Da Rita Alstad oppdaget at hun var fire uker på vei, begynte hun med folat. Hun visste ikke at det sannsynligvis var for seint.
Fire uker på vei, får Rita bekreftet at hun er gravid. Legen anbefaler henne å begynne med folat, noe Rita kjenner lite til.
– Jeg spør legen om hva som er hensikten og han forklarer at det blant annet forebygger ryggmargsbrokk. Jeg kjøper folat på apoteket og når jeg leser på pakken står det også der viktigheten av å ta folat mot ryggmargsbrokk. Jeg begynner på tablettene straks, tar de endatil tre måneder lenger enn minimumsanbefalingen – og kjenner meg trygg. For meg var det viktig å gjøre alt man kan for å få en sunn og frisk baby, sier Rita Alstad (28) fra Bodø.
– Følte at noe ikke stemte Hun kjente ikke til at det er anbefalt å ta folat også i ukene før man blir gravid.
I uke 19 er det klart for ultralyd og for Rita blir det en sterk opplevelse på mange måter.
– Samtidig som jeg ble hodestups forelsket i den lille babyen der inne, fikk jeg en følelse av at noe ikke stemte. Hun som tok ultralyden på meg virket stresset og uoppmerksom. Jeg fikk beskjed om at alt var fint, men følte at hun fylte ut skjemaet i ren automatikk.
Ritas bekymring for at noe er galt, blir ikke tatt på alvor, og det tas ikke flere ultralydundersøkelser før dagen før fødselen. Hun drar til sykehuset lille julaften. Hun mener selv at hun har lekket fostervann siden oktober, men helsepersonell har ”konkludert” med at hun har lekket urin. Men lillejulaften har fargen endret seg fra gul til grønn. Rita blir undersøkt – også med ultralyd.
Legen finner noe "annet"– Legen, som nok var noe uerfaren, lette etter morkaken, men fant den ikke. Han fant derimot noe ”annet”, men det ble ikke definert hva det var. Men i stedet for å undersøke mer, eller tilkalle noen andre, avsluttet han undersøkelsen. Dette reagerte jeg sterkt på.
Hun forteller at helt siden ultralyden i uke 19, var det vanskelig å være gravid siden hun følte at hun ikke ble tatt på alvor for sine mistanker om at noe ikke stemte. I ettertid har hun fått vite at Isak burde blitt tatt med keisersnitt. En vaginal fødsel kan lage hull på hinnen over ryggmargsbrokket.
Rita fikk ha Isak på brystet et halvt minutt, før det bar til intensiven.
Så går vannet og mor og søster er med henne på fødselen. Isak blir født på selveste julaften, 2008.
– Selve fødselen var en kjempefin opplevelse, og noe jeg kan gjøre når som helst igjen – om jeg vet at jeg skal føde et friskt barn.
– Hva er galt med Isak?For Isak var slettes ikke frisk. Han blir født med ryggmargsbrokk og vannhode, og blir tatt bort. Rita ser bare i ryggen på mange "hvitfrakker" som tar seg av Isak. Tilbake ligger Rita med hundre spørsmål og ingen svar. Søsteren blir stille og moren ”hysterisk”. Rita forstår på alle i rommet at noe er galt og ser på klokken sin:
– Jeg måtte vite når han døde. Jeg var sikker på at han var død. Ikke hadde jeg hørt noe skrik heller.
Rita får snakke med en sykepleier, men husker lite av samtalen etterpå. Hun husker imidlertid at pleieren sier at det kan være alvorlig. Da ber Rita om å få se barnet sitt, og hun får beskjed om at de ”skal prøve å få til noe”. Og før de tar han med til intensiven, får hun ham på brystet. Men bare et halvt minutt.
– De kom inn med han inntullet i masse håndklær og bare et lite hode stakk opp. Det eneste jeg ville var å holde rundt ham, men det fikk jeg ikke. Jeg måtte ikke røre ryggen hans. Og da jeg fikk øyekontakt med ham, tok de ham ut av rommet igjen.
Stort ryggmargsbrokkIsak hadde et stort ryggmargsbrokk på 10x10 centimeter og dagen etter bar det til Trondheim for operasjon. Legene ved St. Olav kommenterte til Rita at ”her var det noen som ikke hadde gjort jobben sin”. Dette burde åpenbart ha blitt oppdaget mens hun var gravid. Operasjonen går fint og senere blir det ytterligere operasjoner.
I dag har Isak lammelser fra brystet og ned. Kanskje kan han lære seg å gå – kanskje ikke.
– Han blir større og sterkere for hver dag og er en fornøyd og glad gutt. Han blir tatt veldig godt vare på i barnehagen og har ”full arbeidsdag” der med mye opptrening. Og hodet er det ingenting i veien med – han er en superkvikk gutt!
Likevel er det mye jobb med en syk gutt. Og ennå må mamma Rita vente litt med å begynne i arbeid ute.
– Han trenger hjelp til alt og jeg er aldri lengre borte enn en armlengde i fra ham. Ryggmargsbrokken gjør alt mer komplisert og ting tar mye lengre tid å få gjennomført. Men Isak er så herlig og stråler som en sol! Opp i alt kjenner jeg meg kjempeheldig som får være mammaen hans!
Har du lyst å følge med på hvordan det går med Rita og Isak, kan du besøke bloggen hennes http://isakenmin.blogspot.com
