For å kunne søke om stebarnsadopsjon kreves det som hovedregel at du har oppfostret barnet og har, eller har hatt, en foreldrerolle for barnet frem til barnet fyller/fylte 18 år. Det innebærer blant annet at det foreligger et stabilt og relativt langvarig forhold mellom søkeren og barnets mor eller far. I utgangspunktet regner man minst to års ekteskap/partnerskap og like lang oppfostring av barnet. Samboerskap forut for ekteskapet/partnerskapet kan tillegges vekt dersom dette kan dokumenteres ved attest, fortrinnsvis fra Folkeregisteret. Både hetero- og homofile kan søke om stebarnsadopsjon.
Stebarnsadopsjon
Du kan søke om stebarnsadopsjon dersom:1. Du er gift eller samboer med barnets forelder.2. Etter samlivsbrudd, dersom du tidligere har vært gift eller samboer med barnets forelder og det er etablert bare ett foreldreskap for barnet. 3. Etter barnets forelders dødsfall, dersom dere var gift eller samboere da vedkommende døde og det er etablert bare ett foreldreskap for barnet.
Du kan kun søke om stebarnsadopsjon hvis det er etablert ett foreldreskap for barnet. Det vil si at barnet har en forelder. Har barnet en far og en mor med foreldreansvar må en av de fraskrive seg dette ansvaret før en eventuell stebarnsadopsjon kan finne sted.
Biologisk prinsippDet føres en restriktiv praksis når det gjelder stebarnsadopsjon. Årsaken til dette er blant annet at utgangspunktet i norsk rett er «det biologiske prinsipp». Det er et alminnelig akseptert synspunkt at det er det beste for barnet å ha mest mulig tilknytning og kontakt med sine biologiske foreldre. Denne tilknytningen bør bare brytes der tungtveiende grunner av hensyn til barnet taler for det. Det er særlig restriktiv praksis når det gjelder stebarnsadopsjon av barn under 12 år. Årsaken er at kontakten mellom barnet og biologisk forelder kan bli gjenopptatt etter en tid.
Farskap skal, så langt det går, være fastsatt før adopsjon kan foretas. Adopsjonsbevilling skal ikke gis før en eventuell farskapssak er avsluttet, slik at begge foreldrenes syn på adopsjonssøknaden kan innhentes.
Dersom farskap forblir ukjent, må adopsjonsmyndigheten foreta en vurdering av hvorvidt adopsjon vil bli til barnets beste. I denne forbindelse blir det lagt vekt på om barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den som søker om stebarnsadopsjon.
SøknadsprosessenSøknadsprosedyren er annerledes når det gjelder adopsjon av ste- og fosterbarn enn for andre typer adopsjon. Disse søknadene sendes direkte til nærmeste regionskontor i Barne-, ungdom- og familieetaten (Bufetat). Den skal ikke via det lokale barnevernet.
Når Bufetats regionskontor har gjennomgått søknaden, og innhentet uttalelse fra barnets biologiske foreldre, skjer innhentingen av uttalelse fra Barnevernet.
Samtykke fra barnetAdopsjon av barn over 12 år uten uttrykkelig samtykke av barnet er ikke mulig. Barn mellom 7 og 12 år har som regel en samtale med det lokale barnevernet om barnets mening i saken. Barnet skal ikke presses til å ta stilling. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Samme rettigheter som adoptivforeldrenes biologiske barnVed foster- og stebarnsadopsjon får barnet samme rettsstilling i forhold til forelderen og steforelderen som om de begge var barnets biologiske foreldre. Ved adopsjonen oppheves de biologiske foreldrenes foreldre- og forsørgelsesansvar. Biologiske foreldre vil etter adopsjon ikke ha noen rett til samvær med barnet, og eventuell kontakt med barnet vil være basert på avtale mellom partene. Barnet vil ikke lenger ha arverett etter biologiske foreldre og deres slekt, opplyser Regjeringen.no.
Hvis adopsjonen blir gjennomført er den endelig og kan ikke på noe tidspunkt oppheves.
Kilder: Bufdir, Regjeringen.no.