Stamceller i kroppen skiller seg fra andre celler; de kan formere seg og lage nytt vev, og de kan kurere en rekke sykdommer. Men ennå er det relativt få som benytter seg av muligheten. Helsedirektoratet uttaler at tapping og oppbevaring ikke er vitenskaplig dokumentert.
Eldre artikkel
Denne artikkelen ble skrevet i januar 2011.
Henger du ikke med? Heller ikke Vigdis Maurveg visste mye om stamcellelagring for bare noen år tilbake. I dag reiser hun rundt på Østlandet og tapper navlestrengsblod fra helt nyfødte babyer.
– Jeg visste lite om denne muligheten før jeg så stilling-ledig-annonsen hos Cryo-Save. Men jeg syntes det hørtes så spennende ut, at jeg valgte å ta spranget og forlot det tradisjonelle jordmoryrket.
Lovendring i 2003, men Norge ligger etter resten av Europa Bak seg hadde hun 15 år som jordmor på fødeavdeling og med svangerskapskontroller. Nå har hun tappet navlestrengsblod i seks år. Den senere tiden har man funnet ut at stamceller fra selve vevet i navlestrengen er like verdifulle som stamceller fra navlestrengblodet. Cryo- Save, der Vigdis jobber, lagrer derfor stamceller fra begge deler.
Ennå er det relativt få i Norge som ber om å få lagret stamceller, sammenlignet med andre europeiske land. Fram til 2003 måtte man også søke helseministeren om man ønsket en stamcellelagring.
Helsedirektoratet på sin side mener at tapping og oppbevaring av navlestrengsblod til eget bruk ikke er vitenskapelig dokumentert, og opplyser at dette er bakgrunnen for at dette ikke er en tjeneste det offentlige helsevesenet prioriterer å dekke. Les mer om Helsediektoratets begrunnelse.
– Med lovendringen i 2003 kan gravide fritt velge om dette er noe de ønsker å gjøre, da det er fastslått at den gravide har bestemmelsesrett over eget biologisk materiale. Helseministeren oppfordret i 2005 alle fødeavdelinger til å legge forholdene til rette for dette for dem som ønsker det.
Den tidligere jordmoren sier at selv etter lovendringen har det vært tøffe tak. Tilbudet om å lagre stamceller har opp gjennom årene skapt kontrovers. Hun mener mye skyldes for lite kunnskap.
– Skeptikerne hadde lite kunnskap, noen misforsto og blandet sammen begrepene, og mange fikk inntrykk av at det var noe etisk suspekt. Men dette er jo nettopp et alternativ til fosterstamceller, som vi tar avstand fra å bruke – både fordi bruken av disse stamcellene alltid vil være etisk diskutabel, og fordi de så langt egner seg best til forskning. Stamceller fra navlestrengen/navlestrengsblod har dessuten bevart mange av de gode kvalitetene fra fosterlivet og er de beste cellene til bruk i behandling, understreker Maurveg.
70 sykdommer behandles med stamceller per i dagDen største fordelen med egne stamceller er at man slipper risikoen for alvorlige avstøtningsreaksjoner, og hvis behovet oppstår, slipper man å vente på å finne en egnet giver med forlikelig vevstype; cellene er umiddelbart tilgjengelige. Noen ganger foretrekker man å bruke søskens stamceller.
– Mer enn 70 ulike sykdommer behandles med stamceller i dag. 57 prosent av alle stamcelletransplantasjoner i verden kommer nå fra egne stamceller (Medscape Medical News, april 2010). Tar man med ”nær familie” er tallet nesten 80 prosent. Bruk av donerte stamceller er blitt mindre vanlig i Europa og Amerika, mens det er mer utbredt i bl.a. Asia.
Hun forteller at noen av dem som velger å lagre stamceller er foreldre til et sykt barn. Disse er likevel i mindretall – de fleste som velger lagring gjør det som en trygghet, i tilfelle barnet/barna skulle bli rammet av sykdom i framtiden.Å lagre stamceller vil likevel aldri være noen garanti for å bli frisk om sykdom oppstår. Av og til brukes stamceller for å forlenge livet, eller som støttebehandling ved kreftdiagnoser.
– Men ved alvorlig sykdom, kan det være en unik behandling. Alvorlige diagnoser har ofte død som alternativ. En stamcelletransplantasjon kan være livreddende behandling. Stamceller brukes også i stadig større grad til å dyrke nytt, friskt vev til kroppen der hvor det har oppstått skader som følge av sykdom eller traumer. Genterapi med bruk av fortrinnsvis egne stamceller kommer også mer etter hvert. Det drives i dag forsøksvis behandling på en rekke felter, b.a. MS, cerebral parese og diabetes.
– En økonomisk prioriteringssak– Men det er kostbart?– Det blir en prioriteringssak. I snitt koster det 1000 kroner i året i 20 år, deretter rundt 350 kroner i året.
– Hvordan foregår selve prøvetakningen?– Er det ved en fødsel på Østlandet, ringer foreldrene tidlig i fødselen, og jeg er klar til å komme inn og tappe navlestrengsblodet rett etter barnet er kommet ut. Aller helst før morkaken er kommet ut, og helst innen 15 minutter etter barnet er ute. Foreløpig er jeg alene, og må være parat 24 timer i døgnet. Jeg har imidlertid en back-up som sikkerhet dersom det skulle bli nødvendig. Andre steder i landet er det jordmor som tar imot barnet, som utfører prosedyren ved hjelp av våre instruksjoner – med meg tilgjengelig på telefon, hvis det er behov. Det er ingen komplisert prosedyre, så det går fint. Noen sykehus vil informeres på forhånd, mens andre tar dette ”på strak arm” når man kommer inn for å føde. Foreldrene har selv med seg blodtappingsutstyr og instruksjoner de har mottatt fra oss.
– Og hvordan foregår det rent praktisk om man en dag trenger de lagrede stamcellene?– Da tar behandlende lege kontakt med oss, og cellene blir sendt nedfryst. Når man bruker lagrede stamceller fra navlestrengsblod, trengs bare rundt en tidel av mengden, sammenlignet med stamceller fra benmarg. Posen med konsentratet av stamceller fra navlestrengsblod er ikke større enn at den får plass i en liten eske, bare litt større enn en kortholder!
– Halvparten av foreldrene som velger lagring er selv helsepersonellMaurveg sier at få gravide i Norge får vite om muligheten, og at ordningen er kommet mye lenger i andre deler av Europa – spesielt i Sør-og Øst-Europa.– Det er lite informasjon om muligheten, siden dette ikke tilbys av det offentlige. Samtidig ser vi at halvparten av våre klienter selv er helsepersonell. De som vet om dette, benytter seg ofte av det. Foreldre av utenlandsk opprinnelse er også klart overrepresentert, da de kommer fra land hvor dette er vanligere enn i Norge. Jeg mener alle kommende foreldre burde ha muligheten til å vurdere et slikt tilbud. Slik det er nå, er det de som har mye kunnskap som etterspør slik lagring.
Hva er så spesielt med stamceller?Stamceller er forskjellige fra modne, spesialiserte celler: De har en unik evne til både å dele seg og til å skape nytt vev.
Men hvorfor akkurat de fra navlestreng og navlestrengsblod?Stamceller hentet fra disse kildene er kjent for å ha en større evne enn eldre stamceller til å produsere forskjellige typer menneskelig vev. Jo yngre cellene er, desto bedre kvalitet har de. Oppdagelsen gjorde at man har utviklet behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer ved hjelp av stamceller fra navlestreng/navlestrengsblod. Siden de har ligget beskyttet i livmoren, er de også mindre forurenset og påvirket av sykdom. Dessuten tolereres disse cellene bedre, dersom de skal doneres til en annen person.Et annet aspekt som trekkes fram, er at ved uttaking av stamceller fra navlestrengen trengs ikke et operativt inngrep. Tapping av navlestrengsblod er en ukomplisert, ufarlig, smertefri og lite ressurskrevende prosedyre.
Hva kan behandles?Mer enn 70 ulike sykdommer behandles ved hjelp av stamceller per i dag. Dette er en stor andel kreftsykdommer, stoffskiftesykdommer, immunsvikt/ bindevevssykdommer, alvorlige blod/lymfesykdommer og flere andre. Det drives i tillegg utprøvende behandling av bla. diabetes, skader etter infarkt/hjerneblødning, cerebral parese og MS.
Hvorfor lagre stamceller – er ikke benmarg like bra?Benmarg inneholder også stamceller. Bakgrunnen for at navlestrengsstamceller blir sett på som bedre, er at de er unge, og ikke eldes sammen med resten av kroppen. Stamceller i kroppen vil også kunne bli påvirket av sykdommer, forurensning, kjemikalier etc . Navlestrengsblod inneholder også flere typer stamceller, og i navlestrengen finner man den største konsentrasjonen av de verdifulle cellene.
