Etter ni prøverørsforsøk kom endelig Noor Elida

Nektet å gi opp
All prøvingen tok på både fysisk, mentalt og i kroner og øre. Paret har punget ut med rundt 200 000 kroner av egen lomme på forsøkene. Kristine sier at de ikke har unt seg noe som helst – bare spart til neste forsøk.

– Men jeg har aldri tenkt tanken om å gi opp. Vi har investert i dette. Randi foreslo at vi skulle ta en pause for å tenke på noe annet, meg jeg sa at jeg ikke ville klare å tenke på noe annet uansett. Vi hadde et mål, og det måtte vi nå, sier Kristine.

Til tider har det vært så mye hormoner at Randi nesten har syntes det var litt skummelt. På et tidspunkt skal hun ha sagt til ei venninne: «Jeg er litt redd Kristine akkurat nå».

Det siste forsøket var ikke optimalt
De hadde ett siste forsøk igjen på Rikshospitalet, og Kristine gjorde alt hun kunne for å øke sjansene. Hun prøvde fotsoneterapi og drakk babyklister som skulle gjøre slimhinnene i livmoren sterkere. Men hun hadde det tøft psykisk – alle hormonene, oppturene og nedturene tok på. Da eggene skulle hentes ut, fikk hun ikke bedøvelse fordi legene ville prøve ut noe nytt. Det var vondt, og hun blødde mye. De fikk bare ut noen få egg, selv om ultralyden hadde vist mange. To av eggene ble befruktet, og bare ett overlevde. Legene sa at det ikke var optimalt, men at de kunne sette det inn hvis de ville.

– Jeg ble lei meg og hadde aldri tro på at det skulle gå. Jeg senket skuldrene og begynte å planlegge neste forsøk, forteller Kristine.

Endelig positiv test!
Et par uker senere var tiden inne for å ta en graviditetstest. Kristine grudde seg, for hun hadde vondt i magen og liten tro på at hun endelig skulle få en positiv test. Det var én time til hun skulle på jobb. Hun tok testen, og gikk fra den. Da hun kom tilbake stirret hun på testen.

– Jeg kunne ikke tro at det var sant. Jeg tror jeg gråt i flere timer, og orket ikke å gå på jobb. Vi ringte rundt og fortalte nyheten. Jeg var i en boble og smilte i en hel måned – jeg kunne nesten ikke tro at det var sant, sier Kristine.

Tre måneder på vei hadde hun en liten blødning, hun var plaget av kvalme og fikk både bekkenløsning og svangerskapsforgiftning.

– Svangerskapet ble overhode ikke som jeg hadde sett for meg, og jeg var veldig dårlig. Jeg fikk ikke nytt det slik jeg hadde trodd jeg skulle. Jeg fikk alt av plager, og de siste 14 dagene som gravid la jeg på meg 14 kilo vann. Jeg endte opp 33 kilo tyngre enn startvekten, sier Kristine.

Noor Elida blir født
19. desember 2013 kom Noor Elida til verden, tre uker før termin. Den igangsatte fødselen gikk tålig greit, og den vesle jenta ble tatt med sugekopp. De fikk reise hjem, men ble lagt inn på sykehuset igjen på julaften fordi Noor Elida hadde gulsott.

– Jeg satt og gråt i et døgn mens hun lå i lys- Det var julaften, hormoner og en pangstart, forteller Kristine.

Etter noen uker hjemme, fikk Kristine krystallsyke og Noor Elida kolikk. Randi jobbet nattevakter, og det var en tøff tid for den vesle familien. Da ting bedret seg, kom fødselsdepresjonen snikende.

– Det var konen og moren min som la merke til det, og etter at de sa det til meg, tok det bare to timer før jeg fikk time på helsestasjonen. Jeg gikk dit hver uke, og går fortsatt. Det går litt opp og ned hvordan formen er. Jeg tror fødselsdepresjonen skyldes alt slitet med å bli gravid, og at jeg aldri helt fikk glede meg over svangerskapet, sier Kristine.

Likevel koser hun seg som mamma. Og foreløpig er både hun og Randi «mamma», så får Noor Elida velge hva hun vil kalle dem etter hvert.

Ikke bare enkelt å være medmor heller
Gjennom prøverørsforsøk, svangerskap, fødsel og barseltid har fokuset hele tiden vært på Kristine.

– Men Randi skulle jo også bli mamma. Vi syntes det var litt ubehagelig å måtte søke om pappapermisjon og farskap, for hun er jo mamma, ikke pappa, sier Kristine.

Verdt alt slitet
De fått mye støtte av venner og familie, og føler seg ikke annerledes enn andre familier. Kristine kaller dem begge for hønemødre.

– Det ble ikke som jeg hadde sett for meg, men Noor Elida er verdt hvert sekund av det. Drømmen gikk i oppfyllelse til slutt. Jeg hadde nok aldri gitt meg. Og jeg hadde gjort det om igjen, sier Kristine.

Bare ikke helt ennå. Randi har allerede nevnt for Kristine at de har et forsøk igjen. Men akkurat nå forteller Kristine at det ikke frister. Om noen år bruker de kanskje forsøket, men blir det ikke klaff, har de nok med datteren sin. Hun liker ikke at folk maser om nestemann allerede – særlig ikke når de vet hvor vanskelig veien mot familie var for dem.

– Jeg tror ikke folk skjønner hvor tøft det har vært. Nå vil vi bare kose oss. Snart skal vi til Prideuka i Oslo og gå i regnbuetog med andre rengbuefamilier. Vi er stolte av den vesle familien vår, avslutter Kristine.

Les også:

Babyønsket er større enn noen gang!

Et barn er det eneste som mangler

Sofie kom etter 10 IVF-forsøk

Lesbiske har litt større sjanse for å lykkes med IVF
Statistisk sett vil en 30 år gammel kvinne lykkes i å bli gravid i løpet av tre prøverørsforsøk. Er kvinnen 35 er sjansen 1 av 5, og 40 år gamle kvinner lykkes i 1 av 10 forsøk. Eggenes kvalitet svekkes med alderen. Men lesbiske har et fortrinn, og det er bruk av donorsæd.

– Klinikker bruker bare rundt 15 prosent av de som ønsker å være donorer, for sæden må være av god nok kvalitet. Hos ektepar brukes vanligvis mannens sæd ved IVF-forsøk, og den kan være av langt dårligere kvalitet. Derfor er resultatene hos lesbiske par litt bedre, forklarer Johan T. Hazekamp, overlege ved IVF-klinikken Oslo.

Han forklarer at man ofte vil forsøke inseminasjon i inntil seks forsøk før man går over på IVF, avhengig av om kvinnen har en regelmessig menstruasjonssyklus eller ei. Ved uregelmessig syklus går man raskere over til IVF.

Ingen begrensning på antall forsøk
Det offentlige gir støtte til inntil tre prøverørsforsøk, med en egenandel på 15 000 kroner. Lykkes man i å bli gravid, vil man ha rett på tre nye forsøk for å få flere barn. Alt utover disse tre forsøkene, må dekkes av egen lomme.

– Det kan absolutt bli en kostbar prosess. Særlig om man har det litt travelt, sier Hazekamp.

Det kan derimot virke slitsomt å gjøre nye forsøk hele tiden. Likevel er det ingen øvre grense for hvor mange prøverørsforsøk man kan få.

– Det er en avgjørelse legen ved klinikken må gjøre basert på kvinnens helse, eggkvalitet og historikk. Er eggene dårlige, kan det hende man gir seg etter et par forsøk. Andre ganger kan man ha ti forsøk. Jeg har selv hatt pasienter som lyktes på forsøk nummer ti, sier han.

Hazekamp understreker at det ikke er noe poeng for legene med flest mulig forsøk. Målet er en baby – og det kan være flere veier dit.

Litt mer hormoner
Han sier at prøverørsforsøk ikke er en farlig behandling, og at man heller ikke kan komme i overgangsalderen – selv om mange egg hentes ut. Faktisk vil det gå med rundt ti egg i en vanlig syklus, for flere egg modnes samtidig. Ett egg blir utvalgt til eggløsningen, og de andre går tapt. Ved egguttak, kan flere av eggene bli brukt.

– De fleste merker lite til hormonene i prøverørsbehandlingen. De minner litt om graviditetshormonene, så mens man er i behandling, er man på en måte litt kunstig gravid. Går man gjennom ni-ti forsøk så utgjør det like mye som en ekstra graviditet. Men man skal jo takle hormonene i en graviditet når man lykkes, så det må man nesten tåle, sier Hazekamp.

Det vanlige er at det går tre måneder mellom hvert forsøk, men det er også mulig å gjøre forsøk annenhver måned. Oftere enn det er veldig sjelden, fordi kroppen trenger tid til å normalisere seg mellom hver gang.

Bedre lykke neste gang?
Å lykkes i å bli gravid igjen etter et vellykket IVF-forsøk og fødsel er også tilfeldig. Men gikk det kjapt første gang, tyder mye på at ting i kroppen fungerer. Og tok det lang tid med første, kan det ta lang tid neste gang også.

– Noen er heldigere enn andre, avslutter Hazekamp.