Under er 11 av gjengangstemaene i hennes samtaler som fertilitetscoach:
1. Hva kan du kontrollere selv?2. Når går drømmen i oppfyllelse?3. Hvem er det sin feil at vi ikke lykkes?4. Hva om vil aldri lykkes?5. Sjalu på gravide6. Trekke seg unna venner og familie?7. Bør man være åpen om at man prøver?8. Vanskelig med spørsmål og kommentarer fra andre9. Ensomhet i parforholdet og sosiale settinger10. Drømmen om den store barneflokken11. Kommer man seg styrket gjennom det?
1. Hva kan du kontrollere selv?
Graviditeter lar seg ikke alltid kontrollere. Du kan legge alt til rette, men det betyr ikke nødvendigvis at du lykkes. Det vet langdstidsprøvere så altfor godt. Likevel er kontroll et tema som ofte går igjen i samtalene til Fevaag Heger.
– Vi snakker ofte om hvorvidt bekymringene er noe man kan gjøre noe med eller ikke. Kan du selv påvirke utfallet her? Hvis svaret er nei, er bekymringen bare et stort energisluk. Da gjelder det å forsøke å gi slipp på det, og heller fokusere på det man faktisk kan gjøre selv, sier Fevaag Heger.
Gjør én positiv ting hver dag
Når ønsket om barn blir altoppslukende kan man fort fokusere langt fram – på alt som forhåpentligvis skal komme. Men prøvingen krever mye emosjonelt både av den enkelte og paret – og da er det viktig med energipåfyll her og nå.
– Jeg pleier å si at man skal gjøre én positiv ting hver dag. Samtidig skal man ikke ha forventninger til at disse tingene skal gi en stor glede og trygghet med én gang. Men det er en god rutine som gir resultater på lengre sikt. Det er viktig å huske på å gi seg selv påfyll underveis, sier Fevaag Heger.
Tilbake til innholdsoversikt
2. Når går drømmen i oppfyllelse?
De aller fleste som ønsker seg barn, får barn. Det er kanskje det viktigste Fevaag Heger sier i sine samtaler.
– Hadde du visst at du kom til å bli gravid snart, ville det nok betydd lite om babyen kom i juli eller desember. Men når du ikke vet, er det mye skumlere å tenke på at du kanskje ikke vil lykkes på mange måneder ennå, sier Fevaag Heger.
For noen blir avgjørelsen om å starte ivf-behandling en lettelse. Da overlates ansvaret og kontrollen til noen andre, og endelig skjer det noe som kan hjelpe paret i riktig retning. Men ikke alle opplever det sånn.
– Andre opplever det som et kjempestort nederlag at de ikke klarer det selv. Det er noe av det viktigste for meg å kommunisere i min jobb – at det ikke finnes gode eller dårlige måter å bli gravid på, sier Fevaag Heger.
Tilbake til innholdsoversikt
3. Hvem er det sin feil at vi ikke lykkes?
Mange ufrivillig barnløse er uforklarlig barnløse – de vet ikke hvorfor de ikke lykkes. Men noen ganger vet man hvem av de to som har nedsatt fertilitet.
– Det er viktig å snakke om det, slik at det ikke blir bebreidelse. Når man er sliten av prøving, og gjerne har kortere lunte, kan det fort komme en kommentar som «Det er din feil» eller «Nå må du gjøre en innsats for å øke sjansene dine». Det er en skummel trend. Samtidig kan den som har nedsatt fertilitet kjenne skyldfølelse og frykt for at partneren skal dra og heller prøve å få barn med noen andre, sier Fevaag Heger.
Hun sier at det er viktig for paret å få justert perspektivet.
– Det er ingen sin feil at de har nedsatt fertilitet. Jeg anbefaler paret å snakke om følelsene sine, og gjøre en intern avtale om at de legger dette bak seg og står sammen i drømmen om å få barn. Gå tilbake til utgangspunktet: Jeg vil ha barn sammen med deg. Vær klar over at drømmen fortsatt er den samme, sier Fevaag Heger.
Tilbake til innholdsoversikt
4. Hva om vi aldri lykkes?
Når lang tids prøving ikke har ført til resultater, kan frykten føre til katastrofetenkning. Hva om det aldri går? Hva om vi aldri får barn sammen?
– Da er min rolle ofte å dra inn fakta, og minne paret på at man i Norge får ikke får ivf-behandling hvis man ikke tror man kan lykkes. Men mange blir sjokkert over at det kan ta lang tid å bli gravid, også når man får ivf-behandling. Det var de ikke forberedt på, sier Fevaag Heger.
Et annet fokus er hvor oppslukt man blir av drømmen.
– Mange blir så opphengt i å bli gravide at livet kan føles meningsløst om de ikke oppnår drømmen om barn. Å få barn betyr ufattelig mye for mange av oss, og jo vanskeligere det er å oppnå drømmen, jo mer vil vi oppnå den. I samtalene snakker vi ofte om dette – hvor sannsynlig er det egentlig at man aldri lykkes? Hvor kommer frykten fra? Gjennom å snakke om det, kan man unngå at frykten vokser og blir altoppslukende, sier Fevaag Heger.
Tilbake til innholdsoversikt
5. Sjalu på gravide
Et annet gjengangstema er sjalusi. For de fleste kommer i en situasjon hvor andre de kjenner blir gravide – enten det er søsken, venner, kolleger eller bekjente. Og der man ellers ville vært glad på deres vegne, dukker plutselig andre følelser opp.
– Det er viktig å huske på at når man prøver å bli gravid, eller er i ivf-behandling, så er man i en syklus. Det er dager hvor man er håpefull, og dermed bedre rustet til å håndtere andres gode nyheter. Og dager hvor man har det jeg kaller situasjonsbetinget nedstemthet, hvor man føler seg motløs og trist, og det kan være fryktelig vanskelig å glede seg på andres vegne, sier Fevaag Heger.
Hennes råd er åpenhet. Graden av åpenhet vil avhenge av relasjonen man har til den gravide. Men er man åpen om egen sårbarhet, blir det også lettere for andre å forstå at reaksjonen kanskje ikke er uforbeholden glede på deres vegne.
– Man må også selv akseptere at det er en unntakssituasjon å være ufrivillig barnløs og prøver, og at man ikke trenger å utsette seg selv for mulige triggere, slik andres graviditeter ofte er, sier Fevaag Heger.
Det kan bli nødvendig å ta en runde med seg selv og justere forventningene til seg selv.
– Hvis du forventer at du skal være glad på andres vegne, vil du kunne oppleve å bli skuffet over deg selv mange ganger. Hvis du justerer ned disse forventningene til at du klarer deg gjennom situasjonen uten å knekke sammen, er det større sjanse for at du kommer deg gjennom med mestringsfølelse. Husk at dette er midlertidig, sier Fevaag Heger.
Hun sier at dersom relasjonen til den gravide er nær, er det lurt å være åpen om følelsene.
– Vær tydelig på at du er glad på deres egne, men at det gjør vondt for deg fordi det er en trigger, sier Fevaag Heger.
Tilbake til innholdsoversikt
6. Trekke seg unna venner og familie?
Sjalusi kan føre til at man ønsker å trekke seg unna venner og slektninger som er gravide – for å unngå å kjenne på de vanskelige følelsene. Eller at den gravide selv trekker seg unna i et forsøk på å unngå å såre mer enn nødvendig.
– Det verste man kan gjøre er å trekke seg unna. Vis heller at dere forstår hverandre, sier Fevaag Heger.
Mange blir nødt til å forholde seg til at venner og slekt er gravide eller ufrvillig barnløse, og relasjonen må avgjøre hvordan man forholder seg til det.
– Et godt utgangspunkt er at den gravide spør hva den ufrivillig barnløse trenger i situasjonen. Det er ikke den gravides ansvar å gjøre dette, men kan være fint. Kanskje er en løsning å ikke sende fullt så mange snapper av magen eller babyen, og kanskje er det ikke alltid så enkelt å komme på besøk eller være glad for små og store milepæler, sier Fevaag Heger.
Et annet tips kan være å sende en meldig eller en hilsen på døren for å vise at man tenker på hverandre – men kanskje ikke orker å møtes akkurat nå.
Tilbake til innholdsoversikt
7. Bør man være åpen om at man prøver?
Et annet tema som går igjen er hvorvidt man skal fortelle at man er ufrivillig barnløs og prøver å få barn.
– Jeg tenker at når man prøver på egen hånd så trenger man ikke å være åpen om det til så mange. Det er jo en privat ting å prøve å bli gravide, sier Fevaag Heger.
Men det blir litt annerledes når man er i ivf-behandling, fordi det rent praktisk er annerledes. Noen på jobb trenger for eksempel kanskje å vite hvorfor man skal til legen så ofte.
– Mitt råd er nesten alltid å være åpen om det når man er i behandling. Men det kan oppleves som vanskelig å være så sårbar. Man åpner på en måte soveromsvinduet sitt til andre, sier Fevaag Heger.
Hun forteller at mange også er bekymret for å skuffe slekt og venner som håper at forsøket skal lykkes.
– Men gevinsten ved å være åpen er mye større enn andres mulige skuffelse. Start likevel med de du føler deg trygg på og har en god relasjon til, råder Fevaag Heger.
Hun sier at det å lyve om ting ofte bare blir en tilleggsbelastning som kan skape trøblete situasjoner i framtiden.
Tilbake til innholdsoversikt
8. Vanskelig med spørsmål og kommentarer fra andre
Mange prøvere frykter ubetenksomme spørsmål som «Skal ikke dere snart ha barn, da?» og kommentarer som at «Nå begynner det jo å haste hvis du skal ha barn».
– For noen oppleves det å stille slike spørsmål, eller å komme med slike kommentarer, like naturlig som å spørre hva du skal gjøre i sommerferien. De har ikke til hensikt å såre, men har mangel på innsikt i mulige konsekvenser av det de sier. Åpenhet om at man er ufrivillig barnløs tar vekk noen av disse, men i mine samtaler med par handler det også mye om hvordan de selv kan håndtere slike situasjoner, sier Fevaag Heger.
For det er ikke bare folk man kjenner godt og er åpen om prøvingen til som kan komme med slike spørsmål og kommentarer – det kan være hvem som helst.
– Hvis man trener på mulige svar og reaksjoner på slike spørsmål og kommentarer, er man bedre forberedt. Kanskje er svaret innøvd: «Ja, vi ønsker oss barn, og jobber med det.» eller «For noen tar det litt tid å bli gravide». Kanskje kan man være enda tydeligere: «Vi er i en ivf-prosess og det er vondt at du spør», sier Fevaag Heger.
Men ikke alle ønsker å sette andre i forlegenhet eller såre med sine svar, så Fevaag Heger sier at det må tilpasses den enkelte. Kanskje handler det mer om at man klarer å øve nok på situasjonen til at man kommer seg greit gjennom den – selv om det er vanskelig.
Tilbake til innholdsoversikt
9. Ensomhet i parforholdet og sosiale settinger
Partene i parforholdet reagerer ofte ulikt på det å være ufrivillig barnløs. Det trenger ikke å være forskjell kun mellom mann og kvinne, for det ses også i parforhold med to kvinner.
– Ofte kjenner den som skal bli gravid eller som går gjennom ivf-forsøket sterkere på det, mens den andres rolle er å støtte og forankre dem i hverdagen, sier Fevaag Heger.
Det kan føles ensomt å ha ansvaret for alt som skal skje i egen kropp, men også ensomt å være på utsiden uten å kunne gjøre så mye for å bedre sjansene.
En annen form for ensomhet kan være når man føler seg utenfor blant vennene som har familier, mens man selv ikke er der ennå.
– For mange er det verste å havne i situasjoner hvor venner kanskje plutselig deler nyheten om at de er gravide. Noen trekker seg unna situasjoner hvor det kan skje, for å beskytte seg selv mot mulige triggere, og blir dermed ensomme, sier Fevaag Heger.
Hennes beste råd er å ta eierskap til prosessen og bli tryggere på hvordan de vil reagere i en slik situasjon.
– Du kan ikke kontrollere om andre blir gravide, men du kan gjøre noe med egen reaksjon, sier Fevaag Heger.
Tilbake til innholdsoversikt
10. Drømmen om den store barneflokken
Et annet tema som ofte går igjen er at drømmen om å få mange barn føles skjør.
– Ofte drømmer vi langt fram. Hva om du ønsker deg tre eller fire barn, og så lar førstemann vente på seg? Og du blir stadig eldre. Vi snakker mye om dette, og visualiserer en annen framtid. Man må tørre å innse at ikke alt kan styres. Livet er uforutsigbart, og selv om det er fint med ønsker for framtiden, er det viktig å være klar over at det ikke er sikkert det blir sånn. Men at det kan bli fint likevel, sier Fevaag Heger.
For om man holder fast på hvordan det skulle blitt, stjeler man glede fra det som kan bli.
Tilbake til innholdsoversikt
11. Kommer man seg styrket gjennom det?
Noen par opplever at når barnet endelig kommer, faller parforholdet fra hverandre etter lang tids påkjenning. Men det er ikke den virkeligheten Fevaag Heger ser oftest.
– Min erfaring er at mange par som gjennomgår en krise sammen kommer nærmere hverandre og styrket ut av krisen. Hvis man ser barnedrømmen som et felles prosjekt, og klarer å kommunisere bra underveis, er mitt inntrykk at mange holder sammen, sier hun.
Også behov for samtaler etter å ha lykkes
Siden det å bli gravid har vært et mål for paret så lenge, er det mange som tenker at når drømmen endelig går i oppfyllelse, så vil alt bli bra. Det er ikke nødvendigvis sant.
– Tankene og bekymringene forsvinner ikke automatisk, de blir kanskje bare annerledes. Som gravid frykter man gjerne å miste. Hvis man ikke snakker om følelsene kan man bli fryktelig overbeskyttende eller veldig slitne foreldre, sier Fevaag Heger.
Hun sier at kontrollbehovet mange kjenner på i prøveprosessen også følger dem i graviditet og foreldrerollen – og det er mye man ikke kan kontrollere der også.
Prøvere er tøffe!
Fevaag Heger synes par som prøver å bli gravid lenge ikke får så mye annerkjennelse som de fortjener.
– Jeg er ydmyk og stolt over parene jeg møter i jobben min, og tar av meg hatten for dem. Vi snakker om tillit til egen kropp, skyldfølelse, opplevelsen av å leve som gravid i flere år før man endelig blir gravid, og hvor stor mental belastning det er å være i en slik prosess. Jeg har snakket med par som har bestemt seg for å slutte å prøve, og heller adoptere eller leve uten barn. Mange sier at det er lettere mentalt å håndtere enn prøvingen hvor man hele tiden dras mellom håp og bekymring, sier Fevaag Heger.
Hun håper at flere prøvere får hjelp til å takle prosessen i framtiden.
– Vi må erkjenne at prosessen med å prøve lenge påvirker oss psykologisk. Vi har ingenting å tjene på at foreldre er utslitt når barna endelig blir født, avslutter Fevaag Heger.
– Vi fokuserer på det emosjonelle aspektet rundt det å prøve å bli gravid eller være i gang med ivf-behandling. Nå i det siste har det blitt mye videokonsultasjoner på grunn av korona, og da når jeg også lettere ut til par over hele landet, sier Fevaag Heger.
