I et skuddår har året en ekstra dag, 29. februar. Dermed har året 366 dager i stedet for det vanlige, som er 365. Skuddår er hvert fjerde år – i alle fall nesten. Ifølge Store norske leksikon er det skuddår i år som er delelige på 4, og som ikke er delelige med 100 – med unntak for år som er delelige på 400. Følger man denne utregningen er altså ikke 1700, 1800, 1900, 2100 og 2200 skuddår.
2000, 2004, 2008, 2012, 2016, 2020, 2024, 2028, 2032, 2036, 2040, 2044, 2048, 2052, 2056, 2060, 2064, 2068, 2072, 2076, 2080, 2084, 2088, 2092 og 2096. Så hopper man over 2100, og får igjen skuddår i 2104.
Kilde: Store norske leksikon
Bursdag hvert fjerde år?
Litt flåsete sagt kan en 40-åring si «Dette er min 10. bursdag» hvis h*n er født 29. februar. Men det er selvfølgelig ikke sånn at man ikke blir ett år eldre selv om bursdagsdatoen ikke finnes hvert år. I dag er det ifølge Statistisk sentralbyrå 3648 mennesker i Norge som feirer bursdag, i tillegg til de som blir født i dag. De fleste av dem bor i Akershus kommune, og færrest i Telemark.
I årene uten 29. februar feirer de fleste bursdagen sin 28. februar eller 1. mars. Noen mener at de som kompensasjon for manglende riktig dag bør feire to dager til endes. Den logikken er det ikke noe å si på. Noen ganger kan datoen likevel by på trøbbel, som når man skal registrere fødselsdatoen sin. Mange steder er ikke 29. februar et mulig valg, så da må man altså «lyve» på fødselsdatoen, til og med i enkelte offentlige registre. Og hva skjer egentlig når et skuddårsbarn fyller 18 år? Får h*n alle rettighetene 28. februar eller 1. mars? For det året er det nemlig ikke skuddår.
Visste du forresten at rekorden i å få skuddårsbarn er norsk? Familien Henriksen fikk rekorden registrert i 1968. Da hadde Karin og Henry Henriksen fem barn, tre av dem skuddårsbarn – Heidi (født 1960), Olav (født 1964) og Leif-Martin (født i 1968). Familien klarte altså å få barn tre skuddår på rad!
