Nyheter– Viktigere enn på lenge å markere kvinnedagen

– Viktigere enn på lenge å markere kvinnedagen

Lederen for den norske jordmorforeningen mener kvinnedagen er viktigere i år enn på lenge. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 524 Sist oppdatert 08.03.18
– Vi tror vi er kommet langt med kvinnesaken, men kanskje er vi ikke det likevel. Det er mye igjen i kjempe for - kvinner verdi og rettigheter, sier Kirsten Jørgensen, leder av Den norske jordmorforening. I ettermiddag går hun i tog i Stavanger, blant annet mot kortere liggetid etter fødsel.
Kirsten Jørgensen, leder i Den norske jordmorforening
Kirsten Jørgensen, leder i Den norske jordmorforening

Babyverden har besøk av lederen for Den norske jordmorforeningen i dag, 8. mars. En dag Jørgensen mener alltid har vært viktig, men som likevel er ekstra viktig nå.

– Vi er inne i en tid med mye uro, og historisk sett gjør utrolige tider at flere engasjerer seg. Med vind i ryggen fra Me too-kampanjen ser vi at særlig mange av kvinnene født på 90-tallet nå engasjerer seg for kvinners rettigheter, sier Jørgensen.

Selv har hun jobbet for kvinners rettigheter i flere tiår. Hun forteller at hun på 1970-tallet gikk i tog for selvbestemt abort. En sak som kom opp igjen for få år siden da leger ville kunne reservere seg mot å måtte henvise kvinner som ønsket selvbestemt abort.

Jørgensen gleder seg over at kvinnedagen igjen får økt oppmerksomhet – både av kvinnene selv, men også media og samfunnet for øvrig.

– De som vokser opp nå opplever at de blir hørt. Men de har også mye å kjempe for. Ved dårligere tider forsvinner noe av tilbudet, og man må stå mer på kravene for å få det man synes man fortjener. Som for eksempel lengre liggetid på barsel, sier Jørgensen.

Hun poengterer at det ofte er kvinner som blir mest lidende ved nedgangstider, men at det også skaper engasjement.

Kvinnekamp og #metoo

Det siste året har vært spesielt med tanke på fokus på kvinners rettigheter. Mye på grunn av Me Too-kampanjen. Kvinnesak har i større grad blitt noe man er felles om på verdensbasis.

– Jeg tenker vi er ved et veiskille nå. At det blir mer fokus på kvinners rettigheter. Og Me Too setter viktig fokus på seksuell trakassering av kvinner – både i vesten, men også i fattige land, sier Jørgensen.

Trenden med at kvinner sier «Dette finner jeg meg ikke i» liker Jørgensen, og mener den er viktig.

– Gamle holdninger ti kvinner aksepteres ikke lenger. Kvinners verdi blir anerkjent, og når man er mange om noe, er det flere som tør å si ifra. Dermed blir det så stort at det blir satt på agendaen, sier Jørgensen.

Hvorfor får vi færre barn?

Tidligere denne uken skrev vi at fruktbarheten i Norge er rekordlav. Det tror Jørgensen i stor grad skyldes økonomi.

- Fruktbarheten er på topp når kvinnene er i 20-årene, men da er veldig mange kvinner i utdanning og har ikke råd til å få barn. Dermed venter de til de er i 30-årene og har råd. Men vi vet at rundt 10 prosent av kvinner på denne alderen sliter med å bli gravide. Dermed må de kanskje ha hjelp. Og ikke alle får de barna de ønsker seg, sier Jørgensen.

Hun ønsker å legge bedre til rette for økonomiske stønadsordninger når kvinner får barn mens de er under utdanning. Men hun mener at problemet også er større enn som så.

- Det er dyrt å bo, og det er dyrt å få barn. Mange har nok ikke råd til å få mer enn to barn. Og hva sier det om samfunnet vårt? spør hun.

Jørgensen sier at kvinner med toppjobber også opplever at de havner i en skvis når de får barn. For det legges ikke til rette.

- Det er også bekymringsfullt at det å få mange barn ikke er status i Europa nå. I Italia er fruktbarheten lavest i Europa, og der ser man ned på dem som har mange barn - å ha ett eller ingen barn betyr at man har kontroll på livene sine, sier hun.


Langt igjen før kvinner er likestilt med menn i jobbsammenheng

I dag tar både kvinner og menn lang utdanning, og kvinner er overrepresentert i særlig lange utdannelser som medisin og jus. Likevel tjener kvinner fortsatt 13 prosent mindre enn menn i samme stilling. Og langt flere kvinner enn menn tilbys små deltidsstillinger.

- Ta for eksempel jordmoryrket. Fem års utdannelse, og så tilbys man 20 til 30 prosent stilling i svangerskapsomsorgen eller på sykehus. Hvilke ingeniører får tilbud om så små stillinger? Hvilke menn får tilbud om så små stillinger? Spør Jørgensen.

Til kamp mot skjønnhetstyranniet

Jørgensen synes også det er verdt å kjempe for kvinnekroppen. Og at den kan få være som den er fra naturens side.

- Idealet i dag er at kvinnekroppen skal se lik ut gjennom hele livet. Men det er jo ikke slik det er i virkeligheten. Kvinnekroppen må få lov til å endre seg gjennom svangerskap, fødsler og alder, sier hun.

Hennes inntrykk er at mage unge kvinner føler seg presset til å endre ganske dramatisk på utseendet sitt.

- Intimkirurgi uten medisinsk grunn er blitt vanligere. Hva gjør det med selvbildet til unge kvinner som føler de må legge seg under kniven for å se "normale" ut? spør Jørgensen.


Flere merkedager i løpet av året

Jordmorforeningen arrangerer et løp 5. mai hvert år - på selve jordmordagen. Løpet har fått navnet "Løp for livet", og i år er temaet "Utdanning for livet". Målet er å samle inn penger for å sikre flere kvinner i Afghanistan rett til utdanning.

- Utdanning er nøkkelen til økt likestilling. I år fyller jordmorutdanningen i Norge 200 år, og Jordmorforeningen fyller 110 år. Begge deler har vært viktig i norsk kvinnekamp. Da jordmorutdanningen kom kunne endelig kvinner selv få jobber og forsørge seg selv. Og Jordmorforeningen var en av de første fagforeningene som jobbet for kvinners rettigheter. Dette var før kvinner hadde stemmerett i Norge, så det var mange modige kvinner som gjorde viktig arbeid, sier Jørgensen.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: