H for handle gaver på salgFniser du litt av dem som handler julegaver i januar? Er du smart, kan du spare mye penger på å handle flotte gaver når de er på salg. Det er ikke noe mer verdt for noen å motta en gave kjøpt til full pris enn samme gaven kjøpt på tilbud. Har du barn i barnehage- eller skolealder, vet du at det kommer nye barnebursdager nå og da. Hva med å slå til på salg og handle inn så du har liggende? Praktisk også i en travel hverdag hvor en tur innom lekebutikken på vei til barnebursdag ikke er det du har mest lyst til.
I for inkassoBetal regningene dine i tide! Betaler du ikke innen fristen påbeløper ofte en høy forsinkelsesrente. Det kan det bli mye unødvendige utgifter av. Forbrukslån kan også operere med høyere forsinkelsesrente. Betaler du heller ikke etter purring, kan du få inkassovarsel. Nå kan det bli veldig dyrt. Du kan også risikere å få betalingsanmerkninger som kan gjøre det vanskeligere å få kjøpt bolig eller få nytt lån.
J for januarsalgGår det mye penger på klær til deg og resten av familien? Tidligere var januarsalget da du hadde sjansen til å gjøre det helt store kuppene, men nå er det jo salg nesten året rundt. Noen prosenter avslag i pris kan utgjøre en stor forskjell. Benytt deg derfor av tilbudene!
K for klageKommer du hjem fra handleturen med varer det er feil på? Eller har du betalt for varer du ikke har fått? Ikke gi deg – klag! Om kyllingfileten lukter vondt eller det er hull i den nye buksa – gå tilbake og krev ny. Det er dyrt å betale for varer du ikke får brukt. Og sjansen for å få pengene igjen, eller en vare du kan bruke, er mye større om du tar deg bryet å klage.
L for likviditetRett oversatt betyr likviditet betalingsevne. At du klarer å betale regningene dine innen forfall – hver måned. Ofte varierer regningsbunken og –utgiftene en del fra måned til måned, derfor er det lurt at du setter opp budsjett et stykke fram i tid. Kanskje må du sette av penger denne måneden for å klare å betale alle regningene som kommer noen måneder fram i tid. Da sørger du for å hele tiden holde likviditeten.
M for mange bekker små…Skulle du bare handle brød og melk, og kommer ut av butikken med flere handleposer med ting du egentlig ikke trengte? Eller sniker med deg en brus eller sjokolade når du betaler for bensinen? Slike småbeløp virker kanskje uskyldige der og da, men kan utgjøre ganske store summer i løpet av en måned eller et år. Greit å være bevisst på – særlig om det er litt skralt på kontoen når det nærmer seg lønn.
N for nettbankDe fleste av oss har nettbank. Bruk den! Nettbanken er genial når det kommer til å sette opp budsjett. Her har du god oversikt over hva pengene dine går til i løpet av en måned. Følger du med, oppdager du kanskje også flere ting du kan spare penger på. Og disse småbeløpene nevnt over blir også godt synlig. I nettbanken har du også oversikt over (deler av) gjelden din.
O for overblikkHvordan vet du hvordan det står til med privatøkonomien til enhver tid? Tenker du det er nok å sjekke hvor mye som er igjen på kortet til enhver tid? Sannsynligvis omfatter både privatøkonomien og husholdningsøkonomien mye mer enn det. Sørg for at du har et overblikk over både hva som går inn og ut av kontoen (eller flere om du har det), ulike lån du har, forsikringer… Alt som spiller inn. Når økonomien går skeis, er det ofte fordi en har mistet overblikket. Her gjelder det å se hele bildet.
P for pantelånDu kan ta opp lån med pant i eiendeler som sikkerhet. Vanligvis gjelder dette pant i eiendom, men det er også mulig å ta pant i andre ting, for eksempel bil. Slike lån er kortsiktige – vanligvis bare i noen uker eller måneder. Blir ikke pantelånet innløst, selges pantet på auksjon. Du får varsel om dette, slik at du får en siste mulighet til å innløse/fornye pantelånet. Pantelån har ofte høy effektiv rente.
Q for QatarEksostiske reiser er flott og spennende. Men de skal ikke koste mer enn de smaker. Ferien må stå i stil til privatøkonomien. Å reise over evne kan få store konsekvenser. Er drømmen likevel å oppleve fjerne himmelstrøk, kan en spareplan gjøre drømmen til virkelighet. Ikke reis før du faktisk har råd til det!
R for reservekapitalHar du en buffer? En sparekonto med penger spart for eksempel til en regnværsdag når oppvaskmaskinen ryker, eller andre uforutsette utgifter plutselig dukker opp? En slik buffer bør ligge på en månedslønn eller to.
S for sparingMange er flinke til å holde likviditeten og betaler regningene i tide. Men hva med sparing? Bortsett fra småsparing til ungene, er det mange som glemmer å spare. Det første du bør spare opp, er en buffer (se over). Når denne er fylt opp og du har nok penger til regningene også de månedene hvor alt kommer på en gang, kan du spare til noe du drømmer om. Enten det er til å kunne pusse opp badet, reise på drømmeferien eller kjøpe hytte. Faste trekk med små beløp merkes gjerne ikke så godt i hverdagen, men kan bli hyggelige summer etter hvert.
T for tannlegeregningÅ fikse på tennene er slett ingen liten utgiftspost om behovet er der. Men prisene på tannlegetjenester varierer mye. Her kan du spare om du bruker litt tid på finne priser. Ordet tannturister er blitt et begrep, og ikke uten grunn. Mange sparer tusenvis av kroner på å ta tannbehandlingen i utlandet.
U for ukeshandlingDet er overraskende hvor mye ekstra småtterier som blir med hjem i handleposene hver gang. Og jo oftere du handler, jo flere slike unødvendigheter. Klarer du å planlegge innkjøpene for hele uka, sparer du penger. Du kan også få fordeler av å kunne handle inn stort. En økonomipakning er ofte billigere enn to små. Kanskje kan du bruke rester til middagen dagen etter? Ofte er det også enklere å få til et variert kosthold om du planlegger hele uken under ett.
V for visakortDe fleste Visa-kort er debetkort – altså slik at du kan bruke de pengene som er på konto, men ikke mer. Mange har i tillegg kredittkort hvor du kan handle inntil en viss grense på kreditt, og får regning i etterkant. Noen sliter med å betale tilbake pengene når regningen kommer, og slik gjeld kan bli fryktelig dyr. Med mindre du har god oversikt over privatøkonomien, bør du holde deg til Visa debetkort. Da er risikoen mindre for at du bruker penger over evne.
W for watt – spar på strømregningenStrøm er ofte en ganske stor utgift i husholdningsbudsjettet. Klarer du å bruke mindre strøm, sparer du både miljø og lommebok. Vinn-vinn, med andre ord. Kanskje kan en vedovn eller varmepumpe redusere strømforbruket? Sparepærer, sparedusj, slukke lyset… Det er mange måter å krympe strømregningen på.
X for x-faktoren (den ukjente)”Det er vanskelig å spå, især om framtiden” er et klokt ordtak. Selv om du i husholdningsbudsjettet har plottet inn alle kjente utgifter, kan det plutselig dukke opp noe uforutsett. Vi kaller det x-faktoren. Den som plutselig kan velte økonomien om man ikke er forberedt. Igjen kommer vi tilbake til bufferen. Har du en sum spart opp til slike uforutsette ting, blir du dermed vanskeligere å vippe av pinnen.
Y for yrkesvalgHvilke yrker dere har spiller naturligvis inn for hvordan privatøkonomien ser ut. Man kan selvfølgelig omskolere seg, søke bedre betalte jobber eller kreve lønnsøkning. Men ellers handler det om å leve etter evne.
Z for zzzz (søvn)Som småbarnsforeldre er ofte søvn mangelvare. Men en god natts søvn er en god investering. Også i privatøkonomien. Får du nok søvn og aktivitet, øker nemlig sjansen for at du holder deg frisk. Har du forresten lagt merke til hvordan du spiser mer når du sover dårlig? Eller hvor enkelt det er å slenge med litt ekstra i handlevognen når hungrer etter ett eller annet som får energien opp?
Æ for ærlighetSkal dere ha felles økonomi, bør den være fundert på ærlighet og være et felles prosjekt. Å si at du bruker 500 kroner i måneden på klær når nettbanken forteller om betydelig høyere summer, vil svi på sikt. Budsjettet må være et beste estimat på hva som faktisk går inn og ut av konto – ikke drømmen om hvordan man skulle ønske det var.
Ø for økte renterVi har historisk lave renter på låneutgiftene i Norge i dag. Dermed kan vi betjene lån langt over gjeldsgraden på 2,5 (se bokstaven G). Men skal du ta opp lån, bør du kalkulere med høyere renter på sikt. Hvilke konsekvenser ville det fått for privatøkonomien? Ville dere klart det? Er det verdt det om det kniper skikkelig?
Å for årelang sparingSiden rentene er lave, er banksparing ikke nødvendigvis det beste. Hør gjerne med banken om hvilken sparemodell som passer for deg. Sparer du til en ferie eller oppussing, er det ikke sikkert det gjør så mye – da handler det mer om å sette til side penger hver måned for å komme opp i riktig sum til riktig tid. Men skal du spare på lengre sikt, slik mange av oss gjør til barna våre. Bør du ha en plan. Skal du spare på konto, i fond, i aksjer? I barnets navn eller foreldrenes? Vil barnet få formue i ung alder og måtte betale formueskatt? Sparing over tid er ofte gunstig fordi man får med seg både oppturene og nedturene.
