inngrep.
Jeg gikk derifra og sa fra at jeg ikke tok abort. Da sa mannen min; Jeg gidder ikke å hjelpe deg gjennom dette her. For min del kommer jeg alltid til å ha tre barn, ikke mer selv om denne kommer til verden også.
Siden da, har han nesten ikke vært hjemme lenger, og kommer hjem først etter at barna har lagt seg. Vi prater ikke sammen mer, vi lever hver for oss, jeg føler at dette er slutten. Er det virkelig slutten, eller er det noe man kan gjøre?
Slik svarer Jesper Juul:
Hei
Dette er en utrolig vanskelig situasjon som det egentlig bare finnes en vei ut av: at dere får profesjonell hjelp, og at din mann kan og vil jobbe med sine følelser i forhold til sviket han har opplevd fra din side.
Han uttaler seg bare som far, og man må jo håpe at han også vil se seg selv som partner og være solidarisk med det eksistensielle valget du tok da du reiste seg fra sykehussengen. Men det bør skje fort før det blir en iskald tone hjemme hos dere!
Hilsen Jesper Juul
