Økonomi, rettigheter og stønaderSlik sparer du best til barna

Slik sparer du best til barna

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 12004 Sist oppdatert 14.08.18
Selv om det viktigste i øyeblikket kanskje er søvn, mat og bleieskift, er det ikke så veldig lenge til barna er store og forlater redet. Og når den tid kommer, ønsker de gjerne å ta lappen, få seg en utdannelse og kjøpe bolig. Da kan det være greit å ha en startkapital.

Som foreldre ønsker vi gjerne å hjelpe barna økonomisk, slik at de får en lettere overgang til voksenlivet. Men hvilken sparing gir best uttelling? Vi har spurt ekspertene.

Begynn tidlig med sparing
– Det viktigste foreldre kan gjøre, er å komme i gang med sparing med en gang barnet er født, sier rådgiver Reid Krohn-Pettersen i RKP Rådgivning. Han jobbet i mange år som sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

Det finnes forskjellige former for sparing. Noen går for det sikre alternativet med penger på bok, mens andre velger å spille med høyere risiko og plasserer pengene i aksjefond.  Før dere begynner å spare, er det en del ting som kan være lurt å tenke gjennom.

– Det er økonomien til dere foreldre som bestemmer hvor mye dere har anledning til å spare. Det er viktig at privatøkonomien for den enkelte familie er grei her og nå, men det er også flott hvis det går an sette til side midler øremerket barna, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Tilpass sparingen familiens økonomi
Rundt halvparten av alle norske foreldre sparer til barna sine. Mange velger å sette til side deler av eller hele barnetrygden.
– I Norsk Familieøkonomi pekte vi på barnetrygden som en god mulighet til sparing, og anbefaler gjerne at halvparten av barnetrygden kan gå til sparing til barnet. Det blir rundt 500 kroner måneden, og i løpet av ett år har du nesten 6000 kroner. Gjør du det fram til barnet er 18 år, har du en solid startkapital, sier Reid Krohn-Pettersen.

Christine Warloe sier det finnes flere måter du kan få oversikt over hvor mye familien har råd til å sette av til sparing til barnet.
– Du kan gjerne kontakte banken for å få time hos en rådgiver. Ellers har mange banker også automatiske regnskapsverktøy i nettbanken som gjør at man enkelt får et et svar på hvor mye som er til overs hver måned og som potensielt kan spares, sier Warloe.

Og det er ikke alltid at det er så store beløp som må til for at barna skal få et litt bedre utgangspunkt som voksne. En hundrelapp i måneden føles kanskje som lommerusk, men hvis det kommer inn på barnas konto, blir det faktisk 1200 kroner i året.

– Mange velger å ha et fast automatisk trekk fra lønnskontoen. Da vil foreldrene ikke en gang merke at pengene forsvinner, og barnets konto vokser, sier Warloe.

Egenkapital til bolig
Det vanskelige boligmarkedet har gjort at sparing til barnet har blitt et svært aktuelt tema. Bankene har i dag et krav om at boligkjøper må ha en egenkapital på 15 prosent av kjøpesummen for å få lån.
– Det kan bli veldig tøft for unge mennesker som skal kjøpe noe for første gang. I Nordea laget vi i 2013 et eksempel på hvor mye en person må spare for å få råd til egenkapitalen til en leilighet på 50 kvadratmeter i hovedstaden om 25 år. Vi regnet da ut at en måtte spare rundt 1400 kroner i måneden. Dette er mye penger, spesielt sett i lys av at ordinær barnetrygd for ett barn i dag er på 970 kroner måneden, sier Warloe.

Selv om regnestykket er noen år gammelt, illustrerer det at det er mye sparing som må til for å få råd til egenkapitalen.
– Tallet vil variere i takt med endrede boligpriser, men det er likevel en pekepinn på størrelsesorden, sier Warloe.

BSU-konto
– Har du lyst til å spare til barnet, og dedikere alle pengene til boligformål, så har flere banker lansert boligsparekontoer med spesielt god rente. Mange foreldre vegrer seg for å utsette barnas sparemidler for risiko, og da er dette et godt alternativ som gir god avkastning.  Når barna har skattbar inntekt bør de selv komme i gang med BSU-sparing (boligsparing for unge), sier Warloe.

Gå for litt høyere risiko
– Når man sparer til barn er det som regel en lang tidshorisont. Da kan du tillate deg å ha litt større risiko, og det være lurt å spare i fond, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim. Han er et kjent ansikt fra programmet «Luksusfellen», og skriver nå en ny bok om privatøkonomi – deriblant barnesparing.

Kvadsheim sier nordmenn ofte går for alternativer med lav risiko.
– Vi kan nesten si at vi er en nasjon med splitta personlighet. Det er få som spiller så mye Lotto som oss i nord, og starter vi med aksjesparing, settes gjerne pengene i et gruveselskap i Afrika, ikke Statoil eller Hydro. Men i forhold til barn og pensjon, tar vi få sjanser, sier Kvadsheim.

Men i løpet av en periode på 15-20 år mener han det er størst sjanse for at det går godt i pluss. Du får nemlig den såkalte renters rente-effekten.  Her får han støtte både av Christine Warloe og Reid Krohn-Pettersen. Et råd kan også være å gå over til fond med litt lavere risiko når spareperioden nærmer seg slutten.

Finn ut hvilken bank som gir best rente
– Hvis du velger å ha pengene på en vanlig bankkonto, svarer det seg veldig å bruke litt tid på å finne ut hvor du kan få best avkastning på pengene. Mange banker har høy rente fra første krone. Og det er ikke slik at du automatisk bør velge å ha konto til barna i samme bank som du har boliglån. Det er stor forskjell på rentevilkår på boliglån og innskuddsrente. Sannsynligheten for at du får bedre vilkår i en annen bank er 90 prosent, mener Reid Krohn-Pettersen.

Han råder folk til å sjekke på nettsidene til Norsk Familieøkonomi - nofa.no, rentebarometer.no eller finansportalen.no. Norsk Familieøkonomi har også årlig kåring av de bankene som gir deg best renter over tid.

Overformynderiet
Velger du å spare i barnets navn, er det viktig å være klar over at når barnet har et beløp lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), beregnet på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp per 1. januar hvert år, er det overformynderiet som forvalter pengene. Overformynderiet plikter å ivareta mindreåriges midler til de blir myndige, 18 år. Du mister med andre ord råderetten over dine barns penger. Ønsker du å gjøre noe med pengene mens overformynderiet forvalter pengene, må du søke om lov.

Det finnes likevel unntak for at overformynderiet tar over ansvaret for pengene, for eksempel hvis barnet får gaver eller arver penger.
– Men da kreves det at det spesifikt påføres at pengene ikke skal forvaltes av overformynderiet, sier Reid Krohn-Pettersen.

Krohn-Pettersen sier at overformynderiet vil følge samme spareform som du har valgt for barnet ditt.
– Pass på at barnet har den spareformen og det spareproduktet som er ment at barnet skal ha til det blir myndig, da slipper du diskusjon med overformynderiet. Står pengene på en høyrentekonto, vil pengene fortsette å gjøre det. Og sparer du i fond, vil pengene fortsatt stå i fond. De kan eksempelvis ikke kreve at midler i aksjefond skal byttes til lavrisiko-produkt. Men har du plassert pengene i et fond med høy risiko, går det an å søke overformynderiet om å få flytte pengene over til et fond med lavere risiko når barnet nærmer seg 18 år, sier han. Og understreker at det er veldig nyttig å spille på lag med overformynderiet.

– Og har du BSU-konto til barnet ditt, vil ikke pengene overdras av overformynderiet, sier Krohn-Pettersen.

Krohn-Pettersen forteller at overformynderiet er lokalt valgte personer, som har vist seg å utøve ulik praksis fra kommune til kommune.
– Det er ikke dumt å orientere seg litt i andre kommuners praksis, særlig storbyenes - da disse som oftest er borti de nye og ulike produktene først, råder han.

Lånekassen
Også i forhold til Lånekassen kan barna møte på begrensninger hvis de har for mye midler i eget navn. Stipendet kan nemlig bli avkortet.

For å beholde maksimalt stipend under høyere utdanning må nettoformuen ikke overstige 403.264 kroner (2018-tall, enslig søker. Beløpene justeres årlig). For personinntekt og inntekter på kapital (renter), er grensen 177.257 kroner (2018-tall).

Fordeler og ulemper ved å spare i barnets navn
Med fjerning av arveavgiften har noen av fordelene med å spare i barnets navn falt bort, nemlig det at man kan spare arveavgift. Frem til 2014 kunne ikke foreldre overføre summer over ½ G per forelder per år uten at man begynte å spise av fribeløpet for arveavgift. Og arveavgift slapp man bare for beløp under 470.000 kroner. Nå som avgiften er borte trenger man ikke å planlegge i forhold til dette.

Mange foreldre vil nok føle at de har mer kontroll om sparemidler står i deres navn. Da har man mer kontroll med at pengene går til det de er tenkt til – for eksempel bolig.

Andre fordeler med å spare i foreldres navn er at man unngår at barnet får avkortning i stipend fra Lånekassen. Men fortsatt er det noen fordeler å spare i barnets navn. En fordel med å spare i barnets eget navn, er at barnets egne midler ikke inngår i boet dersom foreldrene tar ut skilsmisse eller noen av dem dør.

Hallgeir Kvadsheim heller mot å anbefale foreldre å spare til barna i foreldrenes navn.
– Jeg er enig i at det kan bli et problem dersom det blir et samlivsbrudd. Men her går det også an for foreldrene å bli enige om på forhånd at disse midlene uansett skal holdes utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjør, sier han.

Kvadsheim mener det er flere fordeler ved å spare i foreldrenes navn, da særlig med tanke på overformynderi og Lånekassen.
– Og sparer du i fond, betaler du ikke skatt før spareperioden er over, sier han.

Dele sparingen i to
Christine Warloe mener det kan være nyttig å dele sparingen i to.
– Dette trenger ikke nødvendigvis være to like store deler. Men det går an å sette en del av pengene til langsiktig sparing, og at dette står i foreldrenes navn. I tillegg kan du ha en sparekonto hvor du kan spare til større ting barna trenger i oppveksten, som for eksempel sportsutstyr, klasseturer eller lignende. Denne sparingen kan man gjøre i barnets navn, sier hun.

Reid Krohn-Pettersen understreker også at det er viktig at sparekontoen ikke den kontoen barnet etter hvert får debetkort på.
– Hold for all del disse to tingene atskilt, sier han.

La barna selv lære viktigheten av sparing
Selv om det er mange råd i forhold til barn og sparing, mener økonomene det er lurt å la barnet selv lære å spare penger.

– Ved å la barnet ta ansvar selv, vil det også få et helt annet forhold til pengene, sier Reid Krohn-Pettersen.

– Barnesparing må ikke bli en sovepute for barnet. Det er viktig at barn ikke får følelsen av at «jeg kan gjøre hva jeg vil, for jeg får jo en sekk med penger når jeg flytter hjemmefra». Involver barna i sparingen, og når de kommer i tenårene bør de motiveres til å ta en ekstrajobb slik at de kan komme i gang med BSU-sparing, sier Christine Warloe.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: