Ønsker vi oss færre barn, eller venter vi for lenge?

Får vi de barna vi ønsker oss?

Det kan være et betimelig spørsmål å stille. For vi venter lenge med å få barn. Det er ingen hemmelighet at fruktbarheten synker med alderen, og dermed er gjerne sjansen for å få en stor familie redusert om man får førstemann like før eller etter 30-årsdagen.

I 2018 var gjennomsnittsalderen 29,5 år for mødre og 31,8 år for fedre da de fikk sitt første barn.

– Bare de to siste årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år, sier Andersen.

Samtidig som vi venter lenger med å få barn, trenger også flere hjelp til å bi gravide. Det kan være en tidkrevende og slitsom prosess å gå gjennom behandling i håp om å bli gravid, og resultatet kan altså bli at vi ikke får alle barna vi gjerne drømte om.

Færre får mange barn

Tidligere var det også flere som fikk flere enn to barn. Dermed trakk de også opp snittet. Nå får de aller fleste ett eller to barn. Ser man på kvinnene som i 2018 var 45 år og sannsynligvis ferdige med å få barn, var snittet 1,98 barn, og nesten 3 av 10 hadde tre eller flere barn.

Historisk sett har andelen som fikk tre, fire eller flere barn sunket kraftig. For eksempel fikk over halvparten tre eller flere barn i 1935. Etter hvert sank andelen som fikk fire eller flere barn, og nå har også andelen som får tre barn sunket mye.

Les også:

Fruktbarhet etter fødselen

Færre tvillinger, trillinger og firlinger

I 2018 var det 804 tvillingfødsler og 16 trillingfødsler. Det tilsvarer 1,51 prosent av alle fødslene, og er det laveste tallet siden 1994. Mulige årsaker kan være endrede rutiner ved assistert befruktning, som i en periode gjorde at antallet flerfødsler økte.

Fruktbarheten går også ned hos innvandrerkvinner

Lenge har innvandrerkvinner hjulpet til å holde samlet fruktbarhetstall høyt i Norge fordi det i andre kulturer har vært vanligere å få mange barn. I 2018 var samlet fruktbarhetstall for innvandrerkvinner 1,87 per kvinne. Selv om det er godt over landssnittet, er det likevel det laveste noen gang for innvandrerkvinner. Til sammenligning var samlet fruktbarhetstall for kvinner uten innvandrerbakgrunn i 2018 bare 1,50. For norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var fruktbarhetstallet 1,48.

De fleste nyfødte har ikke gifte foreldre

Tidligere var det vanlig at man giftet seg før man fikk barn. Det er en god stund siden andelen født av samboende eller enslige foreldre overtok førsteplassen. I 2018 var fordelingen slik: 42,4 prosent hadde gifte foreldre, 45,7 prosent hadde samboende foreldre, og 11,9 enslig mor eller far.

Så ønsker vi oss færre barn, eller venter vi for lenge?

Det sier statistikken ikke noe om. Kanskje er svaret begge deler – at vi både ønsker oss færre barn, og også venter så lenge at tanken på å få flere enn ett eller to barn hverken frister eller er mulig.

Det er ikke bare i Norge at fruktbarheten går ned. Det skjer i store deler av verden. Mange land ligger godt under det norske nivået, og mange av landene som har ligget skyhøyt over oss er også på vei ned. Fruktbarheten har for eksempel gått ned både i Afrika og Asia i tillegg til Europa.

En ting som er verdt å merke seg er at sædkvaliteten særlig hos vestlige menn har stupt de siste 30-40 årene. Det er naturlig å tenke seg at det kan være en sammenheng her.

Les også:

Det meste du trenger å vite om sædkvalitet

10 kjappe: Infertilitet og IVF

Det er vanskelig å prøve å bli gravid lenge

Kilde: Statistisk sentralbyrå