Av Janet Molde Hollund22170Sist oppdatert 18.02.15
Skjult kamera: Føde for løpende taksameter? Se jordmødres reaksjon på forslag til elektronisk journal som fortløpende viser prisen på fødselen.
I Norge tar vi det for gitt at vi har helsetjenester rundt svangerskap, fødsel og barsel er gratis. – Det er langt fra tilfelle i store deler av verden. Mange kvinner har ikke råd til en fødsel, sier leder i Den Norske Jordmorforening, Kirsten Jørgensen.
Redd Barna har i samarbeid med Jordmorforeningen laget en kampanje for å sette fokus på de store forskjellene mellom verdens fødende kvinner.
– Mange steder i verden dør kvinner og små barn fordi familiene ikke har råd til å betale for helsetjenester i forbindelse med graviditet og fødsel. Gjennom kampanjen ”En regning blir født” håper vi å minne folk i Norge på hvor heldige vi er som får gratis helsehjelp ved svangerskap og fødsel, og skape engasjement for at ingen burde betale for å føde, uansett hvor i verden de bor, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder for politikk og samfunn i Redd Barna
Testet ut nytt takstameter Med skjult kamera ble jordmødre ved Harstad sykehus bedt om å prøve ut et elektronisk fødselstakstameter.
– Alt som står på dette nettbrettet, har vi koder for – og registrer i forbindelse med en fødsel. Nå skulle tastaturet gjøre jobben lettere, og jordmødrene syntes det var spennende å teste ut den elektroniske journalen, sier hun.
Jørgensen laget en fødselshistorie som alt tok utgangspunkt i. – Dersom vi ser på bruk av epidural, og hvor lang tid denne fødselen tok, så er nok ikke summen så langt fra sannheten, sier hun.
Dette koster en gjennomsnittsfødsel i Norge I Norge regner man at en gjennomsnittsfødsel koster 35.000 kroner. – Da er det en helt vanlig fødsel uten noe ekstra. Dersom en for eksempel bruker epidural eller man må ha keisersnitt, blir det dyrere. Så jo mer komplikasjoner det blir under en fødsel, jo mer koster det. Lønnskostnader for personalet spiller også inn, særlig når fødselen tar lang tid, sier Jørgensen.
Hun er veldig stolt av kollegaene sine ved Harstad sykehus, som til tross for skjult kamera, ble med på stuntet. – I etterkant var det ingen som sa at de ikke ville være med likevel. De stilte seg helt bak kravene om gratis fødselshjelp til alle, sier hun.
Har halvert verdens fattigdom og dødelighet I år 2000 vedtok verdens ledere tusenårsmål, som skulle nås innen 2015. Blant annet handlet dette om å bekjempe fattigdom og å gi bedre utdannings- og helsetilbud. – Siden målene ble vedtatt for 13 år siden, har millioner av barns liv blitt bedre. Totalt sett har fattigdommen og barnedødeligheten blitt halvert, sier Fylkesnes.
I høst skal verdens ledere igjen samles for å sette nye mål som skal nås innen 2030. – Vi tenker et viktig mål er å sørge for at alle har tilgang til gode helsetjenester. Vi tror det viktig å starte med gravide og nyfødte for å nå dette ambisiøse målet, sier hun.
Spesielt viktig for Redd Barna i Norge er det å påvirke Erna Solbergs arbeid med de nye tusenårsmålene som skal vedtas på toppmøte i FN i september. – Å gi alle universell helsedekning kan fort bli bare ord. Derfor må Erna Solberg gå foran og ha trøkk på dette temaet, sier Fylkesnes.
Internasjonal dekning Redd Barna er så langt veldig fornøyde med responsen på kampanjen de har nå. – Vi har fått internasjonal dekning, og det største så langt er omtale i amerikanske Huffington Post, som har rundt 100 millioner lesere, sier hun.
Det er noen gjengangere for navn nummer to i dobbeltnavn – vi ser særlig Sofie, Marie, Louise, Johanne, Kristine, Elise, Emilie, Helene, Victoria, Elisabeth og...
