PrøverHjelp til å bli gravidNår to kvinner ønsker å få barn sammen

Når to kvinner ønsker å få barn sammen

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 6325 Sist oppdatert 08.03.22
To kvinner kan motta behandling med assistert befruktning dersom de er gift eller bor sammen i ekteskapslignende forhold.

Med ny ekteskapslov i 2009 ble bioteknologiloven endret slik at likekjønnede par fikk rett til assistert befruktning.

Alle som skal motta behandling med assistert befruktning må ha barneomsorgsattest og godkjenning fra lege.

Likekjønnet
Et likekjønnet par i forbindelse med assistert befruktning er to kvinner som lever i et parforhold, ikke to menn.

Hvilken behandling kan dere få?
To kvinner som skal få barn sammen trenger sæddonor, og kan benytte enten inseminasjon eller IVF for å bli gravide.

Et likekjønnet par kan velge hvilken av kvinnenes egg som skal befruktes. Det kan være kvinnen som skal bære fram barnet sitt eget egg, eller hun kan få implantert egget til sin partner etter at det er befruktet med donorsæd. Dette står beskrevet i bioteknologilovens §2-15.

Offentlig eller privat behandling?
Dersom paret ønsker å få hjelp i det offentlige helsevesenet, starter de med å snakke med fastlegen. Fastlegen kan henvise videre til utredning hos gynekolog eller sykehus. Det kan være greit å sjekke om de må via gynekolog eller kan henvises direkte til sykehus der de søker behandling. Dersom paret vil ha behandling på privatklinikk, kan de ta direkte kontakt med klinikken selv.

 

Ofte lenger ventetid i det offentlige
Som likekjønnet par er man avhengig av sæddonor for å kunne bli gravide. I det siste har det bare vært én aktiv sædbank som rekrutterer til offentlige sykehus i Norge. Den er ved Oslo Universitetssykehus. Nå er man i ferd med å utvide tilbudet, med en ny sædbank knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim. På grunn av lang ventetid på donorer i det offentlige har mange valgt å bruke private klinikker, siden de bruker andre sædbanker.

Fertilitetslege Finn Tysland Johnsen ved Medicus i Trondheim sier at mange av deres pasienter er likekjønnede par.
– Mange synes ventetiden blir for lang i det offentlige, og kommer derfor til det private for å få fortgang, sier han.

Johnsens inntrykk er at de fleste likekjønnede par på forhånd har bestemt hvem av kvinnene som har tenkt å være gravid.
– Hos noen er det tydelig at den ene kvinnen skal være gravid alle gangene, mens andre ønsker å dele på det, sier han.

Inseminasjon eller IVF?
Dersom det er et ungt likekjønnet par, kvinnen som skal være gravid er frisk, og undersøkelser viser at alt er normalt når det gjelder livmor og eggledere, mener Johnsen inseminasjon et fint alternativ.
– Det innebærer færre medikamenter, men ulempen er at det er mindre effektivt. Du har en mindre prosentvis sjanse for å bli gravid enn ved IVF. Men hvis du er ung og frisk, er det for mange et naturlig førstevalg, sier Johnsen.

Ved inseminasjon blir kvinnen inseminert ved eggløsning, og det blir derfor omtrent som om et heterofilt par skulle hatt samleie.
– Dersom kvinnen har regelmessig syklus, trenger hun lite medikamenter. Vi følger hennes regelmessige syklus, og bruker ultralyd for å finne eggløsningsvinduet. Det er vanlig å gi en eggløsningssprøyte, slik at vi kan styre tiden for inseminasjonen. I lutealfasen, det vil si tiden fra eggløsning og fram mot neste menstruasjon, kan det være aktuelt å gi progesteronstøtte for å øke sjansene for graviditet, forklarer Johnsen.

Dersom det er et likekjønnet par hvor det er høyere alder, lave eggreserver og kanskje fertilitetsproblemer, som problemer med egglederne, sier Johnsen det er mer fornuftig med IVF.

Partnerdonasjon av egg
Ved Medicus har de flere ganger hatt partnerdonasjon av egg, men det er ikke primærbestillingen hos parene som kommer.
– De fleste blir gravide med eget egg. Dersom det er partnerdonasjon, kan det handle om alder, medisinske årsaker, eller at den ene ikke ønsker å gå gravid selv, sier Johnsen.

Ved partnerdonasjon går de fram som ved IVF-forsøk. De fryser ned embryoene, og setter tilbake i et fryseforsøk.

Medmorskap
Kvinnen som bærer fram barnet blir regnet som barnets mor. Den andre kvinnen må søke om medmorskap. Når du søker om medmorskap, må du legge ved dokumentasjon på at:
– Barnet er blitt til ved assistert befruktning
– Det er benyttet kjent sæddonor i godkjent helseinstitusjon
– Medmor har samtykket (skriftlig) til befruktningen

En medmor får de samme rettighetene som en far når det gjelder for eksempel foreldrepenger og plikt til å ta ut fedrekvote/medmorskvote. Medmoren regnes rettslig som en forelder til barnet på lik linje med moren. Nav skriver at dette blant annet har betydning når det gjelder foreldreansvar, fast bosted, samværsrett og underholdningsplikt. Barnet vil etter arveloven ha krav på arv etter medmoren, og medmoren har på sin side arverett etter barnet.

Du kan søke om medmorskap på nettsidene til skatteetaten.

 

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: