Hvorfor går babyen ned i vekt etter fødselen?

Ja, hvorfor går babyen ned i vekt i starten?
I starten spiser ikke babyen så store mengder melk, og så tisser og bæsjer den. Det er kun væske babyen taper de første dagene. Dette er helt normalt, og alle gjør det. De veier alle nyfødte etter fødselen, og så følger de med på hvor mye de går ned – og at de starter å gå opp igjen i vekt.

Hvor mye regner man som normal vektnedgang?
Det er litt forskjellig, men det er helt greit at de går ned cirka 10 prosent av fødselsvekten. Så hvis du har en baby som er helt på gjennomsnittet og veier cirka 3500 gram ved fødsel, tenker en at den kan gå ned 350 gram uten at det er noe negativt. De fleste går ikke ned så mye. De fleste går ned sju til åtte prosent, og så begynner de å gå opp igjen.

Når snur denne kurven?
Som regel vil den snu tredje eller fjerde dagen etter fødselen. Det skjer når mors melkeproduksjon øker, og den store melkeproduksjonen kommer i gang – og brystene er fulle av melk.

Men med kortere liggetid på sykehuset vil en gjerne ikke få denne tette oppfølgingen på sykehuset. Kan en da vite at en reiser hjem fra sykehuset med et barn som har tilfredsstillende vekt?
Det vil de måtte passe på på sykehuset, og de veier barnet før det skrives ut. Det er spesialisthelsetjenestens oppgave å sørge for at kommunehelsetjenesten, altså helsestasjonene, skal følge opp når du kommer hjem. Så det med vekt må de ha en ordning på dersom du skal skrives tidlig ut fra sykehuset.

Men de fleste har bare to dager på sykehuset før de reiser hjem igjen. Det vil jo si at barnet ikke rekker å bli så gammelt at man ser at kurven snur?
Derfor er det viktig med oppfølging. Det finnes retningslinjer for at en skal kunne få hjemmebesøk av helsestasjonen, og de aller fleste helsestasjoner har åpent slik at man kan komme for å veie babyen.

Men hvis vekten går nedover, og den går mer ned enn de ti prosentene, når er det grunn til bekymring?
Når barnet har gått ned ti prosent skal man se på hele situasjonen til mor og barn og det som har med amming å gjøre. Det er som regel ting man kan gjøre. Men det er jo noen tips til hva man kan gjøre i dagene før det for å sørge for at de ikke går så mye ned i vekt. Jo mer babyen spiser av brystet, eller du klemmer ut dråper av melk til den, jo bedre. Vi ser at babyer som dier veldig hyppig går mindre ned i vekt, og de øker raskere opp fordi melkeproduksjonen øker raskere. Så det er bra at babyen spiser ofte. Eller hvis den er trøtt og ikke vil spise så ofte, kan du håndmelke ut eller bruker pumpe. Klem ut melk, og du kan egentlig bare melke ut i en t-skje og gi rett i munnen. Jo oftere du gjøre det, jo mindre vil babyen gå ned i vekt – og jo raskere vil melkeproduksjonen din øke opp.

Du snakker jo om gjerne opptil noen hundre gram. Men har jo hørt at den nyfødte babyens magesekk ikke er større enn en valnøtt. Da er det ikke mye mange grammene den får i seg hver gang?
Nei, det er ikke mye de tar til seg hver gang. De nyfødte har en veldig liten magesekk, og de er vant til å få næring kontinuerlig når de er inni magen. Så en nyfødt baby trenger å spise ofte.

Jeg synes det er så fascinerende hvis vi ser til et annet pattedyr, for det er jo det vi mennesker er – pattedyr. Hvis vi ser til nyfødte lam, er de mye modnere enn våre babyer. Vet du hvor mange ganger de spiser det første døgnet? Mellom 60 og 70. Og da kan vi la tankene gå ... Vi tenker at den nyfødte babyen skal spise cirka hver tredje time. Det er jo egentlig kjempesjelden. Men de har sette på dette, og lagt nyfødte babyer hud mot hud med mammaen sin – og telt hvor mange ganger de spiser, hvis de får ligge i fred og ro slik tett inntil – og moren får hjelp til alt rundt. Da spiser de i gjennomsnitt en gang i timen, men ganske kort hver gang. Vi pleier ofte å strekke tiden de spise litt ut, og lar de spise lenger. Men jo oftere vi lar dem spise, jo mer næring får de. Og råmelken er veldig klokt laget til, for magen er ganske liten – og barnet drikker veldig lite hver gang. Så har mammakroppen gjort det slik at råmelken er veldig konsentrert. Det er superkonsentrert næring, så de får en liten næringsbombe hver gang de spiser råmelk. Så den vil gjøre at babyen ikke går så mye ned i vekt.

Det er også slik at jo oftere de spiser de første dagene, jo raskere øker melkeproduksjonen. Så da blir det sånn at når brystene plutselig er fulle av melk, så snur vekten. Det vanligste er at vekten går ned, og så går den bratt oppover når melkeproduksjonen kommer i gang.

Men hvis vekten går videre nedover, mer enn forventet, hva kan være grunnen til det?
Da kan det være at barnet tar til seg litt lite melk. Det trenger ikke bety at din melkeproduksjon er dårlig, men det kan være at babyen ikke tar ut det som er i brystet. Og det er derfor det er så viktig, at hvis noe avviker fra det som er forventet, skal det være noen der som veileder deg og får sett på situasjonen til akkurat deg og din baby.

Som nybakt mamma har du mye som foregår. Du har overgangen til å bli mor, masse hormoner – og skal inn i en helt ny tilværelse. Det er fort gjort å tenke at dette sikkert er min egen feil. Jeg er ikke god nok, og har ikke nok mat til barnet mitt. Er dette noe dere møter på?
Ja, hver dag. Og det er litt typisk oss damer. Så er det alle disse instinktene vi har. For, på samme måte som dyr, har vi instinkter – men vi er ikke så vant til å tenke sånn. Vår mammahjerne er spesialtilpasset til å oppfatte og reagere på om det er ting som avviker i forhold til hvor mye babyen spiser. Det var veldig viktig da vi var huleboere og ikke hadde andre hjelpemidler enn brystene våre. Så derfor er vi gjennom evolusjonen tilpasset til at vi skal reagere hvis det er noen forstyrrelser på det som går på mating. Det er veldig fint, for vi oppfatter det som skjer – og vil at babyen skal spise nok.

Men vi kan ikke gjøre noe med sammensetningen av melken ...
Nei. Men det er heller ikke nødvendig. Det er det å få i babyen nok. Og jeg pleier å si at det noen ganger er nødvendig at man håndmelker ut og gir til babyen, hvis den ikke spiser så mye. Og da kan det være lurt å gi litt ekstra etter hver amming, i stedet for å tenke at du skal gi et helt måltid ekstra. Så hvis du har en liten matekopp … Nyfødte babyer kan faktisk spise av kopp. De helt første dagene, dag én og to, kan det kanskje være en teskje. Så en liten, myk silikonkopp. Og hvis en da tenker at en gir for eksempel ti milliliter, når du har kommet litt ut i forløpet, etter hvert måltid, så blir det veldig mye i løpet av en dag. Det går fort å klemme ut ti milliliter i en kopp, og bare gi det til babyen. Det er det aller beste, dersom du føler at den trenger litt ekstra.

Men trenger du hjelp, er det er klart at helsestasjonen er der. Og mens du er på sykehuset, så har du personalet der som passer på. Så dersom du er usikker på disse tingene før du drar hjem fra sykehuset, bør du få en plan. Og skriv det ned. For jeg skal love deg at du ofte ikke husker noen ting.

Men hvis en tenker litt tilbake i generasjoner, så var kanskje erstatning noe som kunne bli foreslått. Blir erstatning noen gang gitt på sykehuset eller i starten, eller bruker man tid for å finne ut av dette?
Morsmelkerstatning er et veldig godt hjelpemiddel og god næring når man har behov for det. Så på sykehuset vil de alltid gjøre en medisinsk vurdering av om din baby har behov for det eller ikke. En kan jo tenke, om det ikke hadde vært greit å gi erstatning til alle – så var de stappmette. Det kan høres lurt ut, men det har sine baksider. For det vil også gjøre at babyen sover lenger, slik at det fine samspillet som skal være mellom mammas kropp og babyens kropp for å justere produksjonen ut fra babyens behov blir forstyrret.

Det er også en annen ting. Vi hører mye snakk om de sunne tarmbakteriene, både for voksne og barn. Tarmbakteriene blir litt annerledes om man gir morsmelkerstatning i stedet for bare morsmelk. Morsmelken din er tilpasset ditt barn. Dette betyr likevel ikke at du skal være bekymret for å bruke erstatning når du trenger det. Men du skal heller ikke bruke det hvis du ikke trenger det.

Så du skal gi det litt tid?
Hvis det er noe som helst, og du lurer på om du trenger å gi erstatning, så spør om hjelp. Spør noen som kan se på hvordan DIN spiser og hvordan deres mating eller amming fungerer.

Sukkervann ble tidligere brukt i slike sammenhenger?
Ja, det ble gitt mye før. I store mengder. Før var det ikke vanlig at man hadde babyen med inn på rommet. De hadde babyene på barnestuer. Jeg husker en barnepleier som hadde jobbet veldig, veldig lenge på barsel, hun fortalte at de hadde babyene i noen slag skuffer som de festet i stativ i veggen. Da, for å få nyfødte babyer til å ligge i ro, så ga de dem masse sukkervann. Nå i dag tenker vi, og vet, at dette var helt feil. De sier at mengden sukker de ga til de nyfødte i starten, tilsvarte at vi skulle drikke mange, mange liter cola i døgnet. Så det var ikke noen god idé. Og det metter ikke. Det er bare tomme kalorier – uten noe næring.

Det er klart at dersom babyen din ligger på sykehuset, og det er medisinske grunner til at babyen din trenger sukkervann, så skal du høre på helsepersonell. Men du skal ikke lage eget sukkervann hjemme. Søk heller hjelp. Møter du på utfordringer, så søk hjelp så tidlig som mulig. Eller hvis du er usikker. For bare det å få en bekreftelse er veldig godt, for det er en sårbar situasjon. Det er helt normalt å være usikker, og det kan være vanskelig å vurdere selv. Jeg kan si at jeg selv følte meg usikker, til og med med nummer fem. Og jeg var også ammeveileder. Jeg hadde jobbet på barsel og på nyfødtintensivavdeling i mange år. Det er sånn det er å være mamma. Så spør om hjelp eller bekreftelse på om det du gjør er rett.

Kan det noen gang hende at en nybakt mamma har for lite næring i melken sin? At dette kan gjøre at barnet ikke vokser som det skal?
Nei! Det kan vi svare «NEI» på. Det handler alltid om mengde melk som babyen spiser. Og det trenger ikke være at mors produksjon som er for lav, det kan også være at babyen ikke tar ut det som er i brystet. Og det er derfor det er så viktig å få noen som har god kompetanse på amming til å se på det. De kan se på hele situasjonen. For det er vanskelig å vurdere på egen hånd. For det er ikke slik at fordi om man har født et barn, så har man plutselig masse kunnskap om amming.

Hvis det ser ut som at barnet får i seg det det trenger, men så gulper det mye etterpå. Kan det virke inn på barnets vektoppgang?
Veldig sjelden. Det er noen barn som har det vi kaller for refluks. Men det er ikke vanlig. Det er vanlig at babyer gulper, og hvis vekten går dårlig opp – og man samtidig ser mye gulp – så er det klart noe legen skal se på. Men de fleste bekymrer seg for at babyen gulper, og tror at babyen gulper store mengder. Men da pleier jeg å si at hvis du tar en vanlig teskje og tømmer vanlig melk oppi, og så tømmer på et bord, så ser det ganske mye ut. Men vi vet at det ikke er mye. En kanadisk barnelege pleier å si at morsmelken inneholder mange gode stoffer: antistoffer som legger seg ned i hele spiserøret på vei mot magen, og som beskytter akkurat der. Så når babyen gulper det opp igjen, så får de på en måte smurt hele innsiden sin en gang til. Dette blir selvsagt sagt på spøk, men de får jo da en slags dobbel valuta for den melken de har spist.

Men det er overskuddet som kommer opp. Det normale hos babyen er at lukkemuskelen som kommer ut fra magesekken er svak. Det skal den også være hos babyer, for de spiser enorme mengder i forhold til kroppsstørrelsen sin. Og hvis de spiser for mye, så skal det lett kunne komme opp igjen. Så det å gulpe for en baby, oppleves ikke som å kaste opp for oss. Det er ikke ubehagelig, det pleier bare å komme opp. Og da snakker jeg om den normale, vanlige gulpingen – at babyen gulper litt, men går normalt opp i vekt.

Så har vi en annen ting en del foreldre opplever – at barnet får gulsott. Kan det virke inn på hvor lang tid barnet bruker på å gå opp igjen til den vekten den bør ha?
Ja. Gulsott er noe som kommer i løpet av de første dagene etter fødselen. Det er veldig vanlig, men det er noen få som får så mye gulsott at de blir påvirket av det – det vil si at du ser at de er gule i huden, og en vanlig ting er at de blir slappe, veldig søvnige og sover mye. Det er som regel grunnen til at de babyene bruker litt tid på å gå opp i vekt. Men det som er fint å vite er at det da er ekstra viktig å få i de litt ekstra morsmelk. Dette fordi gulsotten skal ut med bæsjen. Jo mer babyen bæsjer, jo mer går gulsotten ned. Så når du ammer eller gir babyen litt ekstra på kopp (klemmer ut litt ekstra melk i kopp), eller prøver å få babyen til å spise så ofte som mulig, jo raskere vil den kvitte seg med gulsotten sin. Og de som har veldig høye nivåer av gulsott blir jo fulgt opp av sykehuset, så der vil en også få råd og få veid oftere og få beskjed om akkurat hvor mye melk babyen trenger.

Men en ting som også er veldig viktig. Dersom babyen din går ned i vekt, og du etter at du kommer hjem fra sykehuset ser at det ikke snur og går opp igjen, så spør om dette med gulsott. For det er ikke alltid lett å vurdere selv.

Kan gulsotten komme etter at du har kommet hjem?
Ja, for det kommer an på hvor tidlig man reiser hjem. Gulsott har som regel sin topp rundt fire til fem dager etter fødselen, og så pleier det å begynne å gå ned igjen. Noen babyer trenger hjelp for å få gulsotten ned, og da bruker vi på sykehuset det som heter lysbehandling. Det er noen som tenker at det kan hjelpe å legge babyen sin i lyset fra vinduet, men det er et litt utdatert råd. For vi vet jo at gulsotten skal skilles ut via avføringen, så det er mye viktigere at babyen får i seg mest mulig melk. Så jeg sier ha heller mer hud mot hud, og stimuler babyen til å spise så ofte som den kan – framfor å legge den i lys fra vinduet. Trenger barnet lysbehandling, så skal det få ordentlig lysbehandling.

Så da blir vel heller ikke barn som er i behandling sendt hjem fra sykehuset før det har gått tilfredsstillende opp i vekt?
Hvis de får behandling, så vil sykehuset følge barnet opp med blodprøver etterpå. Da vil de se om blodprøvene går så langt ned at man ser at det vil fortsette nedover.

Noen barn er også kvalme etter fødselen, for eksempel fordi de har svelget fostervann. Virker dette inn på hvordan de spiser?
Noen babyer kan være svært kvalme, særlig det første døgnet etter fødselen. Da er det godt for dem få ligge på magen oppå mor, hud mot hud, og det er aldri feil å tilby brystet eller gi dem melk. Det er ikke slik at det på noen måte vil gjøre dem mer kvalme. Så vil en gjerne se at de brekker seg litt, at det kommer opp litt – da er det gjerne fostervann. Så da er det å ha babyen hud-mot-hud, og da kan du godt ligge støttet opp med puter bak –  og ha babyen oppå deg. Du skal ikke sovne … Men det er godt for dem dersom de er veldig kvalme, og da vil du ofte se at det kommer litt ut hvis de får ligge sånn.

Så oppsummert kan vi si at man kan forvente at babyen går ned av kroppsvekten i starten, rundt dag fire snur det til at de begynner å gå oppover igjen – og hvis du har noe du lurer på, så tar du kontakt med helsevesenet.
Ja, det høres riktig ut. Og så kan vi si at en forventer at babyen har tatt igjen fødselsvekten sin i løpet av 14 dager etter fødselen.

Og hvor skal man henvende seg dersom det er noe an lurer på eller er bekymret for?
Det første stedet du henvender deg etter at du er utskrevet fra sykehuset, er helsestasjonen. Hvis du er bekymret for om babyen din er syk, ringer du til den lokale legevakten. Så har du også fastlegen du kan spørre. Som et supplement finnes også private ammeveiledere.

Men noen vil vel også tenke at det er naturlig å ringe sykehuset, dersom man nettopp har blitt skrevet ut?
Det kommer helt an på hvor i landet du har født. Så dette må du spørre om på din sykehusavdeling. Når du blir skrevet ut, så er dette noe du skal bli informert om – hvor du kan henvende deg etter utskriving. Så hjelp skal det alltid være mulig å få. Noen sykehus har også egne ammepoliklinikker hvor de kan ta inn igjen pasienter som er utskrevet. Men dette varierer så ut fra hvor i landet vi er, så vi kan ikke si noe generelt i forhold til det.

Les også:

Barseltiden: En turbulent tid

Det ingen forteller deg om tiden etter fødsel

Nyfødtperioden

Slik bader du den nyfødte babyen