Styrke eller svekke forholdetResultatene av utredningen kan gi et kraftig slag for selvfølelsen og rive beina bort under både den enkelte og under paret. Men ikke nødvendigvis.
– Mange vil trenge tid på å bearbeide erkjennelsen for å kunne klare å ta den inn over seg. Over tid kan de også begynne å tenke annerledes. Det å være foreldre er ikke ensbetydende med å ha egenfødte barn. Det er et stort behov for voksne, trygge fosterforeldre. Adopsjon er en annen mulighet. Men her er det store ulikheter. Noen har tenkt på adopsjon lenge før de forsøkte å få egenfødte barn, gjerne siden de selv var små, mens andre aldri har vært inne på tanken.
I følge psykologen kan det også være store forskjeller innad i parforholdet.
– Infertilitet er en utfordring som er så stor, at den kan føre til brudd. Det viser seg at det er lavere skilsmisseprosent blant par som er adoptivforeldre. Min teori er at dette skyldes at en del par forsvant undervegs. De som ikke taklet en slik utfordring i parforholdet som infertiliteten er, har allerede gått fra hverandre. Mens de andre har blitt styrket og mer bevisst på sin partner, forklarer han.
Med svarNår utredningen viser at årsaken til infertilitet ligger hos en av partene, kan denne komme til å føle både skyld og skam. Det er også vanlig å spørre seg selv om hvorfor dette nettopp skulle hende meg, og å begynne å lete etter årsaker.
– Mange vil nok kjenne sterke følelser rundt dette, og det å kjenne sorg rundt dette er helt normalt. Det som ikke er greit, er hvis den andre bruker resultatet mot partneren og på den måten fordeler skyld. Vi ser nemlig at de fleste er strengest mot seg selv. Da er det viktig å tørre å gå i dialog med partneren din. Hvis du ikke spør kona/mannen om han/hun er sint på deg fordi du ikke er fertil, hvordan skal du da klare å korrigere dine egne ”leie tanker”? Det er viktig å få tilbakemeldinger fra partneren. Ikke gå og tenk på dette alene, understreker han.
Uten svarI følge fagmannen kan det oppleves som mer frustrerende å ikke finne årsaken til infertiliteten. Mennesker er laget slik at vi opplever det som bedre å få en klar beskjed, enn å leve i uvisshet. Et klart svar kan også gjøre det enklere å forholde seg til alle ”oppmuntrende” mennesker som lurer på om det snart er barn på vei, og så kommer med ”gode” råd.
– Med en diagnose kan en svare dem med et klart; ”nei, vi får ikke barn selv om vi slutter å stresse med det. Jeg er steril, basta, ferdig punktum og vær så snill å slutte å komme med disse ”oppmuntrende” historiene om noen som fikk barn når de ikke lenger prøvde,” sier Fløisand
– Unntaksvis hender det at par får barn når de ikke lengre forsøker. Men dette er unntakene, det er derfor det blir en god historie ut av det. Og så fortsetter historien å leve som en god historie. Akkurat som historien om en bestefar som levde til han ble 90 selv om han røkte hver dag og så videre. Det er imidlertid sjelden trøst i å høre unntakshistoriene, det kan tvert i mot bli en fryktelig belastning, forklarer psykologen.
Vær konkretBlant fagmannens gode råd er dialog. Mange av problemene mellom mennesker er basert på misforståelser. Start gjerne før problemene oppstår, og tenk blant annet over hvordan du vil takle resultatet hvis utredningen viser at årsaken ligger hos deg. På den måten kan du kjenne på hvordan det oppleves å være den ”skyldige”.
Han har møtt mange par som tenker på, eller har bestemt seg for adopsjon. Nesten alle har opplevd at den ene parten er mer aktiv i forhold til å søke informasjon også videre. Det å ha ulike roller, eller å jobbe i forskjellig tempo, betyr ikke at en ikke arbeider mot samme mål.
– For å bidra til økt forståelse kan dere for eksempel gi hverandre i oppgave å argumentere for og imot. På den måten kan den som ikke er så positiv, eller fortsatt har en del tvil, sette seg inn i den andres situasjon, og motsatt. Det er også lurt å lufte frustrasjoner underveis. Men husk å fortelle om hvordan du selv føler ting og opplever ting. Når vi ikke føler oss forstått og møtt, har vi så lett for å begynne å fortelle den andre hvordan vedkommende er. Det fremmer sjelden forståelse og dialog, forklarer den erfarne mannen.
Han anbefaler også par å tenke gjennom om dere har valgt hverandre som partnere, eller som en mor/far til et fremtidig barn. Og må ”barn” være egenfødte? Eller kan dere bli fosterhjem, beredskapshjem eller adoptere?
– Det er behov for dere som vil bli foreldre! hilser han oppmuntrende.
Ting tar tidBearbeidingsprosessen tar tid, men tid er ikke nok. Det handler også om mot til å gå inn i de vanskelige temaene. Igjen anbefaler han gjennomtenkte og konkrete spørsmål.
– Det er bedre å si: ”Når jeg tar opp dette temaet, opplever jeg at du tar det som mas. Stemmer det, eller tar jeg helt feil?” Fremfor å si: ”Du opplever meg som masete, du er ikke interessert og bryr deg ikke om hva jeg mener”. Gi også reelle og konkrete tilbakemeldinger, sier Fløisand.
Han minner om at det ikke er mulig å slippe unna vanskelige spørsmål ved å unngå dem. Temaet vil bli liggende like under overflaten til det er bearbeidet.
– Pass også på at dere ikke setter alt annet på vent. Lev som dere ellers ville ha gjort og gjør noe positiv ut av ventetiden. Det kan være lurt å vente med å male barnerommet og å montere barnesete i bilen til en har noe mer konkret å forholde seg til, råder han.
Erfaringene viser at en del par mister hverandre på veien. Et sterkt fokus på barn kan bli så altoverskyggende at hvis paret ikke når dette ene målet, mister de også hverandre.
Unngå utlevering– Vi vet at det kan være lettere å få støtte og forståelse fra en venninne eller kompis, enn fra en partner som også sliter. Og barnløshet er et tema man skal kunne snakke med gode venner om. Men avklar på forhånd med partneren hva dere kan si til hvem. Partneren har krav på å vite hvem som er informert og hva som blir sagt. Det er vondt å gå rundt og lure på om hun småprater med alle venninnene om hans dårlige sædkvalitet, forteller Håkon P. Fløisand.
Samtidig er vi mennesker slik at vi kan komme til å ”bestille støtte” fra venner. Forståelse, trøst og sympati kan være riktig og viktig. Men konflikter verken forebygges eller løses ved et ubalansert budskap og ubalanserte tilbakemeldinger. Han advarer også mot å skyve en partner som ”ikke forstår” ut i kulden, fordi en får mer støtte av venner og familie.
– Snakk sammen. Det er klassisk at partnerne er på ulike steder i en slik prosess. Kanskje partneren din opplever resultatet på en helt annen måte enn det du tror. Kanskje dere misforstår hverandre gjensidig?
Nøytral hjelpSkylddeling, sinne mot partneren og frustrasjon over egen ”skyld”, kan gjøre emnet så betent at en kan trenge hjelp fra en erfaren, nøytral tredjepart. Alternativ er blant annet familievernkontor eller privatpraktiserende psykolog med erfaring fra slike problemstillinger. Der kan dere ta opp ting som er for komplekse til å snakke med venner om, eller hvor en trenger nøytrale råd fra en utenforstående.
– Folk er ulike. Gode venner kan gi vel så gode svar som profesjonelle hjelpere. Men vær likevel ikke redde for å oppsøke den nøytrale tredjeparten. Familievernkontoret er verken skummelt eller et nederlag, og dere vil bli møtt med respekt og forståelse.
