– Det er flere måter man kan kjøle ned nyfødte på når man skal gi slik behandling. Dette praktiseres ulikt på ulike steder i verden. I Norge bruker vi nedkjøling av hele kroppen til en kjernetemperatur på 33,5 grader i 72 timer. Vi tar på barnet en vest som det sirkulerer kaldt vann i. Temperaturen blir målt i endetarmen, og maskinen som styrer vanngjennomstrømningen i vesten kontrollerer at temperaturen er stabil. Denne behandlingen skal startes så raskt som mulig etter at barnet er født, og helst innen seks timer, sier Ragnhild Støen. Hun er seksjonsoverlege ved Nyfødt Intensiv på St. Olavs hospital i Trondheim, og har tidligere tatt doktorgrad med tema «mekanismer for hvordan blodstrøm og blodtrykk reguleres i tiden etter fødsel.»
Nedkjøling blir ikke utført på alle sykehus
I Norge innførte man slik behandling i 2007, men den blir ikke gitt på alle sykehus.
– Det anbefales både i nasjonale og internasjonale retningslinjer at slik behandling skal foregå sentralt, eller på universitetssykehus, men det foregår nok også noe på mindre sykehus. Vi vil helst at det skal sentraliseres, slik at vi kan få samlet kompetansen. Det er tross alt få som blir rammet av dette hvert år, sier Støen.
| Forskerne bak studien som ble omtalt av britiske Medical Research Council, påpekte at behandlingen ikke ga noen bivirkninger. Men underveis i behandlingen kan det oppstå komplikasjoner.
– Dette er alvorlig syke barn som kan få blant annet kramper, nyresvikt, og hjertesvikt som følge av selve oksygenmangelen under fødselen. Det anbefales at barna som blir nedkjølt, mottar både smertelindring og eventuelt sovemedisin. Dette får de fordi vi tror det er ubehagelig for dem å være kalde, og det er ikke ønskelig at de får stressreaksjoner som følge av nedkjølingen. Dermed vil de kanskje ha behov for pustehjelp. Selv om det ser ut til å være lite alvorlige bivirkninger av selve nedkjølingen, er dette en ny behandling, slik at det må overvåkes nøye for mulige sjeldne bivirkninger. Vi vet at barna kan få økt blødningstendens som følge av behandlingen, og det er ikke avklart enda om det er økt risiko for infeksjoner. Barna får lavere hjertefrekvens, men det er normalt ved lav kroppstemperatur. Men alt dette er forbigående, sier Støen |
Rammer 60-100 barn i året
I Norge er det hvert år ca. 60 000 barn som blir født. Av disse er det omtrent 60-100 barn som blir rammet av alvorlig surstoffmangel under fødselen. Støen forklarer at selve behandlingen er enkel å utføre, men at vurderingene knyttet til behandlingen, kan være vanskelige.
– Det kan være vanskelig å vurdere hvem som vil ha nytte av slik behandling. Hvert barn er forskjellig, og hvert tilfelle krever en vurdering i forhold til hva som er det beste alternativet. Det kreves en viss erfaring for å finne ut hvem som trenger behandlingen, og hva slags overvåkning og støttebehandling som er nødvendig underveis, sier Støen.
