Små justeringer– Som en regel anbefaler vi par som ikke lykkes på tre forsøk om å prøve en annen behandler. Ofte ser vi at det kun er små nyanser som skiller de som lykkes fra de som ikke gjør det. En behandler som ser situasjonen på en annen måte eller ny medisinering kan være det lille som skal til, sier Hausken.
Ifølge Hausken er det ikke IVF-behandlingen i seg selv om er det vanskelige for barnløse par.
– Det er den psykiske påkjenningen ved negative forsøk. Når det ikke går bra forsterkes det negative med behandlingen også. For det er klart at det er mange følelser inne i bildet, samtidig som en kvinne som forsøker å bli gravid ved hjelp av prøverør må ta mange medisiner.
Les mer: Personlige historier fra prøvere
Økonomisk belastningHausken underslår heller ikke at prøverørsbehandling er kostbart, selv om det offentlige dekker noe av behandlingen.
For så sjekke hvilke priser som gjelder for IVF, gå inn på de enkelte fertilitetsklinikkenes hjemmesider.
Det offentlige dekker inntil tre forsøk. Dere må selv dekke egenandelen som (i 2019) er inntil 17.730 kroner. For å se hvilke regler som gjelder for refusjon, se oversikten fraHelsenorge.no her: Refusjons- og støtteordninger ved ufrivillig barnløshet og fertilitetsbehandling
IVF og ISCI mest vanligIfølge tall fra Medisinsk fødselsregister kom 2588 barn til verden ved hjelp av assistert befruktning i 2017. Det er en enorm økning siden den første registreringen kom i 1984 med fire barn. Siden 2002 har antallet fødte barn ved hjelp av assistert befruktning blitt mer enn fordoblet, fra 1245 til 2588 i 2017.
Det mest vanlige formen for assistert befruktning er IVF (prøverørsbefruktning). I 2017 kom 1204 barn til verden ved IVF. Statistikken viser en veldig oppsving i bruk av ISCI (mikroinjeksjonsbehandling). Mens det i 1995 kom ett barn til verden i Norge ved ICSI, var tallet i 2017 økt til 980 barn. Dermed var tallet på barn som kom til verden ved IVF og ICSI nesten likt i 2017.
