Sex og nærhet er viktige deler av et parforhold. Når man ønsker å få barn, blir det ofte mer planlegging for å få alt til å klaffe rundt eggløsning. Skaper et felles prosjekt om baby større nærhet, eller kan det bli stress og ødelegge noe av det fine man har sammen?
Å bestemme seg for å få barn, med alt det innebærer, høres i utgangspunktet veldig spennende ut.
– Ja, det er en stor tillitserklæring til partneren når man blir enige om å ville ha barn sammen. Det betyr at man har valgt hverandre på ordentlig, og man må forholde seg til den andre parten for resten av livet. Jeg vil påstå at det å få barn sammen er det største man kan velge for å vise total hengivenhet, sier Atle Austad. Han er psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi.
For å bli gravid på den naturlige måten, må man selvsagt ha sex. Austad sier den morsomste måten å bli gravid på, er når man har leken sex full av begjær – hvor begge parter har lyst på hverandre.
– Da blir det jo nærmest en himmelsk opplevelse av å ha lyst på hverandre, og det setter en spiss på det hele. Hvis dette er på plass, er det ekstra godt å ha sex, sier Austad.
Han forteller at kvinner også får ekstra hjelp fra naturens side når sjansen for unnfangelse øker.
– Mange kvinner opplever at lysten på sex er enda sterkere når det kan skje en befruktning. Noen ganger er det til og med slik at kvinner som i utgangspunktet ikke har så mye sexlyst, får veldig lyst på sex under eggløsningsperioden når de har bestemt seg for å få barn, sier Austad.
Riktig timing av samleie er viktig når man prøver å bli gravid. Selv om sædceller kan leve i flere dager, har kvinnen sitt befruktningsvindu under eggløsningen. Den skjer 14 dager før hun venter menstruasjonen. Hvor lang syklus kvinnen har, avgjør når eggløsningen blir. Skolebokeksempelet er en menstruasjonssyklus på 28 dager. Da vil eggløsningen skje rundt dag 14, og egget kan befruktes i maks to døgn etter eggløsningen.
Det er med andre ord litt å holde styr på. For det er ikke alle som har en syklus på 28 dager. Er syklusen kortere eller lengre, kan det være færre eller flere dager til eggløsning. Og alle kjenner ikke syklusen sin skikkelig. Det kan være fordi blødningene ikke kommer regelmessig, eller at prevensjon kan ha kamuflert kvinnens naturlige syklus.
Prøving kan oppleves som et naturfagsprosjekt
Hva som blir de beste dagene å ha samleie på for å makse muligheten for å få klaff, er det ofte kvinnene som har best oversikt over. Mange bruker også eggløsningstester, som kan hjelpe med å finne de mest fruktbare dagene. Noen har derfor følelsen av å være med på et naturfagsprosjekt. Menn kan oppleve å nærmest bli «overfalt» av kjæresten, som sier at NÅ skal det skje.– Mannen kjenner kanskje at forhåpningene blir store om at her blir det synergieffekter til evig tid, og kan bli skuffet når initiativet til sex forsvinner så snart eggløsningen er over. Men det sier jo noe om den biologiske komponenten som er knyttet til det å skulle få barn, og som man kanskje ikke snakker så mye om. Det å skulle lage barn skaper lyst og begjær, sier han.
Noen par opplever klaff på første forsøk, mens andre må prøve i flere måneder. Inntil ett år regnes som normalt for et friskt par hvor alt er i orden. Hvordan de takler prøvetiden, mener Austad har mye med innstillingen å gjøre.– Mange som ønsker å få barn har veldig dårlig tid. De opererer gjerne med et vindu på tre måneder, og skal i samme periode både slutte med prevensjon og bli gravide. Hvis det ikke klaffer innen den tiden de har sett for seg, begynner de å stresse og bli redde for at noe er galt, sier Austad.
Han sier at om paret i stedet har et toårsperspektiv, og tenker at det er fint om de klarer å bli gravide innenfor de to årene, så vil de kanskje ikke stresse etter ett år en gang.– Vår innstilling har stor betydning for kroppen. Idet kroppen begynner å stresse, aktiveres stresshormoner. Å ha sex når man egentlig ikke er så opphisset og ikke gjør det av lyst, er ikke spesielt gunstig for hverken kvinnen, mannen eller befruktningsprosessen. Så det viktigste man kan gjøre er å ha det gøy, nyte, føle glede og begjær – og la det stå til. Gi det en god tidsramme, råder Austad.
– Har du inntrykk av at det er kvinner eller menn som stresser mest?– Mitt inntrykk er at det er klart flere kvinner enn menn som stresser. Jeg har knapt møtt menn som har dårlig tid. Mens menn ofte har et tidsperspektiv på et par år, har kvinnene gjerne bare et halvt år. Da er stresset for å bli gravid større hos kvinner, sier Austad.
– Hva gjør det med mannen hvis hun stresser og han får krav om å prestere?– Greia er at når man prøver, så er man som oftest to. Og blir den ene stresset, kan man fort trekke den andre med seg. Det er ikke slik at én kan stresse og den andre ikke. Enten smitter man den andre, eller så må den andre i alle fall forholde seg til dette. Så det skjer jo at forhold blir infisert av stress. Om det ikke blir noen graviditet, så kommer en nedtur – og en sorg. En sorg over at det ikke ble noe av drømmene denne gangen heller. Så begynner kanskje begge to å gruglede seg til neste gang de skal finne ut om de har blitt gravide eller ikke, sier Austad.
Dersom det tar lenger tid enn forventet, er det ikke uvanlig at en leter etter årsaker til hvorfor det ikke går.– Det letteste er å skylde på den andre. Sånn er vi mennesker, og det er helt naturlig. Men først og fremst blir mange veldig redde og bekymret. Hver eneste gang graviditetstesten blir negativ, begynner de å tenke krise. Hva om det er noe galt med meg? Så går det over i en depresjon. Det trenger ikke være en tung depresjon, men det påvirker paret, sier Austad.
Når samleie først og fremst skjer fordi en ønsker å lage barn, og ikke ut fra lyst, kan det hende at den ene parten ikke ønsker å ha sex når den positive eggløsningstesten kommer.Hva gjør man da?– Jeg er aldri tilhenger av å ha sex når lysten ikke er der – under noen omstendigheter. Jeg ser ingen grunn til å ha sex når man ikke har lyst. Det kan kjapt gå over til avsky og ulyst. Jeg tenker at har man sex uten lyst, så er man langt på vei til å ødelegge seksualiteten sin. Å ha sex for den andres skyld, er tull. Det bidrar bare til å ødelegge lyst og begjær, sier Austad.
Han mener det er viktig at begge parter har lyst.– Har de ikke det, må man ta seg tid til å vente en måned – og heller se hva som skal til for at lysten skal komme tilbake. Kanskje behøver man å snakke sammen om hva som er vanskelig, sier Austad.
Han tror noen kjenner at et overdrevet fokus på å bli gravide kan gjøre at lysten uteblir.– De gruer seg så mye til neste graviditetstest, og vil ikke ha sex fordi de ikke orker nedturen som kan komme med en ny negativ graviditetstest, sier han.
Skuffelsen ved en negativ graviditetstest kan påvirke ønsket om å prøve igjen.
Den store manndomsprøven
– Blir det fort en manndomsprøve for mannen å klare å gjøre kjæresten gravid?– Menn snakker jo ikke om dette. For oss er det liksom ikke så viktig å få barn. Men inni oss tenker vi på det. Muligheten til å kunne få et barn – være i stand til å befrukte en kvinne – sitter nok mye dypere i oss enn vi kanskje tenker over. Mange menn får en knekk i selvfølelsen og en opplevelse av å ikke være menn nok og maskuline nok, hvis de ikke lykkes, sier Austad.
– Hva gjør det med en mann om han får spørsmål fra partneren om å ta en sædprøve?– Det er ingen høydare, fordi det er en veldig frykt for at noe skal være galt. Menn har nok i mye større grad enn vi sier, jeg sier vi fordi jeg også er mann, en frykt for å bli valgt bort om vi ikke er i stand til å gi en kvinne barn, sier Austad.
Han tror det er veldig sårt for de som ikke får barn.– Det er også en sosial status i det. Menn er ikke så glade i å snakke om såre og vanskelige følelser. I stedet gjør de andre ting for å sippe å måtte forholde seg til følelser, som trene mer, jobbe mer eller kanskje drikke litt, sier Austad.
Han tror menn veldig fort blir alene med smerter, følelser og depresjoner knyttet til prøveprosessen. Og mener en vil komme mye bedre ut av det dersom man erkjenner sårbarheten over å ikke få det til med én gang, eller ikke få barn.
– Klarer par å snakke om dette, og forholde seg til hverandre og sårbarheten?– Min erfaring er at mange par kommer i terapi når de føler dette har ødelagt mye av forholdet. Jeg opplever at mange får det bedre ved å snakke ganske enkelt om de grunnleggende følelsene knyttet til det å ikke få barn sammen, hva som skjer i parforholdet og i med den enkelte. Spesielt mye synes jeg skjer hos mennene. De har ofte båret veldig mye helt alene, og har tenkt og gjort mye for å kompensere for dette. Å kunne snakke direkte sammen om dette, og vise at man er to om situasjonen, pleier å ha utrolig god effekt på mannens helse, sier Austad.
God kommunikasjon om følelser og respekt for hverandre er viktig i prøveprosessen.
– Er det noen forskjell på om folk prøver på det første eller andre barnet?– Jeg tror det. For hvis man allerede har blitt foreldre, så vet man i alle fall at man kan få barn. Men så er vi mennesker ofte slik at når vi kommer til det neste, så er det bare det neste barnet som teller. Vi hviler ikke akkurat på laurbærene i vår kultur, vi vil videre for å få neste gevinst, sier han.
Austad tror det handler litt om at når man har bestemt seg for noe, så kommer nederlagsfølelsen når man ikke får drømmen oppfylt.
Dessverre er det noen som blir gravide, men som opplever å miste barnet. Mest vanlig er det at dette skjer i løpet av de tre første månedene av svangerskapet.– Når man først har blitt gravid, begynner de aller fleste å planlegge og forberede seg på det som skal komme – selv om man vet at det statistisk sett vil gå galt for noen. Så om man mister etter 7, 8 eller 10 uker, er det en kjempenedtur. Man har bygget opp en forventning og tilpasser tilværelsen til barnet som skal komme. Vi menn begynner gjerne umiddelbart å se om bilen holder til en familieforøkelse. Når alt dette er i gang, og det likevel ikke blir noe, blir tomheten veldig stor. Savnet etter noe som ikke har vært, og ideen om noe som ikke ble. Det er veldig trist, sier Austad.
Han sier at selv om fornuften og hodet vet at det kan være en risiko, kan følelsene være overveldende.– Man lager automatisk en tilknytning til det som skal komme, tilværelsen endrer seg når man vet at man skal ha barn. Jeg synes det er noe man skal ta på alvor. Det er ikke for tidlig å bli lei seg om man mister etter 7 uker. Og jo lenger man går gravid, jo høyere blir forventningene og jo mer knytter man seg følelsesmessig til situasjonen. Så det blir nok tyngre å miste jo nærmere man kommer et tidspunkt hvor barnet kunne ha overlevd. Men det må være rom for at også de som har kommet ganske kort kan synes det er veldig tungt, sier Austad.
Noen ønsker å komme i gang igjen med prøvingen så fort som mulig etter å ha mistet.– Da kan de føle enda sterkere behov for å lykkes enn tidligere. Jeg tror det er viktig å få litt hjelp til å bearbeide tapet. For sorgen, den kommer. Det er sånn å være menneske. Vi liker ikke å miste det vi har planlagt, sier han.
Gode råd til dere som prøver
Veien til å bli foreldre er altså ikke alltid rett fram. Det kan komme utfordringer, spesielt om det tar lengre tid enn man hadde håpet eller forventet. Til de som er i startfasen av prøvingen, har Austad noen råd:– Hold fokus på hvorfor du har lyst på barn med akkurat den partneren. Tenk gjennom hva som gjør at du begjærer akkurat denne personen. Hvorfor falt du så pladask for partneren din at du har lyst til å få barn med vedkommende?– Snakk sammen om hva dere liker seksuelt. Ha som mål at dere skal få barn, men prøv å glemme eggløsningstester litt – slik at det ikke blir hovedfokuset. Du vil etter hvert gjerne bli bedre kjent med kroppen, og kan merke når det skjer noe.– Ikke ha en for streng tidsramme for når dere skal bli foreldre. Det er helt vanlig at det kan ta inntil ett år for friske par. Ha gjerne dette året til å prøve, og sjekk først når det er over om det kan være noen årsaker til at dere ikke lykkes.
