Hvert år blir noen få barn i Norge adoptert bort etter ønske fra de biologiske foreldrene. De vanligste formene for innenlandsadopsjon er stebarnsadopsjon, fosterbarnsadopsjon og samtykkeadopsjon.
I 2017 var det 181 stebarnsadopsjoner, 60 fosterbarnsadopsjoner og ti andre adopsjoner, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Må søke spesielt om dette
Både likekjønnede og heterofile par kan søke om samtykkeadopsjon (adopsjon av norsk fødte barn) i Norge. De må da søke Bufetat spesielt om dette. Slike søknader må inneholde samme dokumentasjon som ved søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet.
Adopsjonsbevilling
Samtykke til adopsjon gis tidligst når barnet er to måneder gammelt. Det vil si at biologisk mor, eller begge foreldrene sammen, kan bestemme seg for å beholde barnet helt frem til adopsjonsbevilling er gitt. Adopsjonsbevillingen er en ny søknad adopsjonsforeldrene må sende inn etter at de har blitt tildelt barnet. I enkelte saker har det vist seg at det tar forholdsvis lang tid fra adoptivbarnet er kommet til sin nye familie til adopsjonsbevillingen kan gis. Noe av grunnen er at det kan ta tid å avdekke hvem barnets biologiske far er. I saker der biologisk far er kjent, går ofte adopsjonsbevillingen raskere.
Kan søke om uten- og innenlandsadopsjon
Det er mulig å søke om utenlandsadopsjon og adopsjon av norskfødte barn samtidig. Når søknaden om adopsjon av barn fra utlandet er klar til å sendes ut av Norge, må søkerne bestemme seg for hvilken søknad de ønsker å prioritere, opplyser Ønskebarn.no på sine nettsider.
Følg linkene under for å lese mer om innenlandsadopsjon:
