Anna Linnea Tanskanen var 11 år da hun begynte å drømme om barn. Som 14-åring fikk hun sin første menstruasjon, men allerede ett år senere forsvant den. Legen noterte ned symptomer på PCOS (polycystisk ovariesyndrom), og foreskrev p-piller. Anna Linnea hadde hatt regelmessige sykluser på grunn av p-pillene, og trodde ikke det skulle bli vanskelig å bli gravid da hun som 21-åring bestemte seg for å prøve å bli gravid sammen med mannen Thomas.
– Utdanning, hus og jobb var på plass. Vi visste det kunne ta opptil ett år å bli gravide, men jeg trodde ikke det skulle bli så vanskelig, sier hun.
PCOS-diagnosen gjorde at hun trengte hormonbehandling for å få eggløsning. Etter ni måneder med kurer, trengte kroppen hennes en pause. Den neste syklusen ble de gravide med Madeleine.
Da Madeleine var seks måneder gammel, begynte de å prøve igjen. Legene hadde sagt at det sannsynligvis ville være enklere å bli gravid neste gang, men sånn ble det ikke. Etter laparoskopi i oktober i fjor, mente legene de skulle ha større sjanse for å lykkes, det klaffet ikke. I vår konkluderte legene med at IVF er løsningen, og paret skal i gang med sitt første prøverørsforsøk over sommeren.
Det psykiske er vel så tøft som det psykiske
Babyverden kom i kontakt med Anna Linnea da hun skrev en e-post til oss med tittelen ”Hvordan tenke positivt i prøveperioden?” For det har kostet både tårer og slit å oppfylle drømmen om barn.
– Det er slitsomt når man går på nederlag etter nederlag. Det er en følelsesmessig berg- og dalbane å håpe og tro, og så bli skuffet – hver gang. Jeg hadde aldri trodd at å bli gravid med nummer to skulle bli vanskeligere enn førstemann, men nå er det enda mer komplisert og mange flere følelser, sier Anna Linnea.
Hun innrømmer at Thomas har holdt henne oppe lenge etter at hun ville gi opp. For drømmen er fortsatt like sterk hos begge.
– Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. Jeg er et følelsesmenneske, og med hormonbehandlinger ble det tøft. Og nå vet jeg at det kommer til å bli enda tøffere når vi skal i gang med prøverørsforsøket, så jeg gruer meg litt. Men drømmen får oss til å fortsette, sier Anna Linnea.
Romantikken forsvinner
Å bestemme seg for å prøve å bli gravide gir ofte en oppsving i romantikken. Man har et felles mål, og gyver løs med friskt mot. Men når det tar tid, blir det annerledes.
– Man setter jo hele livet litt på vent. Også parforholdet. Jeg gikk på hormonkurer som gjorde meg veldig hormonell, og det var bestemte datoer for når vi måtte ha sex. Romantikken forsvinner jo. I stedet går man hele tiden og venter, sier Anna Linnea.
Skal man holde det hemmelig at man prøver?
Det finnes ikke noe godt fasitsvar på dette, og Anna Linnea og Thomas har prøvd begge deler. Det er fordeler og ulemper med begge to.
– Det er slitsomt å ta hormonsprøyte før man går på fest, drikke alkoholfri drikke fra vanlig alkoholflaske – sånn at ingen forstår at du er edru. Og det er tøft når folk kommer med kommentarer de aldri ville sagt om de visste du prøvde, sier hun.
Men når man deler nyheten, er det ikke heller alltid så enkelt.
– Folk vet ikke helt hva de skal si, og det oppleves vel litt privat? Men etter at vi fortalte at det blir IVF denne gangen, har vi bare positive erfaringer. Men ja, det er litt lite snakk om å prøve. Det er nok litt tabubelagt, sier Anna Linnea.
Hun tror det er litt misforstått hvordan man skal reagere når noen forteller at de prøver.
Jeg er ikke ute etter sympati, men bare at de vet om det så de ikke sier ting som sårer, eller at de skjønner hvorfor jeg ikke drikker på fest, sier hun.
