PrøverHjelp til å bli gravidÅ få hjelp til å bli gravid

Å få hjelp til å bli gravid

Av Ellen Maria Skjelsbæk 2460 Sist oppdatert 16.01.09
Noen blir gravid uten en gang å ”forsøke”, andre sliter i månedsvis med å unnfange et barn på naturlig vis. Heldigvis finnes det hjelp. Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som finnes for å unnfange barn.

Mange tror det er lett å bli gravid og blir kanskje overrasket når de oppdager at det ikke skjer umiddelbart etter at de har sluttet med prevensjon. Rundt 80 prosent av kvinner i fruktbar alder, som har hatt samleie med en mann uten bruk av prevensjon, blir gravide innen ett år. For at en kvinne skal bli gravid må en av hennes eggceller smelte sammen med en manns sædcelle og dette befruktede egget må feste seg i livmorveggen. Sjansen for befruktning er omtrent 25 prosent i hver syklus dersom alt er normalt.

Flere trenger hjelp
I dag trenger stadig flere hjelp til å bli gravide. For nærmere 15 prosent av norske par har problemer med å bli gravide. Årsaken til problemene med å unnfange kan ligge både hos mannen og hos kvinnen. For kvinner ligger problemet ofte i eggløsningsproblemer og ødelagte eggledere, mens menn kan ha dårlig sædkvalitet. Men også det at gjennomsnittsalderen øker for når kvinner blir mødre, kan ha noe å si. Det er nemlig enklest å bli gravid i 20-års alderen.

Et par kan få assistert befruktning blant annet dersom:
– Kvinnens eggløsning ikke er regelmessig
– Mannens sæd ikke er av god kvalitet
– Sæden og egget ikke klarer å samarbeide om befruktningen
– Sæden og egget ikke nærmer seg hverandre
– Fosterutviklingen i livmoren stanser.

De mest brukte metodene for medisinsk unnfangelse, er:
– assistert inseminasjon
– prøverørsbehandling
– mikroinjeksjon
– uttak av sæd som brukes til mikroinjeksjon

Fram til 1. januar i 2009 kunne bare gifte og samboende kvinner får assistert befruktning. Etter at felles ekteskapslov trådte i kraft, kan alle ektepar eller samboende par som består av minst én kvinne få assistert befruktning.

Inseminasjon med sæd
Dette er den enkleste formen for assistert befruktning. Sæd kan hentes fra partner eller fra en donor. Ved bruk av donorsæd, prøver man så langt mulig å finne en donor med høyde, hår, hud og øyenfarge som tilsvarer den vordende faren.

Prøverørsbehandling
Denne behandlingen kalles på medisinsk språk in vitro-fertilisering (IVF). Metoden går ut på at egg hentes fra kvinnens eggstokker etter at hun har fått hormonstimulering. Eggene, gjerne 10 stykker, blir plassert i en laboratorieskål med cirka 100.000 sædceller! Etter at befruktningen har skjedd, dyrkes embryoet i et par dager før det overføres til livmoren. Antallet embryoer som overføres avhenger av kvinnens alder, hvor mange tidligere forsøk hun har gjennomgått og embryokvaliteten, men ett eller to stykker er mest vanlig.

I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning foretatt i Norge. Dette skjedde i Trondheim. Prøverørsbehandlingen er lovregulert og siden 2002 har parene som ønsker å forsøke en slik befruktning måttet betale for omkostningene selv.

Mikroinjeksjon
Ved Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI) injeseres én sædcelle i én eggcelle. Dette er en utvidelse av IVF-teknikken. Metoden brukes ofte ved mislykket befruktning med IVF, som for eksempel dersom det er for få sædceller, eller at sædcellene ikke klarer å ta seg fram til egget. Sædcellen føres til en eggcelle med en tynn kanyle som gjør at eggveggen punkteres. Egget er uttatt når det befruktes og når delingen starter, innføres det i livmoren.

Vil dere lykkes?
Dessverre finnes det ingen garanti for at et par lykkes med å bli gravide ved assistert befruktning. Cirka 25-30% blir til slutt gravide. Kvinnens alder og årsaken til infertiliteten kan ha innvirkning. Sjansene for å lykkes er noe mindre hos kvinner etter fylte 35 år. Tidsmessig er sjansene størst i dagene midt mellom to menstruasjoner.

Kilder:
Rikshospitalet
Bioteknologinemda
NettDoktor.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: