Jenter begynner å bli fruktbare mot slutten av puberteten når menstruasjonen kommer for første gang. Dette kalles menarche. Tidspunktet for denne hendelsen vil variere fra jente til jente, men pleier å være omtrent på samme alder som mor og bestemor fikk menstruasjonen for første gang. Menarche skjer mellom 9 og 18 års-alderen, men det vanligste er mellom 12 og 15 år. Fra dette tidspunktet til menopausen (når menstruasjonen opphører), regnes som den fruktbare alder.
Menopausen kan forekomme når som helst når kvinnen er mellom 40 og 55 år, men hos de fleste skjer dette i tidsrommet mellom fylte 47 og 51 år. Også dette skjer på omtrent samme alder som for mor og bestemor.
Fra pubertet til menopausen er kjønnshormonnivåene på sitt høyeste, og varierer innen omtrent en måneds syklus for å forberede kroppen på muligheten for unnfangelse. Dette skjer mellom 300 og 500 ganger i løpet av livet. Hormonenes interaksjon sørger for at livmoren bygger opp en rik hinne hver måned, i tilfelle et befruktet egg skulle implanteres og vokse. Dersom unnfangelse ikke finner sted, skilles denne hinnen ut ved menstruasjonen.
Les også:
Stor normalvariasjon
Begrepet menstruasjon kommer fra det latinske ordet ’menses’, som betyr måned. Da tok man utgangspunkt i månefasene, slik at en måned utgjorde nøyaktig fire uker. Dette stemmer godt overens med gjennomsnittlengden av kvinners syklus i dag. Denne settes vanligvis til 28 dager fordi dette er den vanligste lengden mellom to menstruasjoner. Noen kvinner har uregelmessige sykluser, eller lengre eller kortere sykluser. Noen så korte som 20 dager, andre så lange som 40 dager. Begge deler er normalt, og ses på som individuelle forskjeller.
Noen kvinner oppdager at syklusene alltid er lengre (for eksempel 35 dager) eller kortere (for eksempel 24 dager), mens andres sykluser varierer fra måned til måned, eller er av ulik lengde på ulike tidspunkter i kvinnens liv. I puberteten og ved menopausen vil de fleste kvinner oppleve en viss form for uregelmessighet i syklusene, dette er de to store overgangsfasene.
Sykluslengden kan også endres ettersom du blir eldre. Dette betyr at den typen menstruasjonsblødning du opplevde da du var tenåring kan være forskjellig fra den typen du har i 20-, 30- 40- eller 50-årene. Dersom du har brukt p-piller noen år og slutter, vil du kanskje oppdage at syklusen din er endret. Det er ikke p-pillene som har endret syklusen, men kroppen din har endret seg i tidsrommet du brukte pillene. Ulikhetene kan dreie seg om sykluslengden, antallet blødningsdager og hvor kraftig blødningen er. Slike endringer kan også oppdages når menstruasjonen kommer tilbake etter fødsel, eller mens du ammer.
Slik finner du ut hvor lang din syklus er
Syklusen regnes fra første blødningsdag i en menstruasjon til neste første blødningsdag (og ikke fra blødningen stopper til den begynner igjen!). Dersom første blødningsdag var 1. juni, og neste menstruasjon begynner 29. juni, har du 28 dagers syklus – uavhengig av antallet blødningsdager.
Kvinnens menstruasjonssyklus kan også variere eller forstyrres av miljøfaktorer. En syklus kan forskyves, eller man kan hoppe over en eller flere. Å miste menstruasjonen helt i et lengre tidsrom kalles amenorrhea.
Elementer som kan påvirke syklusen er:
- Helsetilstanden. Er du syk, utsettes eller uteblir gjerne menstruasjonen.
- Kostholdet. Går du mye opp eller ned i vekt kan dette påvirke hormonblanasen og dermed regelmessigheten i syklusen din. Svært under- og overvektige kan miste menstruasjonen en tid.
- Trening. Hardtrening kan ha innvirkning på syklusen din. Noen toppidrettsøvere har svært uregelmessige menstruasjoner, og andre mister den helt i en periode med intens trening.
- Reise. Dersom du reiser langt og opplever tidsforskjeller samt klimaendringer kan syklusen forstyrres.
- Stress. Sterkt følelsesmessig stress kan noen ganger forstyrre syklusen.
- Svangerskap og amming. Under svangerskap stopper syklusen, og kvinner som ammer barna sine, får ofte ikke menstruasjonen tilbake før fire til tolv måneder etter fødselen.
Dersom menstruasjonen uteblir, bør du oppsøke lege for å utelukke mulige helseproblemer og/eller for å ta en graviditetstest.
Les også:
Syklusens faser
Her vil vi beskrive hver av syklusens faser og de mulige endringene i kroppstemperatur, livmorsekret og livmorhalsens konsistens. Dette er emner du kan lese mer om her. Vi vil også se på hvordan syklusen er både dersom unnfangelse finner sted, og hvis det ikke skjer.
Vi har basert denne beskrivelsen på en vanlig 28 dagers syklus. Du må derfor justere den dersom syklusene dine er kortere eller lengre. Ulike sykluslengder vil også påvirke de fruktbare dagene, så du bør ikke bare telle dager, men også se etter de fysiske tegnene.
Rundt regnet kan vi se syklusen slik:
Dag 1 til 5: Blødningsfasen
(denne fasen varer som regel i 2-8 dager hvor 4-6 er vanligst)
Du har mensen. Mengden du bør og antallet dager er individuelt.
Dag 6 til 9: Den før-fruktbare fasen eller folikkelfasen
(dette er den fasen som varierer mest etter hvor lang sykluslengde du har)
I denne fasen begynner eggene i eggstokken (eller begge om du har dobbel eggløsning) å vokse.
Dag 10 til 13: Den fruktbare fasen
(varierer i lengde mellom 2 og 5 dager)
Det dominerende egget (eller eggene om det skjer i begge eggstokkene) vokser seg størst og de andre slutter å vokse. Egglederne gjør seg klare til å ta imot egget, og det er lurt å ha samleie. Sædceller kan nemlig overleve i mange dager i egglederen i påvente av egget!
Dag 14 (og 15): Eggløsning
Cirka 14 dager før neste menstruasjons første dag pleier eggløsningen å finne sted. Det nytter ikke å regne to uker fra første dag hvis syklusen din ikke er på 28 dager. Når egget slippes av eggstokken, fanges det opp av egglederen. Egget kan leve i mellom 24 og 48 timer og må befruktes i dette tidsrommet.
Dag 15 til 28: Den postfruktbare fasen
Når eggløsningen er overstått er det ikke så mye som skjer med mindre egget har blitt befruktet. Fram imot ny menstruasjon gjør kroppen seg klar til å kvitte seg med livmorslimhinnen. Dette er nervepirrende dager for deg som håper at alt klaffet.