Teksten er hentet fra Spedbarnsboken (59. utgave, 2025-2026) og er skrevet av spesialist i allmennmedisin Kari Løvendahl Mogstad ved NTNU i Trondheim.
Prevensjon er et viktig tema som bør tas opp ved seksukerskontrollen hos fastlegen. Preparater med østrogen skal ikke brukes under amming, for eksempel vanlige p-piller, fordi det kan gi nedsatt melkeproduksjon. Kvinner under 22 år får dekket hele eller deler av utgiftene til prevensjon. Her er en presentasjon av de vanligste prevensjonsmetodene som du, gjerne i samråd med partner og helsepersonell, kan vurdere.
Prevensjon i ammeperioden
Spiral
Spiralen er en liten plast-T som settes i livmorhalsen, tidligst 8–10 uker etter fødselen. Det finnes to typer: kobberspiral, eller hormonfri spiral, som påvirker forholdene i livmoren slik at befruktning hindres, og hormonspiral, som inneholder gestagen og gjør slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Risiko for graviditet med kobberspiral er 0,3–1,0 prosent, for hormonspiral 0–0,2 prosent. Kvinner mellom 16 og 20 år får dekket store deler av utgiftene.
Fordeler: Har svært høy beskyttelse mot graviditet og kan sitte inne opptil fem år. Hormonspiral kan bidra til å redusere kraftige menstruasjonsblødninger.
Ulemper: Litt plager ved innsetting og smerter i rygg
og underliv. Kan gi nedstemthet og nedsatt sexlyst. Kobberspiralen kan gi økt menstruasjonsblødning.
P-stav
P-staven er et implantat som settes under huden på over-armen ved et lite inngrep med lokalbedøvelse. P-staven inneholder gestagen som utløses jevnt i små doser og hindrer eggløsning. Den kan sitte inne og gi beskyttelse i tre år. Settes den inn i løpet av menstruasjonens 1.–5. dag, er den sikker med én gang – ellers må tilleggsprevensjon brukes de første 7 dagene. Risikoen for graviditet er kun 0–0,1 prosent. Kvinner mellom 16 og 20 år får dekket store deler av utgiftene.
Fordeler: Ingen sjanser for brukerfeil.
Ulemper: Inngrepet kan gi et lite arr. Svake blødningsforstyrrelser. Kan gi nedstemthet og nedsatt sexlyst.
Les også: Hvilken prevensjon er riktig for deg?
Minipiller
Disse inneholder hormonet gestagen, som påvirker slimet i livmorhalsen og gjør det mindre gjennomtrengelig for sædceller. Minipillen er mindre sikker enn kombinasjonspillen (p-pillen), men fortsatt svært sikker, og brukes på samme måte, hver dag. Man kan begynne når som helst fra og med seks uker etter fødsel. Starter man bruken ved menstruasjon, skal man starte mellom dag 1 og 5. Risikoen for graviditet er 0,3–8 prosent for ikke-ammende, og noe mindre så lenge du fullammer.
Fordeler: Kan tas allerede 6 uker etter fødselen.
Ulemper: Kan gi forbigående vektøkning, uregelmessige blødninger, nedstemthet og nedsatt sexlyst.
Kondom
Dette er et tynt latekshylster, innsatt med glidekrem eller sæddrepende krem, som settes på penis. Sjansen for graviditet ved riktig bruk er 2–15 prosent for ikke-ammende. Amming har en svangerskapsbeskyttende effekt, så risikoen er noe mindre så lenge du fullammer.
Fordeler: Beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. Lett å få tak i og gir ingen bivirkninger.
Ulemper: Må brukes riktig for å gi god sikkerhet.
P-sprøyte
P-sprøyten inneholder hormonet gestagen, som hindrer eggløsning og virker på slimet i livmorhalsen slik at det blir vanskeligere for sædcellene å trenge gjennom. Sprøyten
settes hos lege og varer i tre måneder. Den er sikker fra første dag, og sjansen for graviditet er kun 0–1 prosent. P-sprøyter ikke vanlig å bruke som prevensjonsmiddel lenger.
Fordeler: Få bivirkninger og ingen sjanser for brukerfeil.
Ulemper: Kan gi uregelmessige blødninger, forbigående vektøkning, nedstemthet og nedsatt sexlyst. Menstruasjonen kan bli borte en tid etter at du slutter med sprøyten, og det kan ta opptil to år å bli gravid. Ved bruk hos unge kvinner er det en forhøyet risiko for å utvikle benskjørhet.
Naturmetoder
Såkalte sikre perioder og fullamming regnes ikke som sikker prevensjon. Det har kommet hjelpemidler som beregner fruktbarhet og eggløsning, men det er foreløpig for lite forskning og sikker kunnskap til å kunne offisielt anbefale disse.
