Kroppstemperaturen:
Ved eggløsning stiger kroppstemperaturen noe, og holder seg forhøyet i minst ti dager. Tar du temperaturen hver dag, kan du oppdage disse endringene. Stigningen hjelper deg ikke til å finne eggløsningsdatoen, fordi temperaturen først stiger etter at eggløsningen har funnet sted, men det gir deg en pekepinn på at eggløsningen kan ha funnet sted, og dersom du har en jevn syklus, kan du beregne omtrent når neste eggløsning vil skje.
Temperaturen skal måles om morgenen, og termometeret bør kunne vise tideler. Digitalt er bra, det er ikke de store endringene som finner sted. Kvinnen må være frisk (ikke ha feber) for at dette skal virke ordentlig.
Helst skal temperaturen måles før du står opp om morgenen, og du bør ha sovet i minst tre timer. Du bør ikke spise, drikke eller røyke før du måler temperaturen ettersom dette kan virke inn. Hvor på kroppen du måler er ikke så viktig ettersom det ikke er temperaturen i seg selv, men stigningen vi ser etter, men målingen bør foregå på samme måte (og sted) hver dag i syklusen. Skal du endre på noe, bør du vente til syklusen er over. Du kan merke av temperaturen på fruktbarhetsskjemaet.
Det er faktorer som kan virke inn på kroppstemperaturen din, uten at det trenger å bety at du har (eller ikke har) eggløsning. Dette kan gjøre det vanskeligere å se når eggløsningen finner sted.
Disse er:
- Sykdom, særlig feber (her er det som regel snakk om større stigning enn ved eggløsning).
- Reise, klimaendringer og tidsforskjeller.
- Stress kan påvirke kroppen din, og kanskje kroppstemperaturen.
- Skiftarbeid kan virke inn på kroppens rytme og dermed temperatur.
- Å sove dårlig. Du bør ha sovet minst tre timer før du måler temperaturen.
Du kan fortsette å måle selv om disse faktorene er til stede, men merk gjerne av slik at du husker det når du tolker skjemaet. Det kan ta flere sykluser før du ser klare tendenser, og skjemaene trenger ikke å likne særlig engang. Skjemaet skal fungere som en veileder, ikke som fasit.
Livmorsekret:
Like før eggløsning endrer livmorsekretet farge, mengde og konsistens. Hos noen er dette alene nok indikasjon til å finne eggløsningsdagen.
Endringer i livmorsekretet kan være til god hjelp dersom du har sykluser av varierende lengde, eller ved amming før du får menstruasjonen tilbake. Disse endringene kan være vanskelig å oppdage ved bruk av annet prevensjonsmiddel enn kondom, fordi sekret og sæd kan være blandet sammen opptil ett døgn etter samleie, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. Derfor anbefales bruk av kondom om man vil sjekke sekretet ordentlig i en eller flere sykluser. Noen velger å heller sjekke sekretet annenhver dag, og la det gå lengst mulig mellom samleie og slik sjekking.
Hvis du har en vaginal infeksjon (f.eks sopp eller kjønnssykdommer), vil disse virke inn på livmorsekretet, og kan gjøre det vanskelig å tolke. Husk å merke dette av på skjemaet.
Du trenger ikke å sjekke etter livmorsekret i blødningsdagene ved menstruasjonen. Når du skal sjekke stikker du en ren finger inn i skjeden og sjekker sekretet på fingeren din. Du kan også se på sekretet i trusene eller på toalettpapiret etter du har tørket deg.
Dette skal du kikke etter:
- Farge – hvitaktig, gullig, klart eller blodig.
- Konsistens – grøtaktig, tykt, klebrig eller klissete? Er det kornete, spaltet, tynt, vått eller glatt?
- Mengde – er det mye eller lite?
Ser du etter endringer daglig kan du etter hvert finne de mest fruktbare dagene. Prøv å sjekk sekretet på omtrent samme tidspunkt hver dag (gjerne om ettermiddagen/kveld), ettersom sekretet endres i løpet av dagen. Husk å sjekke før samleie. Merk av de daglige funnene på skjemaet. Finn gode forkortelser for de ulike beskrivelsene.
Livmorhalsen:
Noen kvinner kjenner på livmorhalsen hver dag for å oppdage endringer. Dette anbefales særlig dem som ikke har tydelige endringer i livmorsekretet, eller som har lite sekret. Kvinner som ammer kan også bruke dette som et tegn på når menstruasjonen kommer tilbake.
Hvis du har brukt pessar eller spiral, er du antakelig vant med å kjenne på livmorhalsen. Hvis ikke vil det ofte ta litt tid før du venner deg til det. Prøv å finne en behagelig stilling, og slapp av. Du må kanskje stikke hele fingeren inn i skjeden (avhenger av tidspunktet i syklusen) før du kommer til en liten klump eller tapp. Dette er livmorhalsen. Den føles omtrent som nesetippen din. I midten av tappen er åpningen til livmoren, mormunnen. Den føles som en liten dump, men kan være så stor at en fingerspiss kan stikkes inn. Du trenger ikke å kjenne på livmorhalsen under menstruasjonsblødningen.
Når du sjekker livmorhalsen hver dag, vil du oppdage endringer underveis i syklusen. De første gangene gir det deg ikke de store gevinstene (du har jo ingenting å måle opp mot!). Det tar gjerne litt tid før du kjenner igjen endringene.
Du skal kjenne etter:
- Hvor høyt den sitter
- Om den er myk eller hard
- Om den er åpen eller lukket
- Om den er bare litt fuktig eller våt
Husk å merke av i
fruktbarhetsskjemaet!
