Lavere makspris i barnehage
Lavere makspris vil gjelde fra 1. august 2022. Maksprisen skal ned til 2005-nivå, hvilket ifølge Nettavisen betyr en reduksjon fra 3315 kroner til 3050 kroner i måneden. Familier med ett barn i barnehagen vil spare 2900 kroner i året på dette. For familier med to barn blir den årlige innsparingen 4900 kroner.
Regjeringen vil bruke 311 millioner kroner i 2022, og 690 millioner i 2023, på å gjøre barnehagene billigere for småbarnsforeldre.
Styrke barnehagene med flere barnehagelærere
Samtidig foreslår den nye regjeringen å styrke kommunene med 2 milliarder kroner utover de 1,6 milliardene som Solberg-regjeringen foreslo. Det vil gi kommunene penger til både bemanning, økt kompetanse og kvalitet i barnehagen. Regjeringen viderefører forslaget om 100 millioner kroner til kommunene for å øke tallet på barnehagelærere.
– Dyktige ansatte med god kompetanse er nøkkelen til å få gode barnehager for alle barn. Med denne satsingen er vi et viktig skritt nærmere regjeringens mål om at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere og øke andelen fagarbeidere til 25 prosent, seier Brenna.
Kontantstøtten
Regjeringen vil også på sikt endre kontantstøtten slik at flere av de yngste får gå i barnehagen, og forbedre moderasjonsordningene for familier med lav inntekt.
Barnevern: styrke institusjonsbarnevern, fase ut kommersielle aktører
Regjeringen foreslår 100 millioner kroner til å styrke og omstille institusjonstilbudet i barnevernet neste år. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ønsker å øke bruken av offentlige og ideelle leverandører innenfor barnevernet.
– Hurdalsplattformen er tydelig på at regjeringen ønsker å fase ut kommersielle aktører innenfor barnevernet. Det gjelder særlig der bruken av de private er preget av konkurranseutsetting og anbud, slik som i institusjonsbarnevernet. Det vi gjør nå, er et tydelig signal om hvor vi vil, og jeg har høye ambisjoner for institusjonsbarnevernet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Mer til ressurskrevende tjenester
Regjeringen foreslår å reversere Solberg-regjeringens foreslåtte kutt på 300 millioner kroner i tilskuddet til ressurskrevende tjenester. − Dette vil styrke økonomien i kommunene og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til innbyggere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
Reduksjon i elavgift
Regjeringen foreslår å redusere elavgiften. Det innføres en egen, lavere avgiftssats i vintermånedene som er 8 øre per kWh lavere enn i 2021 (prisjustert). For april–desember reduseres avgiften med 1,5 øre per kWh. – De høye strømprisene den siste tiden gjør det krevende for mange Det har regjeringa lyttet til. Lavere avgift i januar–mars vil redusere strømregningen i vintermånedene, når den normalt er høyest, sier finansministeren.
Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk, gitt at hele reduksjonen kommer forbrukerne til gode.
2 milliarder mer til Husbanken for å få flere inn på boligmarkedet
Folk skal ha mulighet til å leve gode liv uansett hvor de bor. − I budsjettet foreslår vi å styrke Husbanken slik at flere familier kommer seg inn på boligmarkedet. Vi vil også satse på flere utleieboliger og bidra til et mer variert botilbud for vanskeligstilte, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
Dropper nasjonal utrulling av fritidskort
Regjeringa foreslår å ikke sette i gang en nasjonal ordning med fritidskort, og å avslutte prøveprosjektet som planlagt 1. juli 2022. Arbeidet for å gjøre fritidsaktiviteter tilgjengelige for alle barn holder fram, men regjeringen vil prioritere andre tiltak.
