Det første som slår mange menn er hvordan de skal klare den nye livssituasjonen praktisk og økonomisk. Til det er å si at det går greit for de fleste. Dere er to som skal få til dette. Dette faktum sveiser mange nærmere sammen. Følelsene for hverandre kan bli sterkere og mer intense, og gi dere en forsmak på et lykkelig familieliv.
De største forandringene i samlivet kommer etter fødselen – når dere er blitt familie. Men etter hvert som mors mage vokser, er det naturlig at du tar de tunge løftene og hjelper henne gjennom svangerskapet. Ikke alle mødre blomstrer og opplever graviditeten som lett. Det kan være hardt og tungt arbeid. Mangel på søvn fordi magen er i veien er et eksempel på noe som tapper mor for krefter. Still opp, hjelp til med å finne praktiske løsninger, fortell henne hvor flott hun er, og trøst når det blir mer slit enn glede.
Etter hvert som magen vokser, får noen menn problemer med at det er en tredjemann med i bildet. Andre opplever sin gravide kvinne som enda mer spennende. Med slitne foreldre kan sexlivet gå tråere. Husk at dette gjelder en avgrenset fase av livet. Og at dere kan tilfredsstille hverandres behov for nærhet ved mer enn samleie. Ta på hverandre, dusj sammen og ha god hudkontakt.
- Hvilket behov har hver av dere for sex?
- Er behovene like eller ulike, og går det an å nærme seg partnerens behov?
- Hva tenner dere på?
- Hva er vanskelig?
- Hvilke drømmer og fantasier har hver av dere for sexlivet?
- Hvordan skal dere komme i gang igjen?
Forventninger i forandring
Som om ikke forandringene ved overgangen fra par til familie er nok, så forandrer også forventningene vi har til hverandre seg. Forventninger kan være avgjørende for hvordan vi opplever omverdenen inkludert foreldreskapet og situasjoner i samlivet. Fordi dere som par har forskjellig oppvekst og bakgrunn, så vil dere også ha forskjellige forventninger. Én og samme situasjon kan fremkalle vidt forskjellige reaksjoner hos hver av dere. Mange gnisninger oppstår fordi vi ikke forteller hverandre om våre egne forventninger generelt og i hverdagslige situasjoner.
Sett av tid til å finne ut av hverandres forventninger
- Hvilke forventninger har dere til hverandre som foreldre og kjærester?
- Fortell hverandre om forventninger dere ikke kan eller ønsker å innfri.
- Snakk om forventninger til hverdagen. Hvordan kan den håndteres?
- Fortell hva du trenger mest av alt nå – og spør henne om det samme.
Tids- og arbeidsdeling
Familietid kommer nå inn i livene deres som et element som vil vokse på bekostning av partid og individuell tid. Prisen kan bli høy dersom familietid blir enerådende.
Snakk sammen om tidsdeling og om delingen av arbeidsoppgaver i hjemmet. Uenighet om arbeidsdeling er en velkjent kilde til konflikt. En klassisk situasjon er når mor er hjemme og du jobber. Begge forventer at den andre skal ha krefter til stellet hjemmet, mens begge er for slitne. Så kreves det for mye innsats av den andre, og konflikter bygger seg opp.
Time-out
Konflikter kan ta av i feil retning – samtaler slutter å være konstruktive og ender i beskyldninger og munnhuggeri. Da er det lov til å be om time-out. Regelen gir begge rett til å kunne stanse en diskusjon umiddelbart ved å be om time-out. Den som ber om en slik pause, har ansvaret for å følge opp temaet innen rimelig tid.
Sett av tid til god kommunikasjon!
Selv om dere har det fint nå, er kommunikasjon nøkkelen til et fortsatt godt forhold når dere går fra par til familie. Et samlivskurs ut fra «føre var prinsippet» er en god investering. «Godt samliv!» er et sånt kurs. Det får dere gratis fra helsestasjonen i mange kommuner.
