Barn vil ha. Og får ofte. Ting, oppmerksomhet og ros. Men det kan bli for mye av det gode.
– Noen barn er grenseløse. Det er bare meg, meg, meg hele tiden. Dette er ikke bra for barnet, det må lære seg å vente på tur. Barn er nødt til å lære seg å se ting ut fra andres perspektiv, sier universitetslektor Tone Strømøy.
Medfølelse er viktigst
Strømøy underviser pedagogikk ved OsloMet, og har skrevet boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse – voksnes ansvar». Hun mener foreldres viktigste oppgave er å gi barnet kjærlighet, men også evne til å kjenne medfølelse med andre.
– Empati er en evne som må fremelskes, utvikles – og holdes ved like. Et barn som ikke kan settes seg inn i andres situasjon, vil lettere havne i trøbbel. Målet med en god oppdragelse er å lære barna å stå på egne bein, slik at de får et godt voksenliv. Å ikke lære barna empati, vil jeg faktisk gå så langt som å kalle barnemishandling, sier Strømøy.
Les også:
Ikke gi ros for alt
Hun mener at vi skal gi barna ros. Men ikke for alt.
– Gi gjerne barna positiv oppmerksomhet når de har strukket seg litt ekstra. Det er viktig for mestringsfølelsen, sier Strømøy.
Det kan handle om ettåringen som prøver å ta på seg lue eller sokker selv – og klarer det. Men ros for alt og i alle situasjoner, kan gjøre at det blir utvannet. Samtidig gjør du gjerne barnet en bjørnetjeneste, fordi det hele tiden føler at det er midtpunktet, mener Strømøy.