Etter 11 prøverørsforsøk og en antibiotikakur ble de gravide – på egen hånd!

Skjønte ikke hvorfor de ikke lyktes
Hvert av de neste ti prøverørsforsøkene var også tilsynelatende perfekte. De gjorde alltid noe annerledes i håp om at det var det som skulle til. Én gang ble Christine gravid, men mistet allerede i uke 5+1.

– Vi prøvde flere klinikker og massevis av kjerringråd, og ingen skjønte hvorfor det ikke skulle gå. Men det var jo tydelig noe som var i veien, forteller Christine.

Til slutt fikk de beskjed om å forberede seg på at de kanskje aldri ville lykkes. De kunne få flere forsøk, men ble bedt om å tenke om adopsjon kanskje var en bedre løsning.

– Vi hadde mistet håpet litt mot slutten, men var ikke klare for å få en slik beskjed i så ung alder. Vi følte at vi ikke hadde prøvd absolutt alt, og bestemte oss for å satse én siste gang. Vi sendte alt av papirer og prøveresultater til ti forskjellige klinikker i utlandet, og fikk mange spennende svar, sier Christine.

Satser på Hellas
Svaret fra klinikken i Hellas var det som paret syntes hørtes mest spennende ut. De sendte en prøve med menstruasjonsblod til dem, og fikk den sjekket for infeksjoner.

– Vi testet positivt på Ureaplasma Species, og fikk resept på hver vår antibiotikakur. Min varte i 25 dager, og Christians i 40 dager, forteller Christine.

Etter endt kur dro de til klinikken i Hellas for nye tester og undersøkelser. Infeksjonen var borte, og sædkvaliteten hadde økt dramatisk og var nå normal.

– Vi var egentlig litt skuffet da de på klinikken sa at det ikke var vits i å planlegge prøverørsforsøk, fordi de mente vi ville klare det på egenhånd. Jeg klarte ikke å tro at vi plutselig skulle klare det, sier Christine.

Men allerede i den første syklusen etter hjemreise ble paret gravide.

– I april 2015 kom vårt svært etterlengtede barn, forteller Christine.

PODCAST: Jordmor Annett Hegen Michelsen snakker om hvorfor det kan være vanskelig å bli gravid.

Syntes det var fantastisk å gå gravid
Etter mange år med symptomjakt klarte ikke Christine å tro at det kunne være sant at hun var gravid.

– Det var mye følelser i starten. Jeg var ekstremt redd og utrolig lykkelig. Jeg var litt dårlig de første månedene, men det var så ubetydelig. Det var fantastisk å være gravid. Jeg elsket å kjenne spark, følte meg flott, og vi lot oss fylle av de gode forventningene, sier Christine.

Underveis i prøverørsforsøkene hadde de snakket om barnerom, navn og det meste rundt det å bli foreldre, så da nervene endelig slapp taket etter noen ultralydundersøkelser, kom mye raskt på plass.

– Vi setter nok ekstra pris på å være foreldre, for det er jo ikke noen selvfølge at man lykkes i å få biologiske barn, sier hun.

Christine forteller at hun nyter å være mamma. De håper også at William skal få søsken etter hvert.

– Vi håper det går like fort som sist, sier hun, men begynner å le.

Hun henter seg raskt inn, og sier at hun naturligvis mener når alt er klarert. De kommer nok til å begynne prøveprosessen med en tur til gynekologen.

En tøff påkjenning å prøve så lenge
Christine og Christian er ikke bitre for at antibiotika ikke ble prøvd tidligere i prosessen.

– Det hadde selvfølgelig vært enklere om vi fant ut av det tidligere, men prosessen har vært verdt det. Men uten vår research hadde vi ikke hatt gutten vår, sier Christine.

Hun forteller at hun har lest tusenvis av sider om prøverør. Fordi alle prøverørsforsøkene har vært i offentlig regi, har de kostet mer i innsats enn i kroner og øre. Paret regner med at de har brukt mellom 100 000 og 150 000 kroner på drømmen om barn.

– Det var tøffe år følelsesmessig. Prøvingen var altoppslukende, og vi var alltid i prosessen med å forberede eller gjennomføre prøverørsforsøk. Jeg klarte ikke å ta pauser i prøvingen, for jeg ville ikke klart å tenke på noe annet uansett. Og det er klart at vi mistet litt av gnisten og håpet etter hvert. Mot slutten gikk jeg til psykolog. Jeg skjønner at slike påkjenninger kan gå utover parforholdet, men vi kom styrket gjennom det, sier Christine.

Hvorfor ble det ikke sjekket for infeksjonen i Norge?
Christine vet ikke hvorfor prøven som ble tatt i Hellas ikke ble tatt i Norge. Hun vet at den er lite utprøvd, men at klinikken i Hellas har gode resultater.

– Vi kan jo aldri være sikre på at det var antibiotikakuren som var utslagsgivende, men den bedret jo Christians sædkvalitet dramatisk, så vi tror det var derfor vi endelig lyktes, sier Christine.

Hun understreker at deres erfaring med prøverør her til lands har vært veldig fin.

– De er flinke i Norge, og for de fleste er det de gjør nok. Men så er det noen av oss som trenger mer hjelp og andre undersøkelser. Jeg vil ikke anbefale andre å reise til Hellas tidlig i prøveprosessen, men kanskje hvis det ikke går – selv om alt ser lovende ut? Kanskje kan vår historie hjelpe andre som sliter, eller som kanskje har gitt opp? sier Christine.

• Bidronning eller kanel? Har du prøvd ulike kjerringråd for å øke sjansene for å lykkes i å bli gravid? Her forklarer ekspertene hvilke råd du kan prøve!

– Man vet at infeksjoner i mannens kjønnsorganer kan gi nedsatt sædkvalitet og dermed også redusert fertilitet, og også embryokvalitet. Dette gjelder også Ureaplasma. Litteraturen er imidlertid sprikende på dette feltet, sier Hausken.

Han forklarer at i Norge har det ikke vært vanlig å undersøke rutinemessig for Ureaplasma hvis det ikke er andre funn og symptomer som skulle tilsi en mulig sammenheng.

– Det er ingen dum idé at bakterier i kjønnsorganene kan skape problemer, og at antibiotika kan virke. Men oftest ser vi liten effekt både når det gjelder sædkvalitet og resultater etter IVF. Infeksjonen Ureaplasma Species finnes hos mange som lykkes helt fint i å bli gravide, så den skal egentlig ikke være til noe hinder. Generell bruk av antibiotika ville nok ødelegge for flere enn det hjalp dersom man skulle gitt det til alle som ikke ble gravide. Men vi kan ikke utelukke at det kan hjelpe noen, sier Hausken.

Han sier at han også har hatt pasienter som har fått hjelp ved klinikken i Hellas.

– En del blir nok lurt her. De tar prøver vi allerede har tatt, og tror de gjør noe nytt. Vi kan godt prøve å gi antibiotika vi også, og gjør det også hos flere menn og kvinner uten at vi føler at dette har gitt oss resultater, sier han.

Hausken sier vi skal være forsiktige med å tro at vi er best i verden på området, men mener også at mange blir lurt når klinikker i utlandet skal tjene penger.

– For de fleste har ikke antibiotika noen effekt, mener Hausken.

Antibiotika kan også ødelegge for flere enn den hjelper
Bakteriefloraen vår har nok innvirkning på flere områder enn vi har vært klar over, mener Hausken. Han er ganske sikker på at ufrivillig barnløshet også kan være ett av disse områdene.

– Antibiotika påvirker normalfloraen i genitaliene. Hvis det ikke er noe i veien med dem, risikerer man jo bare å ødelegge for muligheten til å bli gravid. Så jeg tror at utstrakt bruk av antibiotika i forbindelse med prøverør ville hatt en negativ effekt for de fleste, sier han.

Mange ulike teorier
Hausken sier at det er stor grad av utprøving i fagmiljøet, og han er ikke fremmed for å forsøke ting, selv om de ikke har vist så gode resultater.

– Mange av teoriene er knyttet til implantasjonsprosessen. Et fremmedlegeme skal implantere seg i livmoren, og det skal jo egentlig ikke gå an. En tror økte immunresponser kan være årsak til dette. Spesielt har en vært opptatt av dette ved habituell abort. En ser mer implantasjonsproblemer hos dem med auto-immune sykdommer, sier han.

Hausken sier at såkalt ”scratching” av livmorslimhinnene også kan øke sjansene for noen. Scratching går ut på at man lager et lite sår i livmorslimhinnen slik at det befruktede egget lettere kan hekte seg fast der og implanteres.

– Teorien er at man endrer proteinuttrykket, sier Hausken.

De fleste lykkes på første forsøk
Det er ifølge Hausken desidert størst sjanse for å lykkes på første forsøk.

– I snitt er det første forsøket mest vellykket, med suksessrate opp mot 50 prosent. Ofte er det ikke så mye som skal til, sier han.

Det er mulig å fortsette med forsøk også om det ikke ser så lovende ut, men av erfaring forteller Hausken at en del gir seg etter et par ganger. Opp mot en tredjedel vil aldri starte noen forsøk på grunn av dårlige sjanser.

– Ser vi at det er rimelig gode sjanser for å lykkes, gjør vi små endringer og fortsetter. En del av våre pasienter har sju til ti forsøk før de lykkes, men da har de hatt gode forsøk hele tiden, sier Hausken.

Han vil ikke si at det er normalt å ha 11 forsøk slik Christine og Christian hadde, men det er heller ikke ukjent for ham. Han kan fortelle om ei som hadde 24 prøverørsforsøk i veien mot å bli trebarnsmamma.

Virker det ikke – prøv noe annet
Hausken sier at de er forsiktige med å fortelle par at de bør gi opp drømmen om å bli gravide, og sier at bare paret selv kan ta den avgjørelsen. Han har stor forståelse for at det kan være en vanskelig avgjørelse å ta, og at mange synes det er vanskelig å si stopp.

– Vi vet jo ikke om det kan gå til slutt. Det skjer jo. Noen ganger lykkes det på det ellevte forsøket uten at vi vet hvorfor, eller paret blir gravide på egen hånd mens de planlegger prøverørsforsøk, sier han.

Men skal du fortsette å prøve, bør du tenke på alle muligheter.

– Jeg pleier å si at hvis du ikke lykkes etter tre forsøk ved en klinikk, bør du fortsette et annet sted. Da har klinikken fått prøvd det de tror vil hjelpe, og tiden er inne for å tenke nytt, sier han.

Det gjelder også for hans pasienter.

– Jeg vil jo gjerne at parene skal lykkes i å bli gravide. Så jeg hjelper dem gjerne med å reise til Hellas for å få hjelp der, eller andre steder. Eggdonasjon er også en mulighet. Det er ikke lov i Norge, men det er mulig å informere om at muligheten finnes i utlandet. Det er helt ok å få hjelp i andre land – her må paret gjøre det det føler er rett, avslutter Hausken.

Prøver du å bli gravid? Les alle artiklene om emnet her!