Ann-Sofie er 37 år og har vært sammen med Albert i åtte år. De er forlovet og bor sammen. Ann-Sofie har lengtet etter barn i noen år, men Albert er fem år yngre og synes ikke det har noen hast. Han føler ikke at han er klar, og ønsker at de skal vente.
– Det er ikke lett. Jeg elsker ham, men vil samtidig ikke la sjansen til å få barn gå fra meg. Hva skal jeg gjøre? Gjøre det slutt og sjekke opp noen på et utested? Lure ham? Det vil jeg ikke, sier hun.
Ann-Sofie tar tak rundt kaffekoppen, sukker og ser tomt ut gjennom vinduet på kafeen der vi møtes i Malmö.
– Jeg leste et sted at fertiliteten halveres etter fylte 36. Jeg har forsøkt å forklare ham det, men hans synes jeg bekymrer meg for mye, sier Ann-Sofie.
I begynnelsen av forholdet snakket de aldri om å få barn. Det var ikke aktuelt for Ann-Sofie da, for hun hadde ikke tenkt seg barn før hun hadde fylt 30 uansett. Å få en familie var selvsagt, men noe man gjorde senere.
Fått hjelp av venner
– Noen år etter at jeg ble 30 kom tankene snikende, og jeg bare forutsatte at det skulle kjennes naturlig for oss begge at vi skulle prøve. Jeg er mer enn klar til å gå et skritt videre i livet. Vi har tatt utdannelse, har gjort karriere og kan unne oss det meste. Vi reiser mye og har det moro sammen. Men noe mangler og jeg kjenner at jeg er redd for at jeg er på vei til å miste det, sier Ann-Sofie.
Noen av vennene deres kjenner til dilemmaet og har forsøkt å snakke med Albert.
– Jeg synes ikke det er riktig av ham å se bort fra alderen hennes. Ok, han kjenner seg ikke klar, og det er klart at det ikke er det beste utgangspunktet hvis du skal bli forelder. Men vil man noen gang kjenne seg klar til å bli forelder? Jeg gjorde ikke det, sier parets venn Peter på telefon.
