Har du vært med på mange tvillingfødsler?Ja, det har jeg.
Hvordan vil du beskrive disse fødslene i forhold til når ett barn kommer til verden?Tvillingfødslene er jo en av de få fødslene som vi leger får lov til å være med på som er normale. Jordmor tar alltid imot de ukompliserte enlingefødslene, og det er jo de flotteste fødslene å få være med på. Så vi leger får jo være med på disse tvillingfødslene, og det skal vi være. Jeg synes det stort sett er helt nydelig.
Det er jo litt fødefest. Det er veldig mange personer inne på rommet – det er dobbelt opp av alt. Vi er som oftest to leger, det er barnepleiere, jordmødre, en far/partner og en mor. Jeg synes alltid at tvillingfødslene er blant de beste fødslene å være med på.
Så selv om det er så mange inne, blir det ikke nødvendigvis følelse av at dette er noe skummelt eller veldig medisinsk?Nei. Det blir jo alltid litt hva man gjør det til, og det har jo også med risikoprofilen til den fødende å gjøre – altså hvilket utgangspunkt vi har. Men det er klart at dersom dette er en kvinne med to barn i magen som ligger i hodeleie, så er det i utgangspunktet tilrettelagt for at dette skal bli en flott og fin opplevelse. Så tenker jeg at vi som helsepersonell har en oppgave om å bevare roen og profesjonaliteten, og klare å være gode fødselshjelpere. Vi deltar jo i en begivenhet som er det største i verden for det paret. Det skal vi ha litt respekt for. Så da prøver vi jo å opptre deretter.
Skulle det være akutte situasjoner som kommer til, så liker i alle fall jeg å ha pratet litt med paret på forhånd når de kommer inn på fødestua og alt er rolig. Jeg presenterer meg og forteller hvordan vi planlegger å gjøre dette, og skulle det for eksempel bli dårlig lyd på en av tvillingene, så har vi den og den utveien. Så kan de være forberedt på det. Vi tar gjerne litt raske avgjørelser når de skal tas, og da er det viktig at paret er forberedt på at det kan skje.
Et tvillingsvangerskap blir regnet som et risikosvangerskap. Blir av den grunn også tvillingfødsel en risikofødsel? Hvorfor?Ja, det er det. Det kan være flere ting ved svangerskapet som gjør at det er en risikofødsel. Tvillinggravide har en større risiko for å få svangerskapskomplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning, noe som kan være en risiko også i fødsel. Barna kan være små, det kan være forskjell i størrelse på dem, det kan handle om hvilken vei de ligger og så videre. Alt dette er med på å sette risikoprofilen.
Så alle disse ekstra folkene er med for å kunne være klar ved alle eventualiteter?Ja, det er jo derfor. Vi skal være et team som tar imot disse barna, hvor alle er like viktige.
Hvordan kommer tvillinger som oftest til verden? Jeg har sett av statistikk at det mest vanlige er begge ligger med hodet ned, og det nest vanligste er at en ligger i hodeleie og en i seteleie. Kan man føde vaginalt i begge disse tilfellene?Ja, det kan man. Det som spiller størst rolle i en tvillingfødsel, er hvordan tvilling én ligger – altså den som ligger nærmest fødselskanalen. Ligger den i det vi kaller et lengdeleie, det vil si enten i hodeleie eller med setet ned, så kan man føde vaginalt. Det er litt andre retningslinjer rundt seteleie. Da tenker jeg litt på hvor stort barnet er og så videre, men det er en individuell vurdering. Hvordan tvilling to ligger, ordner stort sett vi.
Vil det si at dere går inn og korrigerer etterpå?Ja. Når tvilling én er født er det jo veldig god plass inni livmoren, og da kan jo den som er igjen i prinsippet legge seg alle veier. Hvis den opprinnelig har ligget i hodeleie, så tar enten jordmor eller en annen hjelper i rommet og stabiliserer leiet. Så tar en av legene og sjekker med ultralyd hvordan babyen ligger. Så gjør vi alt vi kan for å tilrettelegge for at den skal fødes vaginalt, enten i hodeleie – eller hvis den kommer med rumpa først, seteleie. Vi ser jo også at hvis de legger seg på tvers, kan vi gå inn med en hånd og finne foten til babyen – og trekke den ut på fot.
Det hørtes litt spesielt ut?Ja, men det er en fin måte å få den raskt og greit ut på. Vi prøver selvfølgelig å gjøre det så skånsomt som mulig og sørge for at mor er godt smertelindret med epidural. Jeg har ikke noen tall for hvor ofte vi gjør det, men inntrykket mitt er i alle fall at de aller fleste kommer ut med hode-hode og at det stort sett faktisk er jordmor som kan ta imot.
For dere som er leger tar imot om det skulle være noe ekstra?Ja. Skulle vi trenge å forløse et seteleie eller det er dårlig hjertelyd, slik at vi må forløse med vakuum eller tang, så er vi legene involvert. Men på helt ukompliserte fødsler i hodeleie så tar jordmor alltid imot.
Jeg ble litt interessert i dette med at den andre tvillingen kan legge seg omtrent hvor den vil, og at noen stabiliserer leiet. Vil det si at noen står og holder fysisk utpå magen?Ja, det stemmer. Ofte legger barnet seg der helt spontant. Men som regel er det en av fødselshjelperne (lege, jordmor eller barnepleier) som holder et stabilt grep mens en annen sjekker hvordan barnet ligger med ultralyd.
Jeg har født tre barn selv, og tenker på den deilige følelsen når babyen er ute – og man endelig er ferdig. Venter man tvillinger så er det rett på ‘an igjen? Hvor lang tid pleier det å ta før nummer to kommer?Det varierer litt. Som oftest er det bare noen minutter mellom tvilling 1 og tvilling 2. Men har vi god lyd på tvilling 2, har vi det som oftest ikke veldig travelt. Men som oftest kommer den ned, så hjelper vi av og til med litt ristimulerende drypp, så ser vi at den fødes fint kort tid etterpå.
Er det forskjell på å føde nummer en og nummer to?Trykketiden på nummer to er gjerne kortere.
Men det gjør like vondt?Ja, det gjør jo like vondt. Men jeg snakket faktisk med en tvillinggravid før jeg kom hit, og hun sa at det liksom bare er sjarmøretappen å få toeren ut. Men der tror jeg det er meget individuelle forskjeller.
Du sier det kan ta bare noen minutter. Får mor sjanse til å få et inntrykk av det første barnet hun har født før hun må begynne på ‘an igjen?Ja. Vi legger de oftest opp på brystet til mor slik at hun får hilst på barnet sitt, og så får hun kanskje en liten pause. Naturen vil gjerne ha det sånn at man får en ripause etter at førstemann er født. Men det er nå gjerne slik at babyen avnavles og plasseres hos far/partner når mor må begynne å jobbe igjen.
Når du forteller virker det som om alt er veldig godt forberedt når en venter tvillinger. Vil dette si at alle tvillingfødsler er timet og at en vet når de skal skje?
Vi setter jo tvillingfødsler i gang før termin, men vi vet jo aldri når selve fødselen starter. I en igangsettelsesprosess starter man ofte med en induksjonsballong, så går man videre til modningstabletter før man så tar vannet. Så det kan være en prosess som går over flere dager. Så sånn sett vet vi aldri når på døgnet det kommer til å skje.
Men starter ikke noen tvillingfødsler spontant?Joda, det kan de også gjøre. Det er mange tvillinggravide som kommer inn i spontan fødsel.
Men det er kanskje fordi de ikke har kommet så langt i svangerskapet som til planlagt fødsel?Ja. Av og til ser vi at de rekker å komme i gang før vi har bestemt at de skal settes i gang, slik at barna fødes før vi rekker å blande oss inn.
Tenker du det er bra at naturen får gå sin gang, framfor at fødselen settes i gang? Eller har dere mer kontroll ved en igangsatt fødsel?Det er jo et tema som diskuteres mye. Men akkurat på flerlinger så har vi godt medisinsk belegg for at den igangsettelsen vi gjør er riktig. Når det er sagt, så er der mange fordeler ved å komme i gang av seg selv i forhold til progresjon i fødselen, og man blir gjerne liggende kortere tid på sykehuset. Så man får kanskje en litt annen opplevelse.
Noen synes en igangsettelse og at hele forløpet blir ganske langdrygt. Si at man ligger først ett døgn med induksjonsballong, så skal man ligge i to dager og få tabletter. Da tror jeg man kan bli ganske utålmodig i denne prosessen. Men kommer man inn med spontan vannavgang og rier, så er det veldig konkret og lett å forholde seg til. Så har man kanskje også vært hjemme fram til den tid.
Jeg tenker på smertelindring. Er det noen til krav til at en for eksempler må ha epidural dersom man venter tvillinger?Vi anbefaler i utgangspunktet at epidural. Dette er det flere grunner til:
- Man har jo selvfølgelig vondt. Og det er viktig at man ikke sliter seg ut på å ha smerter.
- Dersom det skulle være behov for en eller annen form for innblanding fra oss legene, for eksempel et keisersnitt eller vakuum/tang, så er du bedre smertelindret. En epidural kan brukes ved at du gir påfyll av epiduralen, og man må ikke stikkes på nytt for å få en spinalbedøvelse. Også når vi legger vakuum og tang er det godt å være ekstra bedøvd. Så vi anbefaler det helt klart til kvinnene når de kommer inn, men de får jo lov til å bestemme og velge selv. Vi tvinger ingen til dette.
Så det er lov å takke nei?Ja, det er kun en anbefaling fra oss. Men jeg har inntrykk av at de fleste takker ja.
Du nevnte tidligere at man kan ende opp på en operasjonsstue med keisersnitt likevel. Hvis dette skjer, er det mest vanlig før første barn blir født, eller kommer det gjerne som en komplikasjon i forbindelse med barn nummer to?Ja, og ja!
Vi ser at man i noen tvillingfødsler ikke tar sjansen på å la kvinnen føde vaginalt. Av og til fordi det ikke er framgang i fødselen, at fødselen har stoppet opp. Da må vi forløse med keisersnitt. En annen ting kan være at man ikke har god fosterlyd, at noe ved fosterovervåkingen gjør at vi ønsker å avslutte fødselen og forløse ved keisersnitt. Hvis man etter at tvilling en er født for eksempel merker at nummer to har dårlig lyd – og man tror at man ikke vil få babyen ut raskt nok vaginalt, da må vi ty til et hastekeisersnitt. Så det er fortsatt noen i året hvor vi må forløse med hastekeisersnitt på tvilling to, og det er en mulighet vi må ha.
Dere forbereder kvinnene på at dette kan bli et utfall dersom ikke alt går slik dere ønsker?Ja. Ideelt sett så gjør vi det. Vi prøver å informere om alle eventualiteter.
Vi har til nå snakket mye om vaginal fødsel. Men vi har også de kvinnene som blir anbefalt keisersnitt i utgangspunktet. Hva skal til for at en tenker at keisersnitt er det beste alternativet?Det har litt med total risikoprofil å gjøre. For det første om du har tvillinger som deler morkake og fostersekk, så skal de alltid forløses ved keisersnitt. Også ganske prematurt. Nummer to så ser vi at noen kvinner har veksthemmede barn i magen. Og hvis vi ser at det er såpass stor størrelsesforskjell at det ikke er fornuftig at hun føder vaginalt. Så her er det flere ting som blir vurdert fortløpende, hvor man tenker at det er mest fornuftig å gå for et planlagt keisersnitt.
Vi snakket om at det på en vanlig fødestue er mye mer folk under en tvillingfødsel. Hvordan ser det da ut på operasjonsstuen når man skal ta imot tvillinger?Det er ganske likt som når én skal ut. Det er en ekstra jordmor med inne på stua, og ellers er det anestesilege, operasjonssykepleier og anestesisykepleier som er der og hjelper oss. Som oftest er vi to leger som opererer.
Er mor som regel våken, slik at hun får oppleve fødselen?Ja, det er sjelden at vi må legge mor i narkose. Da skal det være svært akutt og haste veldig å få babyene ut. Som oftest skjer dette i ganske fredelige former med en ryggbedøvelse, mor og far/partner er til stede, vi kan snakke med dem underveis – og de får hilse på barna sine med én gang.
Får man hilse på den første før den andre kommer?Vi forløser dem ganske kjapt etter hverandre, så det går aldri mange minuttene der.
Er det generelt slik at om en får to barn, og for eksempel det ene barnet er litt mindre, så må en forvente at det kan ta litt tid før du får ha barna hos deg?Det er det. Ofte så er det litt slik at den ene er litt veksthemmet, og da er det kanskje slik at en må tilses litt ekstra på nyfødtintensiv – mens den andre er sprek nok til å være hos mor. Der også er det veldig individuelle forskjeller. Men det er ofte det som gjør at barseloppholdene for tvillingmødre bli lengre, fordi de skal være ledsagere til ett eller begge barna sine.
Dersom alt går som det skal når man får ett barn, er man ofte to døgn på sykehuset. Hvordan regner en for de som får tvillinger?Det avhenger jo av veldig mange ting. Har de hatt en ukomplisert fødsel, ikke mistet mye blod, barna er over 2,5 kilo, ammingen går godt – da er ganske raske med å reise, de også. Men inntrykket er vel at tvillingmødre- og foreldre ofte trenger mer støtte på barsel, at de trenger mer hjelp til amming og stell. Noen har mistet mye blod under fødselen og trenger en helt annen omsorg, og må derfor ofte ligge inne. Så er det jo en økt risiko for at man får komplikasjoner med ett eller to av barna, og da kreves det kanskje at man må være noen døgn ekstra på nyfødt.
Er det vanskeligere å komme seg igjen etterpå dersom man har fått tvillinger?På én måte kan det være det. Vi ser at tvillinggravide gjennomsnittlig mister mer blod i fødselen. De har hatt en større belastning på hjerte- og kar, de har oftere svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes – slike ting som gjør at barseltiden blir litt mer krevende enn om du har født ett barn. Men det er litt alt etter som.
Man har jo for eksempel etterrier. En skulle jo tro at de ble litt heftigere siden en såpass stor mage skal trekke seg sammen?Det måtte jeg spørre litt om. Nei, var svaret jeg fikk oppe på barsel. Logisk så tenker jeg ja, sannsynligvis, men da må man huske på som barselkvinne at man ikke må være redd for å spørre om smertestillende. Spør også etter om du blør normalt, og pass på at slike ting blir kontrollert.
Hvor fort du kommer deg etterpå har kanskje også sammenheng med om du hadde vaginal fødsel eller keisersnitt?Ja, og vi skal ikke glemme at keisersnitt er en åpen operasjon på magen, og at man vil trenge noen uker på å komme seg etter et inngrep. Man er raskere på beina etter en vaginal fødsel, selv om den er litt heftigere mens den står på.
Du snakker om få hjelp etter keisersnitt. Jeg har hørt at de som har tatt keisersnitt kan bære en tyngde tilsvarende vekten av barnet sitt. Hva med de som har fått to? Kan de bære begge barna sine?Nei. Det vil si, det spørs selvsagt hvor mye de veier. Men etter et keisersnitt så trenger du jo hjelp. Du har to barn. Og hvis du i tillegg er nyoperert, så anbefaler vi at du har noen som kan assistere deg med å tilrettelegge for ammingen og hjelpe deg med de daglige tingene. I hvert fall den første tiden.
I og med at mange som har tatt keisersnitt blir litt lenger på sykehuset. Er det slik at de fleste da gjerne er såpass lenge at melkeproduksjonen har kommet i gang før de reiser hjem?Det er jo et spørsmål til en barnepleier eller jordmor. Men jeg har vel inntrykk av de i alle fall legger barna til, og om de har fått melk eller ikke spørs jo hvor lenge de blir i avdelingen. Jeg vet at våre barnepleiere og jordmødre har kjempegod kompetanse til å hjelpe dem på veien. Så det skal de i alle fall ikke bekymre seg for.
Så en skal ikke være redd for å be om hjelp?Nei, man skal ikke være redd for å be om hjelp. Og det er jo det treffpunktet du har med kompetente barnepleiere og jordmødre etter fødselen når du er på barsel. Da må du bruke dem godt – og lære deg noen triks.
Du sa for de som velger å amme. Er det noen som allerede etter fødselen sier at de ikke har tenkt å amme – fordi det er to barn?Ja, det er det. Vi oppfordrer selvsagt til å forsøke å amme eller pumpe, men i utgangspunktet så skal de få lov til å velge – selv om det er mange helsemessige gevinster med å amme. Men av og til er det ikke riktig for hverken mor eller barn at de presser seg til dette.
Merker dere en forskjell i hvordan mødre seg på det, alt etter om de får ett og to barn?Nei, i grunnen ikke. Det er vel de med to barn som kanskje er avhengige av at noen hjelper til. Det er gjerne avhengig av at den ene kan ta flaske mens den andre får pupp. Hvis de ikke skal sitte og tvillingamme.
Når en skal reise hjem fra sykehuset. Det er to barn, og sikkert dobbel glede. Men er det også dobbelt opp med usikkerhet og redsel i forhold til de som får ett barn?Jeg tror de fleste tvillingforeldre har forberedt seg veldig godt, kanskje til og med bedre – fordi de har en såpass stor oppgave i vente. Men jeg kan liksom ikke nok om dette. Jeg vet jo ikke hvordan det går med de fleste tvillingene jeg forløser når de har reist hjem. Det er kanskje et kort man får noen uker senere med takk for hjelpen og to små smilende barn. Men hva som skjer bak den fasaden vet jeg lite om.