De vanskelige samtalene med barn

Hva skjedde med ”… men vi er fortsatt glad i deg”?
– Flere av barna jeg har jobbet med som har opplevd en skilsmisse, forteller at foreldrene sa nettopp det til dem, at de fortsatt var glade i dem. Men ungen hadde aldri tvilt på det. Og så tenker barnet ”hva? Hvorfor sier de det?!” Ikke si det med mindre barnet ditt spør om det er hans skyld at dere skal skilles, sier psykologen.

Øverland forklarer at barn i utgangspunktet ikke kan forstå at det går an at foreldrene eller hovedomsorgspersonene skal skille seg, siden de hittil – uansett hvor gamle de er – har hatt et liv hvor de to har vært sammen. Først kommer sjokket når barnet får høre nyheten, og etter hvert kommer grublingen og alle spørsmålene. Derfor skal du ikke gå for raskt fram i samtalene med barnet.

– Husk å være konkret og rett fram når du snakker med barnet ditt. Du kan for eksempel si: ”Hvis jeg er lei meg noen ganger, blir jeg litt stille. Det er ikke farlig. Du behøver ikke å bli redd. Du har også vært trist ikke sant? Da vet du at det ikke er farlig.”, forteller psykologen

Å snakke om døden
– Du skal ikke skjerme selv små barn fra døden, slik man tidligere gjorde. De kan være med i begravelsen. Du må på forhånd forklare hva en begravelse er og hva er døden. Barn kan godt se at andre har det vondt fordi de også ser at de får trøst av for eksempel familien. Litt eldre barn ser at ritualer er gode og gir trøst, mener Øverland.

Psykologen råder foreldre til å ta tak i temaet dersom noen i barnets omgangskrets dør, enten det er bestemor eller kjæledyret. Spør barnet om de har snakket om døden i barnehagen/på skolen.

– Mitt råd er å forklare barnet at de fleste mener at man får det veldig godt etter at man dør. Du behøver ikke å ta tak i ulike religioner og slikt. Si ”Man vet ikke sikkert, men de fleste tror at man får det bra når man dør, og det tror jeg også”. Om du skulle mene noe annet, ville jeg i dette tilfellet ikke sagt det til et barn, sier psykologen.

Mange barn lurer fælt på hva som skjer med undulaten etter at den er død og begravd. Noen insisterer på å grave den opp for å se hva som skjer med den, og Øverland mener at det er en helt grei ting å gjøre. Da vil barnet se at fuglekroppen blir mindre og mindre til den til slutt forsvinner helt. Han råder foreldre til å si noe slikt som at ”undulaten er en annen plass der den har det bra.” Ofte vil barnets nysgjerrighet være stilt med det.

Les en bok om emnet sammen!
Psykologen har et generelt råd når det gjelder å ta opp litt vanskelige temaer med barnet.

– Les en bok sammen! Finn en bok som handler om noe litt generelt, for eksempel det å ha hemmeligheter. Når dere har lest boken sammen, kan du si noe om at det å ha hemmeligheter kan gnage litt på en. Fortell om noe fra din egen barndom. For eksempel kan du fortelle at du ble presset til å gå på epleslang da du var liten, men at du ikke klarte å si det til noen selv om du ikke likte det. Så kan du spørre barnet om det har noen hemmeligheter. Start generelt og bli mer konkret etter hvert som dere prater sammen. På den måten føler barnet at det er trygt å fortelle deg hva det tenker på, og når han får tid til å sette egne ord på opplevelsene sine, risikerer du ikke at barnet bare forteller deg det han tror at du vil høre.