Reglene rundt assistert befruktning varierer fra land til land. Her finner du en oversikt over hva som er lov og ikke i Norge. Illustrasjonsbilder: iStock
Av Pernille Filippa Pettersen og Janet Molde Hollund26006
Assistert befruktning blir i Norge regulert av «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi» (Bioteknologiloven), som ble endret fra 1. juli 2020. Nedenfor følger noen sentrale punkt.
Endringer i bioteknologiloven
Stortingsflertallet sa 26. mai 2020 ja til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og at det skal bli tillatt for alle gravide med en såkalt NIPT-test, der en blodprøve fra mor kan avdekke kromosomfeil hos barnet.
Stortinget sa også ja til på sikt å kunne åpne for mitokondriedonasjon, som gjør det mulig å hindre at mor overfører mitokondriesykdom hos fosteret ved å erstatte syke mitokondrier med friske mitokondrier fra et donoregg. Metoden åpner med andre ord for at barn kan bli født med DNA fra tre personer.
Bioteknologirådet er oppnevnt av Regjeringen, og er et uavhengig rådgivende organ. Deres oppgave er å informere publikum og forvaltningen, og fremme debatt rundt de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.
Bioteknologirådet har ansvar for genteknologiloven og bioteknologiloven – assistert befruktning inngår i sistnevnte. De fleste lovendringene som ble vedtatt trådte i kraft fra 1. juli 2020, med unntak av blant annet eggdonasjon – som trådte i kraft 1. januar 2021. Under finner du noen sentrale punkter i bioteknologiloven som omhandler assistert befruktning.
Ønsker du å komme direkte til en av underpunktene, trykk på lenken:
Svarene er utarbeidet av seniorrådgiver i Bioteknologirådet Elisabeth Gråbøl-Undersrud, og fra «Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi» (Bioteknologiloven).
Øvre aldersgrense
Øvre aldersgrense for assistert befruktning er 46 år i det offentlige og private. Legen vil gjøre en medisinsk og psykososial vurdering av paret, inkludert en vurdering av parets omsorgsevne og hensyn til barnets beste. Mannens alder kan være en faktor i denne vurderingen hvis han for eksempel er mye eldre enn kvinnen.
Assistert befruktning for enslige er tillatt i Norge. Henvisende lege skal foreta en medisinsk og psykososial vurdering av søker. Helse- og omsorgsdepartementet skriver at «den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige […] kan være noe annerledes enn for par». Det kan dreie seg om økt vekt på kvinnens helse og vurdering av hennes sosiale nettverk.
Det er en veiledende nedre aldersgrense på 25 år i det offentlige og private. I likhet med den øvre aldersgrensen gjøres en vurdering av paret. Hvis en kvinne på 23 år har behov for assistert befruktning, og hun anses som egnet for det, vil hun og partneren mest sannsynlig godkjennes for assistert befruktning.
For å få assistert befruktning gjennom det offentlige helsevesenet må man ha en henvisning fra lege eller gynekolog. Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning tas av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.
Det er vanlig å utredes når paret har forsøkt å bli gravide i ett år uten å lykkes. Eldre kvinner anbefales å ta kontakt for henvisning når de har prøvd i et halvt år uten å bli gravide.
Blir henvisningen innvilget, settes paret på en venteliste. Ventetiden vil variere ut fra kvinnens alder, og om hun allerede har barn.
Legen eller gynekologen vil undersøke eggkvaliteten til kvinnen og sædkvaliteten til mannen. Noen ganger finner man ikke noen konkret årsak til den ufrivillige barnløsheten, og da får paret også tilbud om assistert befruktning.
Gifte og samboere: Som er i et fast forhold og som har bodd på samme adresse i to år, har rett på assistert befruktning hvis de er ufrivillig barnløse.
Homofile kvinner har rett på assistert befruktning i Norge, men ikke homofile menn.
Homofile kvinner: I 2008 vedtok Stortinget endringer i ekteskapsloven og barneloven, etter forslag om felles ekteskapslov. Samtidig ble det vedtatt endringer i bioteknologiloven, som tillater assistert befruktning også for lesbiske par.
Homofile menn og venner: Har ikke rett på assistert befruktning i Norge, da de har behov for en surrogatmor, og det er ikke tillatt i Norge. Venner kan ikke få assistert befruktning på grunn av at de ikke oppfyller kriteriet om samlivsform.
Enslige kvinner: Assistert befruktning for enslige er tillatt i Norge. (Ifølge loven regnes bare søker som bor alene som enslig.) Henvisende lege foreta en medisinsk og psykososial vurdering av søker. Helse- og omsorgsdepartementet skriver at «den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige […] kan være noe annerledes enn for par». Det kan dreie seg om økt vekt på kvinnens helse og vurdering av hennes sosiale nettverk.
Personer som søker assistert befruktning, må legge frem en barneomsorgsattest.
Par må skrive under på at de ønsker behandling. Før behandlingen påbegynnes, skal behandlende lege påse at det foreligger skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektefelle eller samboer. Ved gjentatte behandlinger skal nytt samtykke innhentes.
Enslige kvinner må skrive under på at de ønsker behandling.
Gjennom det offentlige må man betale en egenandel på rundt 1800 kr. Medisiner kommer i tillegg, og koster rundt 16.000 kroner per forsøk. Priser på private klinikker vil variere fra klinikk til klinikk. Hvis man velger en privat klinikk må man betale alt selv, da det ikke dekkes av det offentlige.
Likt for alle, uansett om en velger offentlig eller privat behandling: Utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling som overstiger egenbetalingssummen refunderes av Helfo. Egenbetalingssummen er i 2023 satt til 19.419 kroner. Les mer om ordningen hos Helfo.
Hvis den ufrivillige barnløsheten skyldes mannens sædkvalitet, eller kvinnen er enslig, får man tilbud om donorsæd. Fra 1. januar 2005 har det bare vært tillatt å bruke donorsæd fra ikke-anonyme sæddonorer i Norge (donorer med kjent identitet). Barn som fødes etter assistert befruktning med donorsæd har rett til å få informasjon om donors identitet når barnet har fylt 15 år. Et donorregister skal bistå barnet med dette. Donor er anonym for paret og legen som behandler paret.
Lovendringen gir barn som fødes etter assistert befruktning med donorsæd rett til å få informasjon om donors identitet når barnet har fylt 15 år.
Eggdonasjon er tillatt for gifte og samboere i ekteskapsliknende forhold. Det er en forutsetning at barnet har genetisk forbindelse til én av foreldrene. Eggdonor må være mellom 25 og 35 år, og kan donere maks tre ganger. Det vil ikke være tillatt med kjent donor, unntatt ved eggdonasjon for et lesbisk par. Eggdonoren vil bli kompensert, men ønsket er å holde kompensasjonen på et nivå som gjør at motivet for å donere er altruisme (uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Altruisme er det motsatte av egoisme.) og ikke økonomisk vinning. Import av egg skal skje gjennom et nordisk samarbeid. Det er behandlende lege som velger egnet donor i Norge.
Assistert befruktning med donorsæd kan tilbys både til likekjønnede og heterofile par samt enslige kvinner
Etter 2005 er det ikke lenger lov å være anonym sæddonor. Foreldre til barn som har blitt til med kjønnscelledonasjon (sæd eller egg) plikter å opplyse barnet om dette. I tillegg skal barnet allerede ved fylte 15 år få mulighet til å vite donors identitet.
Det er flere sædbanker som rekrutterer sæddonorer i Norge: En ved Oslo universitetssykehus, en ved St. Olavs hospital i Trondheim og en ved Haugesund sjukehus. Men ifølge Helse Fonnas nettsider har Haugesund fertilitetssenter for tiden ikke mulighet til å tilby behandling med donor eller ta i mot sæd fra donorer. Øvrige virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donorsæd importerer sæd fra sædbanker i utlandet. Men det er også private klinikker som er i ferd med å starte egen sæd- og eggbank – eller som skal det.
Mange ønsker mer enn ett barn, og helst med samme donor. Par og enslige kvinner som behandles med donorsæd og som benytter prøverørsbefruktning (IVF) eller mikroinjeksjonsbehandling (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI) har mulighet for å fryse ned befruktede egg av god kvalitet, og kan bruke de ved en ny behandling. På den måten kan de bruke samme donorsæd. Par og enslige som behandles ved hjelp av inseminasjon med donorsæd har ikke denne muligheten. De kan derimot be om å få bruke samme donor ved et senere forsøk. Det er ingen garanti for dette (se punktet under).
Ifølge Helsedirektoratet kan en sæddonor gi sæd til maks seks familier. Den tidligere begrensningen på antall barn er fjernet, slik at det siden 7. februar 2020 er seks familier som er begrensningen – men altså ingen grense på antall barn. Antall barn per donor er ikke gitt i lov eller forskrift, men i veileder om assistert befruktning med donorsæd. Antall barn pr donor er ikke gitt i lov eller forskrift, men i veileder om assistert befruktning med donorsæd.
Donorsæd kan benyttes ved inseminasjon (AID), IVF eller ICSI.
5-årsgrensen for oppbevaring av frosne embryo er endret. Frosne embryo kan oppbevares til kvinnen er 46 år gammel, med forbehold om ressurs- og nyttehensyn. Kvinnen kan samtykke til kortere lagringstid.
Bruk av sæd, eller embryo som har blitt til med sæd fra avdød
Lagret sæd fra avdød, eller embryo som er blitt til med avdødes sæd, kan benyttes av avdødes ektefelle eller samboer, hvis uttrykkelig samtykke er gitt. Gjenlevende ektefelle eller samboer må være enslig. Ved bruk av befruktede egg, må egget stamme fra gjenlevende ektefelle eller samboer.
Hvis man lar en annen kvinne bære frem barnet, kalles det surrogati.
15. mai 2018 stemte flertallet på Stortinget nei til surrogati. De ble også enige om at personer som benytter surrogati i utlandet ikke skal straffeforfølges i Norge. Stortinget vil at Norge skal jobbe aktivt for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogati-industrien. Da deler av bioteknologiloven ble endret i juni 2020, ble det slått fast at surrogati fortsatt er forbudt.
Noen par velger å reise til utlandet for å få hjelp av en surrogatmor, som bærer frem barnet.
Noen par velger å reise til utlandet for å gjennomføre surrogati. Spørsmål rundt hvilket statsborgerskap barnet får, og hvem som regnes som barnets foreldre, fører til juridiske vanskeligheter.
Én av grunnene til forbudet mot surrogati i Norge er at man frykter at barnet blir behandlet som en handelsvare, som selges fra en person til en annen.
Siden lover og regler er så forskjellig landene imellom, er det mange som drar til utlandet for behandling. Mange likekjønnede kvinnelige par og enslige kvinner fra Norge har for eksempel reist til Danmark for å bli inseminert med sæd. Også heterofile par kan velge å dra til utlandet, for eksempel fordi de ønsker anonyme sæddonorer eller eggdonasjon. Homofile eller enslige menn kan dra til utlandet for å få egg og surrogatmor. Noen norske par drar utenlands også for å få velge kjønn på barna sine, uten at det er begrunnet i sykdom, opplyser Bioteknologirådet på sine nettsider.
