Det er få ting som er så vanskelige å gjøre riktig, som å bestemme fødselspermisjonen. Ikke nok med at man bør ha jobbet i NAV for å fylle ut skjemaveldet riktig, man skal også prøve å unngå alle fellene som får andre til å konkludere med hvor god mor eller far du er – allerede før babyen er født!
Vi var lure (tilfeldigvis) og fikk barn i juli. Da sa det seg selv at barnet kunne begynne i barnehage 13 måneder gammelt, og vi rakk barnehagefristen. Flaks for oss! Men med 100 prosent dekning (som for oss var mer lønnsomt), var min permisjon ferdig i mars! Da var jo den bittelille babyen bare åtte måneder gammel. Det passet dessuten fryktelig dårlig for mannen min å ta fedrekvoten da. Dermed valgte vi at jeg tok ulønnet permisjon til godt ut i juli måned. Vi fikk beskjed fra NAV om at fedrekvoten burde tas ut så snart mors permisjon var slutt, ellers måtte vi søke om utsettelse. Det gjorde vi, og mannen min tok permisjonen sin på forsommeren. Så kommer vi til det som gjør oss til dårlige foreldre; Vi hadde fri begge to! Jeg var i ulønnet permisjon mens han tok ut fedrekvoten. Vi dro på sydenferie når jeg egentlig skulle vært på jobb og latt far og datter ha verdifull bonding hjemme på kjøkkenet! Han fikk jo ikke prøvd ut hvordan det var å ta seg av babyen vår helt alene uten meg.
Les også:
For ensformig å bare være hjemme i permisjon