BabyAmmingHvordan kombinere amming og jobb?

Hvordan kombinere amming og jobb?

Av Maren Eriksen 943 Sist oppdatert 26.04.24
Babyen trenger fortsatt å ammes mange ganger i døgnet, men permisjonstiden er over for mor. Hva gjør du da? Har du rett på ammefri? Skal du pumpe deg i arbeidstiden? Vil du miste melken? Vi har spurt en ernæringsfysiolog i Helsedirektoratet.

– Vi vet at det kan være krevende å kombinere amming og jobb, særlig når permisjonen til mor er så kort, sier Gry Hay i Helsedirektoratet. Hun er spesialrådgiver, ernæringsfysiolog og har en doktorgrad i spedbarnsernæring.

Anbefalingene fra Helsedirektoratet er å fullamme i seks måneder, og så gradvis introdusere fast føde. Det anbefales å amme hele det første året, og gjerne godt inn i det andre. Anbefalingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er å amme i to år og gjerne lengre.

– Først når babyen er rundt 8 måneder gammel utgjør fast føde en vesentlig del av næringen barnet får i seg. Morsmelk vil fortsatt være den viktigste næringen fram til barnet er ett år, sier Hay.

Permisjonstiden legger opp til tidligere ammeslutt

Om mor bare tar mødrekvoten og velger 100 prosent dekningsgrad, vil et barn født til termin bare være 15 uker gammelt, eller litt over 3 ½ måned gammelt, når mor skal tilbake i jobb. Velger hun 80 prosent dekningsgrad er barnet 19 uker, eller 4 ½ måned gammelt. De fleste velger å la mor ta store deler av, eller hele, fellesperioden på 16/18 uker. Babyen vil da maks være 31 eller 37 uker gammel, altså mellom 7 ½ og 9 måneder gammel, når mor går tilbake i jobb.

– For å kunne følge anbefalingene våre, bør mor være hjemme med barnet i minst 8 måneder. Slik det er nå, opplever nok mange kvinner at de ikke får ammet så mye eller så lenge de ønsker, sier Hay.

Vi er ikke lenger verdensmestre i amming

Det er lenge siden norske kvinner var på verdenstoppen i amming. Faktisk blir mennesker i land vi gjerne sammenligner oss med ofte, overrasket over hvor lite vi faktisk ammer.

En landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge i 2018 og 2019 viste at 81 prosent av babyer ble fullammet ved 4 ukers alder, men at andelen sank raskt.

Fullamming:
4 ukers alder: 81 prosent
4 måneders alder: 39 prosent
5 1/2 måneders alder: 5 prosent

Altså var det veldig få som fortsatt fullammet omtrent ved tidspunktet som anbefales å fullamme til.

Ser vi på barn over 6 måneder som ble ammet noe, ser det slik ut:

Amming i tillegg til fast føde:
7 måneders alder: 72 prosent
9 måneders alder: 63 prosent
12 måneders alder: 48 prosent

Til sammenligning var andelen langt høyere blant annet i Canada. Der ammet 91 prosent av mødrene i starten, og hele 35 prosent fullammet i seks måneder.

– Det viser at det ikke er fysiologi som ligger bak. Man kan fint klare å fullamme i seks måneder. Årsaken til at det er så stort sprik mellom Norge og Canada er nok at det er tydelig enighet mellom ulike grupper av helsepersonell i hvor lenge man anbefaler fullamming i Canada. I Norge har argumenter om allergiforebygging og spisetrening fått mye oppmerksomhet, slik at rådet vårt om fullamming i seks måneder ikke blir fulgt, sier Hay.

Internasjonalt er målet at 50 prosent av alle barn fullammes til seks måneders alder innen 2025, og 70 prosent innen 2030. I mange land har andelen gått opp de senere årene, men i Norge har det gått motsatt vei.

Hay legger til at det i flere afrikanske land er over 90 prosent av barna som fullammes i seks måneder.

Kilder: Folkehelseinstituttets undersøkelse om spedbarns kosthold ved 6 måneder og 12 måneder og Public Health Infobase of Canada

Hva om du må tilbake i jobb før barnet spiser nok fast føde?

Det store spørsmålet mange stiller seg når det nærmer seg jobbstart, er om barnet vil få i seg nok fast føde til at det klarer seg mens mor er på jobb.

– Her spiller flere elementer inn, særlig barnets alder. En baby på 7 måneder trenger å ammes mange ganger i døgnet, og spiser en betydelig mengde morsmelk. Hvis du går lenge uten å amme eller pumpe, vil melkeproduksjonen gå ned. Derfor vil det være en løsning å ta pause i arbeidstiden for å amme eller pumpe for å opprettholde produksjonen, sier Hay.

Hun forteller at mange også tyr til morsmelkerstatning og/eller introduserer fast føde før 6 måneder for å sikre at barnet får i seg nok mat når mor skal tilbake i jobb.

Du har rett på ammefri

Retten til fri for å amme babyen din er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Du kan altså med loven i hånd kreve å få tilrettelagt for amming eller pumping i arbeidstiden. (Se lovteksten i egen boks under). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjøre denne rettigheten mer kjent og brukt både blant arbeidstakere og arbeidsgivere.

– Du har rett på ulønnet ammefri så lenge du trenger, og lønnet i inntil én time hver dag om barnet er under ett år. Noen har mer enn en time lønnet, og noen har også ammefri med lønn i andre leveår i egne tariffavtaler. Gjør deg gjerne kjent med regelverket ved din arbeidsplass, råder Hay.

Ammefri skal brukes til amming eller pumping. Ammehjelpen har utfyllende informasjon om ammefri

§ 12-8. Ammefri

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Kilde: Arbeidsmiljøloven


Hvordan bruke ammefri?

Det er flere måter å bruke ammefri på. Noen velger å jobbe kortere dager for å korte ned på avstanden mellom amming på morgen og ettermiddag, andre pumper seg i løpet av dagen sånn at barnet kan få melken neste dag eller senere mens mor er på jobb.

– Ammefri kommer i tillegg til lunsjpauser og andre pauser du ellers har krav på. Det krever jo at du har et sted å pumpe deg, kjøleskap til å oppbevare melken i og en løsning for oppbevaring på vei hjem om du har lang reisevei. Det er ikke veldig enkelt, men mange får det til, sier Hay.

Bor man nærme arbeidsstedet kan far/medmor komme med babyen til arbeidsstedet når han/hun er i persmisjon, eller man kan gå hjem i arbeidstiden for å amme.

– Det er lurt å snakke om slike ting med arbeidsgiver i god tid, og gå inn i samtalen med utgangspunkt i hvordan man kan finne en grei løsning for alle parter, sier Hay.


Hjemmekontor en god løsning?

Ikke alle kan ha hjemmekontor, men de som kan ha det, kan kanskje be om det den første tiden etter permisjonsslutt.

– Økt bruk av hjemmekontor er en av de få positive tingene som kom ut av korona-pandemien. Kan man jobbe hjemmefra, vil jo ammefri være enkelt å få til i løpet av dagen, særlig i perioden hvor partneren er hjemme i permisjon med barnet. Bor man i nærheten av barnehagen barnet har begynt i, går det kanskje også an å hente barnet hjem for å amme, eller amme i barnehagen, sier Hay.

Hva bør du tenke på hvis du skal pumpe?

I tillegg til at du bør ha tilgang til kjøleskap og eventuell kjølebag til transport hjem, trenger du en pumpe eller å kunne håndmelke deg. Du trenger også noe å oppbevare melken i, gjerne egne poser eller kopper ment til oppbevaring av morsmelk. I tillegg må barnet kunne få i seg den utpumpede melken.

– Barnet bør vennes til kopp eller flaske i god tid før mor skal begynne i jobb igjen, sier Hay.

Oppbevaring av utpumpet morsmelk

Fersk utpumpet morsmelk skal kjøles umiddelbart ned under rennende kaldt vann før den settes i kjøleskapet. Morsmelken kan lagres i inntil 4 døgn innerst i kjøleskapet ved maksimum 4 grader. Bruk rene beholdere. Morsmelk som skal fryses ned, må først avkjøles. Frys morsmelk ved – 18 grader, helst i porsjonspakninger. Det er også mulig å fryse mindre mengder oppå annen frossen morsmelk for å oppnå en porsjon. Dypfryst morsmelk holder seg i inntil seks måneder i dypfryser. Husk å merke pakningen med dato.

Opptining av morsmelk bør skje i kjøleskap. Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad ved maksimum 40 grader. Hvis temperaturen blir høyere, ødelegges viktige immunstoffer. Melken skal være håndvarm når du gir den til barnet, det vil si 37 grader. Drypp en dråpe på håndbaken for å kjenne etter. Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.

Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses på nytt. Oppvarmet morsmelk som ikke brukes, må kastes.

Kilde: Spedbarnsboken


Hva med partneren som er hjemme i permisjon?

En baby som helst vil ha morsmelken rett fra kilden, men som må ta til takke med flaske eller kopp. Og en pupp, som representerer så mye mer enn bare morsmelk, er ikke tilgjengelig døgnet rundt lenger. Det er ikke bare-bare å overta permisjonen helt plutselig.

– Amming er jo både mat, trøst, kos og tilknytning. Den kan være vanskelig å erstatte – i hvert fall om det er flere behov som skal dekkes på én gang. Men på den andre siden får jo far eller medmor en god anledning til å styrke sin tilknytning til barnet, og det er jo flott, sier Hay.


Amme på natten etter jobbstart?

Ofte er det amming på natten som droppes først, gjerne i håp om at barnet skal sove natten gjennom. Men ved lengre opphold på dagen, kan nattamming være gunstig for å opprettholde produksjonen og for å sørge for at babyen får i seg nok mat.

– Når barnet er 6-7 måneder gammelt utgjør nattamming fortsatt en vesentlig del av melken barnet får i seg i løpet av døgnet. Det er bra om man fortsatt klarer å nattamme en stund. Fast føde som grøt og middag er fint, men siden morsmelk er den viktigste maten hele det første leveåret, trenger barnet å få i seg nok melk, sier Hay.

Mange synes kanskje det er enklere å gi grøt, fast føde eller morsmelkerstatning.

– Men om man går lenge mellom hver gang man ammer, blir melken stående i brystet og kroppen får signal om at produksjonen kan gå ned. Dessuten kan barn som får melk på flaske være mindre interessert i å jobbe for melken når det dier, og man kan ende med å slutte å amme tidligere enn man gjerne ønsket, sier Hay.

Hvis man skal amme på natten, må man fortsatt sørge for å få nok søvn. Det kan være en utfordring.

– Da må man gjerne legge seg tidligere på kvelden, samsove på en trygg måte hvor nattammingen stjeler minst mulig søvn, eller legge inn en hvil i arbeidsdagen. Noen har et hvilerom hvor man i forbindelse med ammefri kanskje kunne tatt seg en kort hvil også, og heller jobbet tiden inn igjen hjemmefra på kvelden, sier Hay.


Ulønnet permisjon, redusert stilling på jobb eller kortere ammetid?

Ofte ender man i en skvis mellom ulike behov. Skal babyen ammes så mye og lenge den trenger? Skal mor sikre egen karriere og sosialt liv på jobb? Skal man få hverdagen til å gå opp så smidig som mulig? I praksis ender ofte kvinner med å gjøre justeringer i forhold til jobb for å legge best mulig til rette for familien.

– Å ta ulønnet permisjon og være lenger hjemme med babyen er en god løsning for barnet, men urimelig og vanskelig med tanke på jobb og karriere. Man går glipp av viktig pensjonsoppsparing, og langt fra alle har råd til å være hjemme ulønnet, sier Hay.

Hun mener at kvinner ofte havner i en vanskelig skvis.

– Alt er jo relativt. Selv om vi gjerne skulle hatt enda lengre permisjonstid for mor, har vi jo blant de lengste i verden. Det er jo godt tilrettelagt i Norge, sier Hay.


Stå på kravene

Hun råder kvinner til å gjøre seg godt kjent med regelverket og komme tidlig i dialog med arbeidsgiver.

– Mange arbeidsgivere vil ha forståelse for ønsket om å kunne fortsette å amme etter permisjonsslutt. Arbeidsmiljøloven er tydelig på hva du har krav på, så bruk den. Men forsøk å ha en åpen holdning, slik at dere kan finne en god løsning sammen. Kanskje er det beste å kutte opp arbeidstiden litt, sånn at man er litt på jobb og jobber litt hjemmefra på kvelden? Det er jo en kort periode det er snakk om her, sier Hay.

For selv om det kan virke vanskelig der og da, er det som regel kun snakk om uker eller måneder før babyen ammes mindre og spiser mer fast føde.

– Det er ikke alltid man får det til, men det kan være verdt å prøve. Samtidig er det viktig å understreke at det for noen yrkesgrupper, som for eksempel sykepleiere, er ikke hjemmekontor et alternativ, og hvilerom ikke tilgjengelig, sier Hay.

Kan arbeidet påvirke melkeproduksjonen?

Det er sjelden forhold på arbeidsstedet vil føre til at du frarådes å fortsette å amme babyen din. Et unntak er om du jobber med kjemikalier eller andre farlige stoffer.

Det mor får i seg går også over i melken. Så kanskje kan man be om annen jobb i ammeperioden? Slik eksponering er i strid med arbeidsmiljølovens § 1, og det må tilrettelegges for at det unngås, ved bruk av beskyttelsesutstyr, eventuelt omplassering. Er du i tvil, ta kontakt med bedriftshelsetjenesten eller en yrkeshygieniker.

– Noen kan kanskje jobbe på kontor i noen uker eller måneder. Det samme om man har en jobb med mye reising som ikke er forenlig med amming. Kanskje kan man utsette reisingen til barnet er litt eldre, og gjøre andre oppgaver i mellomtiden, sier Hay.


Hva om det ikke går å kombinere amming og jobb?

Har man lang reisevei, mangel på gode løsninger for pumping og oppbevaring av morsmelk eller andre hindre, kan det hende det ikke lar seg gjøre å kombinere amming og jobb i så stor grad som man ønsker.

– Mange fortsetter likevel å amme når de er hjemme, og barnet vil fortsatt kunne få i seg verdifull morsmelk, selv om produksjonen går noe ned. Da må man supplere med morsmelkerstatning og gjerne mer fast føde, sier Hay.

Hun er også tydelig på at det er lov til å bli lei seg om man ikke får ammet så mye som man ønsker.

– Det er mange som kjenner på en sorg når det skjer, og som synes det er vanskelig. Bare det å gå fra et så lite barn kan jo i seg selv være tøft. Og når man er hjemme vil gjerne babyen henge i puppen hele tiden, eller ikke i det hele tatt. Det kan oppleves intenst i overgangsfasen, sier Hay.

Hun fraråder å slutte tvert eller amme mye mindre plutselig – både for egen og barnets skyld.

– Det er individuelt hvor lang tid man trenger på å trappe ned, men det kan være lurt å bruke noen uker, sier Hay.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: