Søknad om adopsjon av fosterbarn fremmes gjennom, og etter forslag fra, barneverntjenesten i den kommunen som har omsorgen for barnet. Søkerne må selv skaffe nødvendig dokumentasjon som gjelder dem, mens barneverntjenesten har ansvaret for å fremlegge dokumentasjon vedrørende barnet.
Når foreldrene samtykker
Dersom foreldre med foreldreansvar ønsker å samtykke til adopsjonen, vil de motta informasjon og veiledning fra Bufetats regionkontor. Barneverntjenesten skal ikke selv innhente slikt samtykke fra foreldrene, det er Bufetats jobb.
Når foreldrene ikke samtykker
I noen tilfeller ønsker ikke foreldre med foreldreansvar å gi sitt samtykke, mens barneverntjenesten likevel anser adopsjon å være til beste for barnet. Det kan være dersom de biologiske foreldrene ikke vil kunne gi barnet varig forsvarlig omsorg, eller at barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at adopsjon vil være til barnets beste. Da kan barneverntjenesten fremme forslag for Fylkesnemda for sosiale saker om fratakelse av foreldreansvaret. Dersom foreldrene ikke har foreldreansvar, behøves kun samtykke til adopsjon fra Fylkesnemda for sosiale saker.
Sosialrapport
Forholdene rundt fosterbarnsadopsjon er ofte komplekse, og det er viktig å sikre at avgjørelsen blir riktig for barnet.
Man bør legge ved sosialrapport utarbeidet av barneverntjenesten i kommunen familien bor i når søknaden for adopsjon sendes. Denne rapporten bør inneholde informasjon og foreldrene og barnet, barnets situasjon i fosterhjemmet og barnets forhold til sin biologiske familie. Dersom barnet har spesielle behov for oppfølging, vil også dette være av betydning for utfallet av saken.
Barnet skal høres
Barn som har fylt 12 år må samtykke til adopsjonen, og barn som har fylt 7 år (med mulighet for yngre) skal bli hørt før saken avgjøres. Barn under 12 år skal ikke presses til å ta et standpunkt i saken. Dette er fordi barnet kan oppleves å komme i en lojalitetskonflikt eller synes saken er vanskelig å ta stilling til.
Adopsjon er hovedsakelig aktuelt når barnet har vært i fosterhjemmet over lengre tid. Det skal være et naturlig foreldre/barn-forhold mellom søkerne og barnet, og ingen eller minimal kontakt med biologiske foreldre og/eller øvrig familie. Adopsjonen fører til at barnet mister retten til samvær med de biologiske foreldrene.
Selv om foreldrene ikke har foreldreansvaret, og dermed ikke har samtykket, regnes de som part i saken, og har følgelig mulighet til å uttale seg, få innsyn i sakens dokumenter, og kan påklage vedtaket.
Der ingen har foreldreansvaret for barnet, oppnevnes en verge.
I noen tilfeller blir barn plassert på sperret adresse uten rett til samvær med biologiske foreldre. Da vil adopsjonen være anonym. Det vil si at partene ikke gjøres kjent med hverandre under behandlingen av saken. Ved adopsjonen får barnet da nytt personnummer og ny identitet knyttet til adoptivforeldrene.
Adopsjon av voksne fosterbarn
For fosterbarn som er over 18 år, må de tidligere fosterforeldrene fremme søkanden, men grunnlaget må være at det tidligere fosterbarnet ønkser å bli adoptert og samtykker. De biologiske foreldrene har rett til å uttale seg selv om det tidligere fosterbarnet er voksent.
