Hvor lang tid tar utredningen?Det er ulike årsaker til barnløshet. Noen trenger mange undersøkelser og utredningen vil derfor ta lengre tid, forklarer Anette Heggemsnes som er fertilitets- og svangerskapsterapuet ved Frøyaklinikken.
– Hos noen par finner man raskt årsaken, og utredningen tar kanskje noen måneder. Hos andre kan det ta ett år. Dette vil variere veldig, sier Heggemsnes.
Hvor lang ventetid det er på disse undersøkelsene i ditt område spiller også inn. Hvis du følger denne linken til på Helsenorge.no og ser på «uønsket barnløshet», kan du se hvilke sykehus som tilbyr utredning, og hvor lang ventetiden er på de forskjellige sykehusene. Det er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege. Da er ventetiden ofte kortere.
Det er viktig at både kvinnen og mannen utredes Årsaken kan ligge hos kvinnen, hos mannen eller hos begge to. Det er derfor både naturlig og ønskelig at dere begge to er med på så mye av prosessen som mulig. Da gjøres det forskjellige tester for å avdekke årsaken til at dere ikke har blitt gravide.
– Hos mannen kan man ta en sædanalyse for å se på bevegelse, hvor mange sædceller, og om det er bra nok volum (sædveske). Man kan også se etter fragmentering på sædcellen (skader på DNA) – samt se på hormonprøver. Hos kvinnene er det hormonprøver tatt på bestemte tider i menstruasjonssyklusen, og gynekologiske undersøkelser. Dette utføres hos gynekologen, urologen eller på en fertilitetsklinikk, forteller Heggemsnes.
Første del av utredningenDen første delen av utredningen består i en samtale med legen. Av og til skjer dette hos fastlegen, som også kan henvise til spesialist avhengig av hva som kommer frem i samtalene.
Kvinner vil få spørsmål om generell helse, tidspunkt for første menstruasjon, menstruasjonssyklus, eventuelle smerter ved menstruasjon, eventuelle smerter ved samleie, sykdomshistorie (inkludert eventuelle kjønnssykdommer), eventuelle kjente skader og operasjoner i underlivet, eventuelle tidligere svangerskap, aborter eller fødsler, hva slags prevensjon som er brukt, medisinbruk og røyke- og alkoholvaner. Hvis dere ikke har prøvd å få barn så lenge, kan det hende legen vil at kvinnen skal måle temperaturen en periode for å kartlegge eggløsning.
Menn vil få spørsmål om generell helse, sykdomshistorie (inkludert eventuelle kjønnssykdommer), eventuelle kjente skader og operasjoner i underlivet, om de har gjort tidligere partnere gravide, medisinbruk og røyke- og alkoholvaner.
Både kvinner og menn vil få spørsmål om samleiehyppighet, og om de har prøvd å planlegge samleie i forhold til eggløsningstidspunkt.
Ny samtaleHvis dere har startet utredningen hos fastlegen, vil det bli en ny samtale etter at dere er henvist til gynekolog eller klinikk. Dere vil få en del generell informasjon om barnløshet og en orientering om mulige behandlingsmåter – avhengig av hva som avdekkes i utredningen.
Hvis dere vil trenge undersøkelser som gynekologen ikke kan gjennomføre vil dere bli henvist til sykehus.
UnderlivsundersøkelserNeste trinn i utredningen vil ofte være underlivsundersøkelser både av kvinne og mann. Hos kvinnen vil legen undersøke eggstokkene og livmoren for å sjekke om det er betennelser eller andre tegn på sykdom eller skade. Det er vanlig med celleprøver, og det blir tatt blodprøver som kan vise om kvinnen har eggløsning. Ved mistanke om eggløsningssvikt vil det bli tatt hormonprøver.
For mannen vil undersøkelsen bestå i sjekk av ytre kjønnsorganer og prostatakjertelen med tanke på betennelser eller annen sykdom eller skade.
Indre ultralydDet foretas en innvendig ultralydundersøkelse av kvinnen. Den gir informasjon om livmoren, eggstokker og eggposer. Ved bruk av kontrastvæske under undersøkelsen kan legen få en indikasjon på om egglederne er åpne. I noen tilfeller kan denne undersøkelsen også avdekke cyster.
Ved mistanke om PCO og PCOS (se under) brukes indre ultralyd som et ledd i å stille diagnosen.
SædprøveEn sædprøve blir tatt tidlig i utredningsfasen, for dårlig sædkvalitet er en vanlig årsak til ufrivillig barnløshet. Sædprøven gir svar på om det er nok friske og hele sædceller, og om de har god bevegelighet – altså om de er «svømmedyktige». Videre sjekkes antall hvite blodlegemer, som vil være høyt ved en betennelse.
– Hvis prøven tyder på dårlig sædkvalitet, vil det bli tatt nye prøver etter to-tre måneder, for resultatet kan variere mye fra prøve til prøve, sier Heggemsnes.
HysterosalpingografiHvis det er noe som tyder på misdannelser i underlivet, eller hvis kvinnen har hatt en underlivsinfeksjon, kan det foretas hysterosalpingografi, forkortet HSG. Det er røntgen av livmor og eggledere.
– Da sprøyter man kontraveske inn i livmoren og egglederne for å se om alt er normalt i livmoren og at egglederne ikke er tette. Mange benytter seg også av en enklere metode, hvor man bruker saltvann i stedet for kontraveske, da saltvann har færre bivirkninger, sier Heggemsnes.
Hun forklarer at begge prosedyrene irriterer livmorslimhinnen slik at det dannes nye proteiner i livmoren. Hvis det er mindre innsnevringer i egglederne, kan det av og til skje at kontrastvæsken åpner dem litt opp, slik at undersøkelsen faktisk kan hjelpe på problemet.
Undesøkelsen gjøres ved at det tas et oversiktsbilde av buken uten kontrast. Etterpå sprøytes kontravæsken inn i livmoren av gynekologen eller røntgenlegen. Kontravæsken følges med gjennomlysning og det tas nye bilder. Til slutt tas et avsluttende tømningsbilde, opplyser Norsk Helseinformatikk på sine nettsider.
Denne undersøkelsen brukes også som en kontroll etter sterilisering. Selve undersøkelsen tar cirka 20 minutter. Noen får menstruasjonslignende smerter under og/eller etter HSG, og det kan også forekomme små blødninger.
En lignende undersøkelse er hydrouterografi. Den gjøres på samme måte som HSG, men kontrastvæsken følges med ultralyd i stedet for røntgen. Det er vanligere å utføre hydrouterografi eller lapraoskopi i dag.
LaparoskopiLaparoskopi (kikkhullsoperasjon) gjøres under narkose, men man trenger som regel ikke overnatte på sykehuset. Legen lager et lite hull ved navlen, og arret blir ubetydelig. Kontrastvæske sprøytes inn i livmoren, og det ses på kontrastovergangen i de indre kjønnsorganene. Eventuelle muskelknuter, endometriose og sammenvoksinger i bekkenet kan også oppdages. Av og til kan kirurgen behandle de problemene som oppdages under undersøkelsen med én gang. Etter laparoskopi er det vanlig å ha luftsmerter og kjenne ømhet i magen og skuldrene. Noen kan også oppleve ubehag etter narkosen.
Også PCO (policystiske ovarier) og PCOS (polycystisk ovarie-syndrom) og kan behandles ved laparoskopi ved at man gjennom inngrepet destruerer noe av eggstokkenes overflate for å dempe den unormale hormonproduksjonen.
PCO står for polycystisk ovarier, og PCOS står for polycystisk ovariesyndrom. Poly betyr flere, cyster er væskefylte blærer, og ovarier er eggstokker. Både PCO og PCOS skyldes hormonforstyrrelser.
Du kan lese mer om PCO og PCOS hvis du følger linkene under:
Veien etter utredningEtter utredningen vil paret i de fleste tilfeller få behandling, men det kommer an på om man fant årsaken til ufrivillig barnløshet under utredningen. Veien videre vil derfor variere.
Heggemsnes forklarer at vanlig praksis er å bli henvist videre til IVF, som betyr befruktning utenfor kroppen, uavhengig om man har funnet årsaken til barnløshet eller har fått diagnosen uforklarlig barnløs.
KostnaderKostnadene ved utredning vil variere, avhengig av om det skjer på sykehus/offentlig poliklinikk eller ved en privatklinikk. Ved private klinikker kan prisene være forskjellige med og uten henvisning fra lege. Videre vil prisen være avhengig av hva slags undersøkelser som er nødvendig for å fastslå hva barnløsheten skyldes. Det er altså vanskelig å si noe bestemt om prisen.
Engstelse og forventningUfrivillig barnløshet kan være en stor følelsesmessig belastning. Før utredning har dere vært igjennom en periode hvor dere har bestemt dere for å prøve å få barn, ventet spent hver måned, og blitt skuffet gang på gang. Kanskje har dere mennesker rundt dere som ikke vet at dere prøver, og som kommer med ubetenksomme spørsmål og hint. Dere har kanskje holdt ut den ”obligatoriske” prøveperioden på ett år og blitt mer og mer deprimerte for hver måned som har gått.
Mange er redde for å starte utredningen, redde for å få nedslående svar, og kanskje også for å finne ut hvem av partene det er som ikke kan få barn. Vil den som er infertil føle skyldfølelse? Vil den andre parten ønske seg en ny partner? Det er mye engstelse og bekymring knyttet til utredningen, men for mange blir utredningsfasen også en periode med nytt håp. Det føles gjerne befriende at det endelig skjer noe, og mange opplever at de kommer litt nærmere drømmen. Det er viktig å huske at svært mange blir foreldre etter utredning og behandling.
Samtidig bør man kanskje forberede seg på at resultatet av utredningen kan gi nye utfordringer i form av vanskelige valg og dårlige prognoser. Dette er altså en periode hvor veien er kort mellom håp og fortvilelse. Det er derfor viktig at dere gjør utredningen til et felles prosjekt, og at dere kan støtte hverandre gjennom både gode og vanskelige perioder.
Kilder: Norsk Helseinformatikk, HelseNorge, Ønskebarn, Helsedirektoratet, fertilitets- og svangerskapsterapuet Anette Heggemsnes ved Frøyaklinikken.
