Ufrivillig barnløshetHvis paret har prøvd å bli gravide i ett år uten å lykkes, kan man få en utredning for ufrivillig barnløshet. Noen ganger finner man årsaken til at paret ikke har blitt gravide, og andre ganger finner man ingen årsak. Selv om årsaken til den ufrivillige barnløsheten er ukjent får paret tilbud om assistert befruktning. Kvinner som er over 35 år rådes til å søke en vurdering etter 6 måneder med prøving.
Assistert befruktning er befruktning utført med hjelp – altså på annen måte enn ved samleie. Begrepet brukes som en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn.
De vanligste årsakene til nedsatt fruktbarhet er:
- Kvinnen frigjør ikke egg regelmessig
- Høy alder
- Egglederne som fører det befruktede egget til livmoren er tette eller skadet
- Endometriose
- Mannen produserer ikke nok sædceller
- Sædcellene er misdannede og kan ikke befrukte eggeneKilde: Helse Norge.
InseminasjonDen enkleste formen for assistert befruktning er inseminasjon. Inseminering gjøres rett etter kvinnens eggløsning, og det er viktig å treffe på riktig tidspunkt.
Inseminering (eller inseminasjon) innebærer at oppkonsentrert sæd føres inn i kvinnens livmor ved hjelp av et tynt kateter. Dette skjer på en gynekologisk benk. Inseminasjon kan være en god behandling som medfører lite ubehag for kvinnen.
Ved bruk av denne metoden kommer sædcellene nærmere eggcellen, forteller Liv Bente Romundstad. Hun er gynekolog ved Spiren Fertilitetsklinikk og forsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
Det kan benyttes sæd fra donor eller partner. Inseminering med bruk av egen sæd kan være egnet hos par hvor mannen har nedsatt eller dårlig sædkvalitet, der årsaken til barnløsheten ikke kan forklares etter utredning, eller hvor det ikke er mulig å gjennomføre samleie.
– Ved inseminering prøver man først uten hjelp fra hormoner. Ofte bruker man denne metoden hos lesbiske par som benytter seg av en sæddonor, sier Romundstad.
Hun forteller at sjansen for å lykkes ved første forsøk, hvis kvinnen er frisk, er cirka 20 til 25 prosent.
– Når man bruker inseminering kommer det vanligvis bare ett egg, og da håper man selvsagt at akkurat dette egget skal være «gullegget». Man vet samtidig at det kan ta noen sykluser før det kommer et egg med tilstrekkelige egenskaper. Derfor kan det være at man må forsøke inseminering flere ganger før man lykkes, sier Romundstad.
Hos andre par vil prøverør være et bedre alternativ, og legen eller gynekologen vil gi råd om hvilken metode som er beste egnet for hvert enkelt par.
Invitrofertilisering (IVF)I 1984 ble det første norske barnet født etter IVF, også kalt prøverørsbefruktning.
Ved IVF eller prøverørsbehandling blir kvinnen stimulert med hormonsprøyter på forhånd, slik at flere egg modnes i samme syklus.
– Da henter man ut egg fra kvinnen med en tynn nål. Dette gjøres ultralydveiledet og med lokalbedøvelse. Eggene befruktes etterpå i laboratoriet, forteller Romundstad.
– Når eggene er hentet ut, tilsetter vi til noen hundre tusen spermier til hvert enkelt egg. Spermiene må selv bestemme hvem som blir vinneren og får befrukte egget, sier Romundstad. Hun forteller at IVF er den mest brukte behandlingsmetoden.
Hos en frisk dame med god prognose er det cirka 40 prosent sjanse for at paret vil lykkes ved første IVF-forsøk.
Intra Cytoplasmatisk Sperm Injection (ICSI)Fra 1996 ble også den utvidede IVF-teknikken tatt i bruk, den såkalte mikroinjeksjonen av sædceller (ICSI).
– Ved ICSI injiseres én sædcelle i én eggcelle, sier Romundstad.
Sædcellen injiseres direkte inn i en eggcelle med en tynn glasspipette punkterer eggveggen. Befruktningen gjøres i laboratoriet ved hjelp av mikroskop og små “fangarmer ” som holder eggcellen fast og gjør det mulig å injisere en enkelt utvalgt sædcelle til hver eggcelle. Etter befruktning oppbevares eggene i et varmeskap og overvåkes de første dagene før det beste av eggene føres tilbake til kvinnens livmor.
– Denne metoden benyttes ofte hvis sædcellene er for få i antall, eller hvis vi mistenker at sædcellene ikke klarer å befrukte egget på egen hånd, sier Romundstad.
IVF og ICSI:
- Ved assistert befruktning er det nødvendig med en nøye planlagt eggløsning.
- Kvinnen starter med en hormonkur for å ”slå ut” egen hormonproduksjon, før man setter i gang med en ”kontrollert stimulering” av eggstokkene. Målet er at egg i eggstokkene skal modnes.
- Eggposenes antall og størrelse er viktig. De følges med ultralyd. Når eggposene er blitt 18–20 millimeter store, settes en eggløsningssprøyte. Etter cirka 36 timer hentes eggene ut. Det skjer med en kanyle som via skjeden stikkes inn i eggstokkene under overvåkning av ultralyd.
- Mannen leverer fersk sæd, og befruktning skjer på laboratorium i et varmeskap.
- Etter noen dager, når befruktning er påvist, settes det befruktede egget inn i kvinnens livmor.
Det settes inn maksimum to egg.
- Befruktede egg som ikke brukes ved forsøket kan fryses ned til senere. For eksempel hvis paret ønsker søsken eller hvis befruktningen ikke lykkes.
- Etter to uker kan kvinnen utføre en graviditetstest i urin som viser om hun er blitt gravid eller ikke.
Kilder: Store Norske Leksikon
Vil dere lykkes?Dessverre finnes det ingen garanti for at et par lykkes med å bli gravide ved assistert befruktning. Cirka 75-80 prosent lykkes til slutt med å få barn. Kvinnens alder og årsaken til infertiliteten kan ha innvirkning. Sjansene for å lykkes svekkes betydelig når kvinnen har passert 40 år. Dette skyldes at kvaliteten på eggene reduseres når kvinnen blir eldre.
– Det finnes eksempler på par som har blitt gravide kun fem-seks uker etter at de tok kontakt med oss. På den andre siden er de som strever i flere år. Det er viktig å poengtere at det ikke er noen garanti for å lykkes med assistert befruktning. Basert på statistikk kan man imidlertid si noe om hvilke prognoser paret har – altså om hvor gode sjansene til å bli gravid er, sier Romundstad.
Antall fødte etter assistert befruktning:
2015: 21992016: 2584 (av 60.065)2017: 2591 (av 57.470)2018: 2639 (av 55.914)2019: 3137 (av 55.246)2020: 2900 (av 53.627)2021: tall ikke offentliggjort ennå (av 56.676)
Kilde: Medisinsk fødselsregister
Kilder: Liv Bente Romundstad, Spiren fertilitetsklinikk, Folkehelseinstituttet, Store Norske Leksikon, Helse Norge, Norsk Helseinformatikk, Helsedirektoratet.
