Tunge barn – kun foreldrenes ansvar?

I 1985 var fem prosent av befolkningen i Norge klassifisert som overvektige. I dag er tallet 25 prosent, og mye tyder på at vi er i ferd med å utvikle en fedmeepedemi.

Og  det er ikke bare vi voksne som får pila på vekta til å peke i en stadig videre vinkel. Overvekt blant barn og unge har økt de siste 20-30 årene. Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 17 prosent av landets tredjeklassinger er overvektige. Det er ikke valpefett – overvektige barn har større sjanse for å bli overvektige som voksne.

Overvekt i ungdomsårene øker også risikoen for å dø av en rekke sykdommer i voksen alder; sykdommer i hormonsystemet, ernærings- og stoffskiftesykdommer, hjerte-karsykdommer, tykktarmskreft og åndedrettssykdommer. Det var også flere tilfeller av plutselig død i denne gruppen, viser en studie fra FHI.

Master i fedme

De tunge unge sliter også sosialt. Problemstillingen er velkjent i Landsforeningen for overvektige (LFO), som sier dette om barn og overvekt:

-Mange av våre medlemmer har vært overvektige siden barndommen og vet hva det vil si. Liten selvtillit, skyldfølelse, mobbing og utestengning fra lek og sport kan sette varige spor. 

LFO mener også at helsepersonell, trygdekontor og skoler har liten forståelse for problemet. Like fullt er overvekt er i ferd med å bli et så stort helseproblem her i landet, at det høsten 2011 startes opp et masterstudium i fedme ved NTNU i Trondheim. Tilsvarende tilbud finnes allerede ved universisteter i blant annet Canada, USA og Storbrittania.

Men å snakke om det…

…nei, det er ikke så greit. “Man HAR ikke fedme, man ER feit”, slo trimdronning Kari Jaquesson fast på bloggen sin i fjor høst. Det ble selvsagt lurveleven – vekt er et ømtållig tema. For hva med alle som er overvektige på grunn av stoffskifteproblemer eller sykdommer av ulike slag? Hva med de som spiser sunt og er i bevegelse, men likevel er overvektige?

Jaquesson tar til orde for å kalle en spade for en spade. Hun poengterer at fedme ikke er et virus eller infeksjon, men et speilbilde av en livsstil. En livsstil det kan være vanskelig å snu for en enkeltperson.

For selv om mange barn driver med sport, rører de seg mindre enn før. Foreldre kjører dem i større grad til ulike aktiviteter, og tv-titting og dataspill er en populær fritidsaktivitet. Brus og søte drikker bidrar til at mange barn har et høyere sukkerinntak enn det som er anbefalt. Døgnåpne butikker og spisesteder gjør også at det er lettere å få tak i hurtigmat og snacks om man er “sugen på noe kvess».

Feit = usunt kosthold?

-Det er svært vanlig at folk bare antar at feite folk automatisk overforer ungene sine med dritt. Min erfaring er tvert imot, kommenterer “Labambie” på Babyverdens forum.

-Jeg er selv kraftig overvektig, og har tatt valget om å ta en slankeoperasjon. Jeg er selvsagt livredd for at jenta mi skal bli som meg. Hun har genene, det er det ingen tvil om. Hun får aldri søtt, bortsett fra når det er selskaper. Ikke noe fast lørdagsgodt, ikke drops, kjeks eller diverse andre søte ting jeg vet andre barn kan få daglig. Jeg er redd for at folk skal tro jeg at stapper i henne drittmat fordi jeg selv er feit. Det er jo tydelig at de fleste mener at feite mennesker bare ligger på sofaen å propper i seg dritt, forteller hun.

Sammen har de vært på McDonald eller Burger King fire-fem ganger.

-Det var fælt. Man føler blikkene.

“Bondekone” har tilsvarende opplevelse:

-Det som er mest vondt, er at en ofte blir sett ned på av andre foreldre. De mener at vi som overvektige foreldre er skyld i at barna er «store», og at vi bare putter i ungene «drittmat», noe som i mange tilfeller ikke stemmer i det hele tatt. Blant mine venner er det vi som spiser mest sunt. De vi kjenner som sliter med overvekt i familien, er også veldig nøye med mat.

“Jenta di er feit”

Å ta opp et annet barns overvekt er en terskel vi helst ikke tråkker over – det oppleves som veldig personlig. Flere i diskusjonsforumet påpeker at det må være helsestasjonens oppgave.

-Jeg forstår godt at folk blir lei seg eller går i forsvar om de konfronteres med barnas overvekt, sier “Labambie”.

-Man vil jo ikke dette! Det blir jo samme reaksjon som om noen sier at man er en dårlig mor, for det er den følelsen man får. At man hele tiden må forsvare og forklare at det faktisk ikke er tilfelle. Min datter er tre år, og lever så tett opp til brød og vann som det er mulig i 2011. Samtidig ser jeg, når vi er på besøk hos andre med barn på samme alder, at de får søtt både titt og ofte. De er normalvektige eller små barn. Så ja, dette er noe jeg både føler på og tenker MYE på, forteller hun.

Oppfølging

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler ikke behandling av fedme hos barn under tre år. Barn mellom tre og ni anbefales tilbud om oppfølging hvis minst en av foreldrene er overvektige.

Barn skal heller ikke slankes, med mindre en lege begrunner det medisinsk. Diett hos barn kan forstyrre utviklingen, og føre til mangelsykdommer.

Trimdronning Kari Jaquesson mener nødvendig grep mot overvekt må gjøres i barnehagen og skolen, gjennom å legge til rette for mer fysisk aktivitet og flere næringsrike måltider i løpet dagen.

– Siden barna er i barnehage og skole fra de er ett til 18, har man en fantastisk mulighet til å hjelpe dem med bedre vaner. En god del foreldre har ikke ork eller kunnskaper til å gi barna den livsstilen de ønsker barna skal ha, sier hun til VG.