Slik bevarer dere kjærligheten i en travel småbarnstid

Tre spørsmål å svare på hver dag
I nære relasjoner, og særlig i forholdet til partneren og barnet, er det lurt å stille seg selv og hverandre tre spørsmål. Prat gjerne sammen om dem med jevne mellomrom.

1. Er du her for meg?


2. Liker du meg?


3. Prøver du å forstå meg?

– Disse spørsmålene er svært viktige, særlig når man får barn. Ofte kan barnet få så mye fokus at du ikke føler at den andre er der for deg. Da handler det om å finne en ny måte å være sammen på. Men det er viktig å snakke sammen om dette, i stedet for at en eller begge går rundt med usikkerhet, sier Matheasdatter.

Og ”liker du meg?” kan for mange være nært knyttet til utseende.

– Det er stort fokus på kropp i dag, og mange kvinner og menn er misfornøyd med eget utseende. I forbindelse med en fødsel skjer det endringer i kvinnekroppen som kan gjøre kropp til et sårbart emne, sier Matheasdatter.

Hun sier det er viktig å gi hverandre komplimenter og klare å se hvor fantastisk kroppen er som har klart å bære fram et barn.

– Det nytter ikke å sammenligne eller kjempe imot kroppslige endringer. Hvis dette får bestemme hvor lykkelig man er, vil man aldri bli lykkelig – for kroppen vil alltid endre seg, sier Matheasdatter.

Hun synes også at man skal skru ned fokuset på prestasjoner.

– Kropp bør handle om nærhet, kos og sex. Målet bør ikke være å yte eller prestere, men å nyte hverandre, sier Matheasdatter.

Hun sier det samme gjelder foreldrerollen – at vi ikke tenker på at vi skal prestere som foreldre, men heller verdsette samværet med barnet.

Les også:

Gravid og problemer i parforholdet?

Frisk opp kjærligheten

Ett tips er å se den andre på en annerledes eller ny måte.

– Ta et skritt tilbake og betrakt kjæresten din på avstand. Gjerne når den andre gjør noe han/hun liker. Det kan være oppfriskende for hvordan du ser på ham/henne, sier Matheasdatter.

Å være oppfinnsom er også lurt.

– Noen har fast barnevakt én gang i uken eller måneden. Hyppigheten tilpasser man selv. Men bytt på å være den som legger planene for kvelden. Finn på noe litt uventet og overrask den andre. Å se kjæresten i en annen situasjon kan få fram gode følelser, sier Matheasdatter.

Den sårbare tiden rundt fødselen

I tiden rundt barnets fødsel er man ekstra sårbar, og sår i parforholdet som oppstår rundt denne tiden, er ifølge Matheasdatter vanskelige å reparere.

– Hendelsene i seg selv kan virke små og betydningsløse, men kan likevel såre dypt om de oppfattes som viktige for følelsen av at barnet er et felles prosjekt. Det kan for eksempel være at man ikke ble med på en viktig undersøkelse i svangerskapet, eller at man sier eller gjør noe som får den andre til å kjenne seg alene eller utestengt, sier hun.

Matheasdatter oppfordrer par til å snakke sammen om vonde følelser når de oppstår, og være villige til å be om unnskyldning og endre atferd.

– Slik kan vi hindre at det vonde blir liggende og gnage og skape grøfter og avstand i forholdet, sier hun.

Kjærligheten til barnet

Tilknytningen til det nyfødte barnet er viktig, for foreldrene skal svare på babyens stumme spørsmål: ”Er du her for meg?” Det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, men også mellom kvinner og kvinner og menn og menn. Vi opplever ikke mors- og farskjærligheten likt. Og det er nybakte foreldre i dag like bevisste på og klar over.

– Det er viktig å være klar over at vi reagerer ulikt på å bli foreldre. Det er ikke uvanlig å bli litt skuffet. Enten over seg selv eller partnerens reaksjon. Det kan bli kime til splid i parforholdet, sier Matheasdatter.

Hun oppfordrer gravide og nybakte foreldre til å godta at følelsene er ulike, og å snakke åpent om alle følelsene.

– Snakker du åpent og viser deg sårbar er alle følelser lov. Fortell hva du tenker og føler, og vær åpen for det kjæresten din forteller deg. Ikke bli redd eller sint fordi den andre reagerer annerledes, råder Matheasdatter.

Hun råder det gravide paret til å snakke sammen om overgangen fra par til familie på forhånd, og hvordan de skal bevare kjærligheten.

Hva trenger vi?

Det finnes ikke én oppskrift på hvordan en familie skal være, og sammenligning med andre vil ifølge Matheasdatter bare føre til stress.

– Snakk sammen om hvordan dere vil være, og hva som er viktig for dere. Hvis paret sammen blir enige om hva som er viktig, kan det skape en fellesfølelse som er sterk. ”Oss mot røkla”, liksom. Å tenke at ”Dette klarer vi sammen” er flott, sier hun.

Les også:

Slik får dere samlivet til å vare

Ulike behov og mindre fokus på parforholdet

Når et par blir sammen blir det mindre fokus på ”meg” og mer fokus på ”vi”. Det kan være en stor overgang. Når et barn kommer inn i familien blir det både mindre tid til ”meg” og ”vi” (parforholdet), og et nytt ”vi” skapes. Det er ofte en enda større overgang, og det kan ta litt tid å finne seg til rette.

– Da gjelder det å ikke gli fra hverandre og glemme hverandre. Det er mange følelser i sving her, og i en periode har mor ofte nok med babyen. Hun tenker kanskje at hun er nær barnet så mye at hun trenger litt tid for seg selv den lille tiden utenom, mens han trenger hennes nærhet og/eller sex. Forholdet mellom mor og barn kan være så tett at han føler seg ekskludert, mens hun samtidig kan sitte igjen med følelsen av at han ikke vil være en del av familien. Det kan være vanskelig, og da er åpen kommunikasjon viktigere enn noen gang, sier Matheasdatter.

Men det å få barn sammen kan også styrke kjærligheten i parforholdet.

– Hvis begge har fokus på barnet, og det oppleves som noe man er sammen om, kan det gi et tettere bånd mellom dere. Å ligge inntil hverandre og se på barnet sammen, snakke kjærlig om det – det handler om nærhet. Da kommer ikke barnet i mellom, men inntil, sier Matheasdatter.

Sexlivet etter fødselen

Etter fødselen er det naturlig at sexlivet daler i en periode, men så bør det ta seg opp igjen. Det er store forskjeller på par her, men for noen blir dette vanskelig.

– Ofte handler det om at han ønsker sex og hun ikke orker. Da må gjerne han forstå at hun får dekket mye av behovet sitt for nærhet i kontakten med barnet, og trenger litt tid for seg selv. Kanskje kan han ta noe av nærkontakten med barnet slik at hun får lyst på nærhet med ham også? Og hun må gjerne forstå at sex ofte er menns første kjærlighetsspråk ­– den mest naturlige måten å vise kjærlighet på. Avvisning kan føles som om hun ikke elsker ham lenger. Mange ser på sex som sex, og ikke som kjærlighet, men sex handler i stor grad om kjærlighet. Ofte er det kjærtegn, og ikke nødvendigvis sexen i seg selv, han savner. Derfor bør paret gå hverandre i møte for å bevare parforholdet. Jeg sier ikke at kvinner skal ha sex hvis de ikke har lyst, men at de kan strekke seg litt mot lysten, sier Matheasdatter.

Hun forteller at mange par kan gå litt i stå her. At hun oppfatter hans ønske om sex som et krav, og at hun vegrer seg for å kose med ham – i frykt for at det må ende med sex.

– Det kan bli en stor sperre. Løsningen er å snakke sammen om hva det er som skal til for at vi skal føle oss elsket. Man skal være litt tålmodige, men ikke vente for lenge.

Les også:

Sex etter fødselen – fantastisk eller fælt?

Måten vi tenker om familielivet påvirker parforholdet

Hvordan er det å være foreldre? Er svaret ditt ”fantastisk” eller ”slitsomt”? Måten du tenker om familielivet på har mye å si for kjærligheten i familien, ifølge Matheasdatter. Og hun liker ikke trenden hun ser i samfunnet nå.

– Det kan virke som at barn er en byrde fordi det er så slitsomt å ha barn. Jeg tror det er fordi vi har så mye i livene våre på én gang. Når vi får barn kan det bli for mye. Men da handler det om å se på livet sitt og prioritere. Når man putter for mye i det blir det slitsomt – uansett hva det er man legger til. Så da må noe prioriteres bort i en periode. Småbarnstiden er travel, så det er kanskje ikke da du skal ta videreutdanning, bytte jobb, pusse opp huset eller gjøre andre ting som krever mye tid og energi, sier Matheasdatter.

For ofte prioriteres ”alt det andre” foran det som kanskje burde vært første prioritet – kjærligheten. Men man trenger ikke å reise på kjærlighetstur til Paris eller ha barnevakt for å være kjærester, mener hun.

– Man trenger ikke reservere tid til å være kjærester, men klare det også når barna er til stede. Måten vi snakker sammen som kjærester, gir kjærtegn og tar imot hverandres innspill – det er kjærlighet i hverdagen. Og det lærer barnet mye av. Å se foreldrene klare å være kjærester er noe av det viktigste vi kan gi barna våre. Det er trygt for dem, sier Matheasdatter.

Hun mener dette er viktigere nå enn noen gang.

– Barn vokser opp med frykten for at foreldrene skal gå fra hverandre. Det er en virkelighet de eksponeres for ofte allerede i barnehagealder. Å se foreldrene sine ha det fint sammen, men også krangle og bli venner igjen er gull, sier Matheasdatter.

Presset på barnet blir også mindre på denne måten.

– Når barnet vet at foreldrene passer på hverandre og er kjærester, gir det barnet trygghet og forebygger at barnet får en følelse av å være den som må passe på de voksne, sier hun.

I samtaler med voksne med eldre barn opplever Matheasdatter at småbarnstiden ofte trekkes fram som ekstra verdifull.

– Småbarnstiden er krevende og slitsom, men også helt unik med opplevelser en sjelden får ellers i livet. Det må man ikke glemme i et samfunn som gjerne fremstiller den som problematisk. Mange angrer på at de ikke brukte nok tid sammen som familie i den korte delen av livet det faktisk dreier seg om, sier Matheasdatter.

La barnet komme inntil, ikke alltid i midten

Det er stort fokus på barn i dag, og ofte blir barna midtpunktet. Men Matheasdatter advarer mot å la barna ta all oppmerksomhet.

– Det er lurt til å gå tur sammen hvor foreldrene holder hverandre i hendene, og barnet holder i en av foreldrenes hånd i stedet for å være i midten. Og det er fint at de voksne kan snakke litt sammen rundt middagsbordet også, og ikke bare snakker med/til barnet, sier hun.

Hun sier hun er takknemlig for at hennes mann tok grep da de hadde små barn og en travel hverdag.

– Han sa at vi skulle ligge inntil hverandre på sofaen i 20 minutter hver ettermiddag i en periode. Jeg tenkte at det ville vi aldri klare å få til, men vi gjorde det. Noen ganger før middag, andre ganger etterpå. Noen ganger kom barna og la seg inntil oss, andre ganger lekte de rundt oss. Jeg visste ikke da hvor viktig nærhet var for frigjøringen av oxytocin, som er hormonet som skaper tilknytning. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med oss uten dette, og jeg skjønner at det ikke passer for alle. Men det handler om å ikke gli bort fra hverandre, sier Matheasdatter.

Les også:

Kjærestetips for nybakte foreldre

Spis middag sammen

I noen familier blir det sånn at foreldrene sjelden er hjemme samtidig, men bytter på å være den som er ute eller hjemme med barnet. Å komme seg ut og ha egentid kan være fint, men Matheasdatter ser også at det kan bli for mye av det.

– Man ender ofte med å prioritere barnet eller seg selv, ikke parforholdet. Jeg tenker at foreldre i større grad bør bruke tid sammen – både når barnet er våkent og ikke, sier Matheasdatter.

En norsk-kanadisk undersøkelse så på fars rolle i familien.

– Konklusjonen i undersøkelsen var at familier som spiste middag sammen var mest fornøyde med samlivet. Det er et fint kjærlighetstips. Kanskje skyldes det noe grunnleggende i oss, for å dele mat har historisk sett ført oss sammen, og er gjerne noe man ikke skal glemme, sier Matheasdatter.

Vær likeverdige

Matheasdatter slår også et slag for felles økonomi.

– Når man får barn er det også en økonomisk overgang. Ofte blir det til at én tjener mer enn den andre. Men klarer man å se all verdien som ikke er penger som like viktige bidrag til familien, klarer man seg bedre, sier Matheasdatter.

I stedet for å betale halvparten av utgiftene hver og at resten tilhører den enkelte, anbefaler hun at alt går i en felles pott og fordeles likt derfra.

– Økonomisk skjevhet kan gjøre noe med likeverdigheten og fellesskapsfølelsen og skape splid. Man kan begynne å tvile på om den andre virkelig er der for en, sier Matheasdatter.

Les også:

Hvilket kjærlighetsspråk snakker du?

Gresset er sjelden grønnere på andre siden

Alle par opplever oppturer og nedturer, og en barnefødsel innebærer en stor omveltning. Det er ikke rart at det kan føre til noe turbulens i parforholdet.

– Når man nettopp har fått barn kan det true stabiliteten man har bygd opp. Man skal finne ut hvem man er nå, og hvordan man skal fungere sammen som familie, sier Matheasdatter.

Men å tenke at det er bedre eller enklere med andre vil i mange tilfeller ikke stemme.

– Når man går fra hverandre har man ikke nødvendigvis lært noe om hvordan man skal takle overgangen fra par til familie, og sjansen er stor for at man gjør det samme om igjen, sier hun.

Men legger til at det ikke er alle forhold som har livets rett, og det må man akseptere.

Små tegn på godt parforhold

I tråd med det Matheasdatter har sagt om at det ofte er små ting som skal til, runder hun av med å trekke fram noen eksempler.

– Det kan være så enkelt som at man lytter når en forteller noe fra arbeidsdagen eller fra dagen med babyen. Eller å se at skittentøyskurven flyter over og dermed setter på en vask. Det kan være å si ”Jeg er så glad for at jeg fikk barn med deg”, eller å rose kjæresten for noe konkret han/hun gjør, sier Matheasdatter.

Hun råder par til å spørre hverandre ”Hva trenger du mest fra meg akkurat nå?” og være villig til å gi det den andre svarer.

– Når man har små barn er svaret ofte ”søvn”, og det å la den andre sove kan være en av de viktigste kjærlighetserklæringene vi kan gi hverandre når vi har små barn, avslutter Matheasdatter.