PrøverForberedelserPrøver du å bli gravid? Kjenn kroppen din!

Prøver du å bli gravid? Kjenn kroppen din!

Kjenn kroppen din hvis du prøver å bli gravid. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Hilde Nesse 13351
Å bestemme seg for å få barn er en fin anledning til å bli bedre kjent med sin egen kropp. I løpet av en syklus går kroppen gjennom flere fysiske og psykiske endringer. Når du er bevisst på disse, kan det hjelpe deg til å finne ut når sannsynligheten for å bli gravid er størst.

En kvinnes fruktbare alder regnes fra den første menstruasjon (menarche) i puberteten, vanligvis mellom 11 og 17 år, og til menstruasjonen opphører, vanligvis mellom 47 og 51 år (menopausen). I den fruktbare alderen er det flere hormoner inklusiv kjønnshormoner som styrer syklusen, eggløsningen og muligheten for å bli gravid. I denne perioden har kvinnen mellom 300 og 500 eggløsninger. Fysiologisk sett reduseres mulighetene for å bli gravid merkbart etter fylte 30 år og betydelig etter at kvinnen er blitt 40 år.

Mannens fruktbare alder starter også i puberteten når sædproduksjonen kommer i gang. Men noen bestemt avgrensning i andre enden fins ikke. Mannen kan derfor i teorien bli far til langt opp i alderdommen.

300 millioner sædceller daglig
Hos mannen produseres det daglig omtrent 300 millioner sædceller og hormonet testosteron i testiklene. Den umodne sæden passerer gjennom de buktede kanalene i bi-testikkelen. Bi-testikkelen er et organ plassert på toppen av testiklene, og denne lagrer og gir næring til sædcellene mens de modnes. Sædcellene går gjennom flere stadier før de blir modne sædceller og kalles spermier. Denne prosessen tar omtrent ti uker.

Hver spermie er rumpetrollformet og omtrent 60 mikroner i lengde (en milliontedels meter). Når spermien er moden, har den en hale som hjelper den å svømme opp mot egget. For å øke sædmengden, kan mannen la være å ha utløsning i to til tre dager før kvinnens mest fruktbare fase.

Sædcellene kan lagres i opptil seks uker, og dersom de da ikke er ejakulert, brytes de ned og absorberes av mannens kropp. Derfor bør dere være påpasselig med tanke på unnfangelse dersom mannen har vært utsatt for uønsket miljøeffekt en måned eller to i forveien.

28 dagers syklus – kortere eller lengre?
Kvinnens menstruasjonssyklus kan deles inn i ulike faser: blødningsfasen, før-fruktbarhetsfasen, fruktbarhetsfasen, eggløsning og den etter-fruktbare perioden. Syklusen regnes fra første blødningsdag i en menstruasjon til og med dagen før neste første blødningsdag. Dersom første blødningsdag var 1. juni, og neste menstruasjon begynner 29. juni, har du 28 dagers syklus – uavhengig av antall blødningsdager.

Det kan være praktisk å føre et fruktbarhetsskjema og selv se etter mønster i syklusene. Dette kan bidra til at dere selv finner den mest fertile perioden i en syklus. Noen kvinner har fast kortere eller lengre syklus, dette er naturlige individuelle forskjeller. Det regnes som normalt å ha sykluser som varer mellom 20 dager og 40 dager. Andre kvinner har sykluser som varierer fra måned til måned og kan være vanskeligere å forstå og planlegge etter.

I de to store overgangsfasene, puberteten og ved menopausen, vil de fleste kvinner oppleve en viss form for uregelmessighet i syklusene. Syklusen kan også variere, forskyves eller forrykkes av ulike faktorer. Dersom menstruasjonen uteblir, bør du oppsøke lege for å utelukke mulige helseproblemer og/eller for å ta en graviditetstest.

Noen sliter med å bli gravide. Hør podcast med jordmor Annett Hegen Michelsen om hvorfor det kan være vanskelig å bli gravid – og hva dere kan gjøre:


Vi har nettopp sluttet med prevensjon. Hvordan virker det inn?
Dersom dere har brukt hormonell prevensjon som p-piller, p-sprøyte eller hormonspiral, kan dere oppdage at syklusen er endret. Endringene kan være i forhold til lengden på syklusen, antall blødningsdager og hvor kraftig blødningen er. Det er ikke prevensjonen som har endret syklusen, men kvinnens kropp som har endret seg i tidsrommet dere brukte prevensjonen.

For noen tar det tid før syklusen blir forutsigbar igjen, for andre blir den raskt regelmessig igjen. Det finnes derfor ingen fasitsvar på spørsmålet om hvor raskt dere kan bli gravide etter at dere har sluttet med hormonell prevensjon. Det vi vet, er at det kan skje i den første måneden etterpå.

De sentrale hormonene i syklusen
De sentrale hormonene i syklusen er FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon) som produseres og skilles ut av hypofysen. Disse stimulerer folliklene til modning (se under). I tillegg produserer eggstokkene hormonene østrogen og progesteron. Østrogen produseres kontinuerlig og progesteron bare etter eggløsningen og frem til neste menstruasjon. hCG (humant chorion gonadotropin) produseres når egget har festet seg, og det er nivået av dette hormonet som måles når du tar en graviditetstest.

Fasene i menstruasjonssyklusen

Blødningsfasen
Den første blødningsdagen betegnes som dag én av syklusen. Når du blir gravid, er det denne datoen som brukes til å beregne termin, selv om unnfangelsen reelt sett ikke skjer før om et par uker. Blødningene varer fra to til åtte dager, vanligvis mellom fire og seks dager.

Den før-fruktbare fasen
Når blødningen stopper, begynner den før-fruktbare fasen. Nå bygges livmorslimhinnen opp, og en gruppe egg begynner å modnes i eggstokken. Ett av disse eggene vil vokse fortere enn de andre. Eggene ligger i små ”blærer” som kalles folikler, og disse stimuleres av hormonene FSH og LH.

Den fruktbare fasen
Det er nå et barn kan unnfanges. Flere års studier har avgrenset den fruktbare fasen til maksimalt seks dager, og perioden slutter etter eggløsningen. Mange merker en øket libido (sexlyst) i denne fasen – en naturlig virkning ettersom du nå er på ditt mest fruktbare. Det utvalgte egget modnes i eggstokken samtidig som østrogennivået begynner å stige i dagene før eggløsning.

Nå produserer livmoren et spesielt fruktbart sekret som beskytter sæden og hjelper den til å overleve i flere dager. Sekretet dekker livmorhalsen, livmoren og egglederne, og det er en kontinuerlig strøm mot egglederne, slik at eventuelle sædceller kan få hjelp i veien mot egget.

Også ”folikkel- eller celledelingsfasen” brukes som bevnevelse ettersom egget stadig modnes, og livmorslimhinnen fortsetter å fortykkes. Østrogennivået er på sitt høyeste like før eggløsning. Nivået av LH-hormonet er også høyt og har hos mange en topp rundt 34 timer før eggløsning. Noen opplever smerter rundt egglederne (såkalt mittelschmerz) ett til to døgn før eggløsning.

Eggløsning
Eggløsning heter på fagspråket ovulasjon, og kommer fra at ett ovum (egg) løsner fra eggstokken. Eggstokken og egglederen er ikke forbundet, men egglederen har fine hår som børster mot eggstokken rundt eggløsning, slik at egget fanges opp. Egget kan overleve i ett til to døgn, og sannsynligheten for befruktning er størst det første døgnet etter eggløsning. Kvinners libido (sexlyst) er vanligvis på sitt høyeste ved eggløsning. Noen kvinner blir kvalme den dagen de har eggløsning.

Den etter-fruktbare fasen
Denne fasen varer gjennomsnittlig i 14 dager fra eggløsning til den første blødningsdagen i neste menstruasjon. Dersom unnfangelse finner sted, vil barnet feste seg og vokse. Det skjer slik: Ved eggløsningen støtes egget ut av folikkelen i eggstokken, og det begynner sin vandring mot livmoren. Folikkelen omdannes til det gule legemet (corpus luteum), og denne kjertelen produserer progesteron og østrogen.

Progesteronet påvirker livmorslimhinnen slik det den er mottakelig for det befuktede egget og holder det intakt. Høyt østrogennivå gjør livmorhalsslimhinnen stadig tykkere. Når et befruktet egg festes i livmorslimhinnen, startes produksjon av hCG (humant chorion gonadotropin), og dette gjør at det gule legemet fortsetter å produsere progesteron. Det er nivået av hCG som måles ved en graviditetstest.

Dersom egget ikke er befruktet, produseres det ikke hCG. Da vil det gule legemet dø, progesteronnivået gå ned, livmorslimhinnen forandres og menstruasjonen starter. Den siste dagen før ny blødning starter anses som syklusens siste dag.

På Babyverden kan du også lese mer om



Denne artikkelen er gjennomgått og medforfattet av gynekolog Micael Nicolaidis ved
www.kvinnedoktor.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: