Hvem kan adoptere?

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Pernille Filippa Pettersen 15742 Sist oppdatert 25.01.05
Ulike land har ulike krav til søkere. Hvem som kan adoptere vil derfor variere ut fra hvilket land du ønsker å adoptere fra. Men for å bli godkjent som adoptivforeldre i Norge må du også oppfylle visse krav.

Alle som ønsker kan søke om formidlingsbekreftelse fra en adopsjonsorganisasjon. I Norge er disse Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens barn. Hvis dere får formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjonen dere har valgt, kan dere søke om forhåndssamtykke fra norske myndigheter. Blir forhåndssamtykket innfridd er dere godkjente adoptivforeldre. Deretter skal dere kvalifisere i forhold til barnets opprinnelsesland.

Søk om forhåndssamtykke
Søknaden om forhåndssamtykke skal sendes til den av Barne-, ungdom- og familieetatens (Bufetat) fem regioner som dere bor i.

Søknaden skal inneholde søknadsskjema, formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjonen, fødselsattest, egenerklæring om helse, legeerklæring, politiattest, likningsattest, dokumentasjon av statsborgerskap og vigselsattest eller dokumentasjon som viser til samboerskap. Dokumentasjonen om skal vedlegges i søknaden kan ofte ikke være eldre enn seks måneder.

Hvilke krav stilles?
Det stilles en del krav for å få forhåndssamtykke fra norske myndigheter. Disse er oppsummert kort under. Man må imidlertid også forholde seg til reglene i det aktuelle landet. Noen vil oppdage at de i stor grad kan velge hvilket land de ønsker, mens andre kun oppfyller kravene til enkelte land.

Alder
Søkere kan være i alderen 25-45 år (med enkelte unntak, kan også være strengere rammer i enkelte land). Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år, står det i Adopsjonsloven. Dette gjelder ofte for stebarns- eller fosterbarnsadopsjon, hvor den som ønsker å adoptere har et forhold til barnet fra før.

I Norge er det ingen regler som forbyr likekjønnende par å være adoptivforeldre, men noen adoptivland tillater fortsatt ikke dette.

Ekte- og samboerskap
Tidligere var det bare gifte som kunne adoptere. Nå har mange land endret reglene slik at samboere også kan adoptere. Disse reglene vil variere fra land til land. I Norge derimot kan både gifte og samboere få godkjenning fra myndighetene til å bli adoptivforeldre.

Hvis man er gift eller samboer kan man bare adoptere sammen med sin ektefelle eller samboer. Unntaket er hvis ektefellen eller samboeren er sinnslidende, psykisk utviklingshemmet eller er forsvunnet. Andre enn ektefeller eller samboere kan ikke adoptere sammen.

Ekte- eller samboerskapet skal ha vart lenge nok til at forholdet har vist stabilitet – vanligvis minst to år. Dokumentert samboerskap forut for ekteskapet skal tillegges vekt. Attest som dokumenterer samboerskapet kan bestilles hos folkeregisteret.

Likekjønnede par
Ved innenlandsadopsjon kan likekjønnede par adoptere på lik linje med heterofile, både som enslig, ektefeller og samboere. Det finnes ett unntak ved denne regelen. Det er hvis barnet har kommet til Norge ved utenladsadopsjon, og opprinnelseslandet ikke tillater likekjønnede par å adoptere. Da frafaller mulighet til foster- eller stebarnsadopsjon av likekjønnede samboer eller ektefelle. Ved utenlandsadopsjon er det ikke alle adopsjonslandene som tillater adopsjon av likekjønnede. Adopsjonsorganisasjonen vil hjelpe dere med å finne ut hvilke land som er aktuelle.

Enslige søkere 
Det er ikke noe forbud mot å la enslige adoptere, men det er en relativt restriktiv praksis. Enslige med spesielle ressurser i forhold til barn og som har et godt og stabilt familie- og vennenettverk, kan likevel adoptere. Bare søkere som bor alene, uten partner eller andre voksne, regnes som enslige.

Helse
Fysisk og psykisk helse må være god. Noen adoptivland har også BMI-grenser.

Økonomi
Det kreves at dere har en trygg og stabil økonomi. Når dere søker om forhåndssamtykke må likningsattest vedlegges.

Ulike land har ulike krav til adopsjon. Her inngår alt fra økonomi, helse til sivil status. Illustrasjonsfoto: iStock

Adoptivfamilien
En adoptivfamilie bør i minst mulig grad skille seg ut fra andre familier med egenfødte barn. Dette gjelder antall barn, alder og lignende. Adoptivbarnet bør være det yngste barnet i familien, og bør ha vært i familien i minst ett år før en eventuell ny søknad om adopsjon fremmes. Denne ettårsregelen gjelder også når søkerne har fått et egenfødt barn eller et fosterbarn.

Sosialrapport
Når Bufetat har mottatt søknad fra dere om forhåndssamtykke, utarbeider fosterhjemstjenesten en sosialrapport med en vurdering av dere. På bakgrunn av søknaden, hjemmebesøk og samtaler skal de skrive en sosialrapport. Dette er det viktigste dokumentet i adopsjonsprosessen, og danner grunnlaget for om dere får forhåndssamtykket. Denne prosessen vil normalt tå tre til fire måneder. Når søknaden er ferdig behandlet og vedtak fattet får dere tilsendt et brev om avgjørelsen med kopi til adopsjonsorganisasjonen.

Du kan lese mer om sosialrapporten hvis du følger linken under:


Gyldighet
Forhåndssamtykket er vanligvis gyldig i to år, med mulighet for ett års forlengelse dersom adopsjonsprosessen er særlig tidkrevende. De fleste blir tildelt adoptivbarn innen disse to årene. På forhåndssamtykket skal det alltid stå hvilket land barnet skal komme fra. Ønsker dere å endre dette, må dere søke om nytt forhåndssamtykke. Skulle adopsjonsprosessen ta lengre tid enn tre år, må dere søke om nytt forhåndssamtykke.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Neste artikkel

Nyeste artikler: