BabySikkerhet og førstehjelp

Sikkerhet og førstehjelp

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Siren Rettedal. Hentet fra Spedbarnsboken 2023-2024 29703 Sist oppdatert 18.01.23
De fleste skader hos spedbarn er følger av hjemmeulykker. Det vanligste er hodeskader grunnet fallulykker fra stellebord eller andre møbler. Andre skader er relatert til fremmedlegemer i halsen, drukning, klemskader, brannskader eller forgiftninger. Slike ulykker er ofte enkle å forebygge.

Vil du lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?

Spedbarn er hele tiden i utvikling og har en fantastisk trang til å utforske omgivelsene. Størst risiko for ulykker er det når barnet begynner å putte ting i munnen og får større aksjonsradius og blir mer aktivt. Heldigvis er det i dag betydelig færre ulykkesdødsfall blant barn enn tidligere.

Dere som foreldre har ansvar for et barn som er helt avhengig av omsorgen deres, og det er mye dere kan gjøre for å sikre barnets omgivelser. Forebygging virker. Rådene under er i samsvar med Helsedirektoratet. Se også helsenorge.no/barnesikring

Fallulykker
Forlat eller snu deg aldri bort fra et barn som ligger på stellebordet, men hold alltid en hånd på det. Ha det du trenger til stellet innen rekkevidde. Sørg for at stellebordet er stabilt og at det er tilstrekkelig beskyttelse rundt kantene som hindrer barnet i å rulle ned fra bordflaten. La aldri barnet være ute på balkong eller veranda uten tilsyn.

Sikring i vogn og barnestoler
Barn som sitter i vogn bør alltid være fastspent med sikkerhetssele for å forhindre at de faller ut eller sklir ned og setter seg fast. Selene skal være tilpasset barnet og sitte tett inntil kroppen. Ikke dekk til vognåpningen med tepper.

Barn som sitter i høystoler eller andre barnestoler skal også sikres med belte eller andre stengsler. Forlat aldri barn i høystol da den kan velte. Vippestolen skal alltid plasseres på gulvet.

Sikring i trapp
Trappestengsel, både oppe og nede i trappen, kan forhindre fall i trapp. Stengselet må ikke ha tverrlister som barnet kan klatre på. Forsikre deg om at det sitter stødig og ikke løsner dersom barnet leker med det. Ha det lukket så mye som mulig. Gode rutiner hjelper dere å huske å lukke det når barnet leker på gulvet. En voksen skal alltid være til stede når barnet øver på å krabbe i trappen. Avstanden mellom trappetrinnene må være så liten at et barnehode ikke kan sette seg fast. Hold i rekkverket når du bærer barnet opp og ned trappen. Pass på at det ikke ligger ting du kan snuble i trappen.

Les også: Livsviktig at barn sitter bakovervendt

Fremmedlegemer i halsen
Spedbarn putter de fleste ting i munnen for å undersøke dem nærmere. Gjenstander eller matbiter kan kile seg helt eller delvis fast og blokkere luftveiene. Peanøtter skal aldri gis til barn under 3 år, da disse kan medføre store skader dersom de kommer ned i lungene. Pass på at både brikken og sugedelen på smokken er hel (kontrollér ofte). Vær i nærheten når barnet spiser eller drikker av flaske, da barnet kan svelge feil.

Førstehjelp ved fremmedlegemer i halsen
Hvis barnet klarer å hoste, kan det fortsette å hoste til fremmedlegemet kommer opp. Hvis barnet ikke klarer å hoste godt nok, kan du, dersom barnet er over 1 år, veksle mellom å gi 5 slag med flat hånd midt mellom skulderbladene og 5 harde, raske støt i området mellom mage og bryst (Heimlich-manøveren). Se illustrasjon neste side. Er barnet under 1 år, veksle mellom å gi 5 ryggslag og deretter 5 brystkompresjoner. Legg barnet på kneet ditt med hodet lavt. Hold én hånd på ryggen og én under barnets bryst og mage når du snur barnet mellom ryggslag og brystkompresjoner. Se illustrasjonen under.

Førstehjelp ved fremmedlegemer i halsen

Er barnet bevisstløst, vil brystkompresjoner øke luftveistrykket nedenfor fremmedlegemet. Start hjerte-lungeredning (HLR) 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger. Se illustrasjon side 152. Se etter fremmedlegemet før hver serie med innblåsninger. Hvis du ser fremmedlegemet, lirker du fingeren din bak det, og vipper det ut. Ring 113 hvis du ikke raskt får ut fremmedlegemet, og følg deres instruksjoner. Er barnet bevisstløst, men puster selv, skal det legges i sideleie. Sjekk hele tiden at pustingen vedvarer. Hvis ikke barnet puster selv, start HLR: 5 innledende innblåsninger, deretter 30:2.

NB! Helsepersonell skal ta 15 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

Førstehjelp fremmedlegemer i halsen barn over 1 år og voksne


Slik sikrer du barnet ditt hjemme – podcast med gjest Maria Otter, som er helsesøster


Fremmedlegemer i munn, nese eller ører
Fremmedlegmer som svelges vil i de fleste tilfeller passere magetarmkanalen uten problemer. Oppsøk straks lege dersom barnet har svelget batterier, skarpe eller lange gjenstander, gjenstander av bly eller magneter. Dersom fremmedlegemer som mynter ikke har passert i løpet av 1–2 uker, oppsøk lege. Er du i tvil, ring nødtelefon 113 og be om råd.

Småting som puttes opp i nesen gir selvfølgelig ubehag. Forsøk å få barnet til å blåse kraftig ut gjennom nesen. Hvis det ikke går, eller gjenstanden har sittet så lenge at det lukter vondt eller siver ut litt blodvæske, bør du kontakte lege.

Ved fremmedlegemer i øret kan du prøve å få det ut med en pinsett. Pinsetter må kun brukes ytterst i øregangen, ellers kan trommehinnen skades. Vær forsiktig så ikke fremmedlegemet dyttes lenger inn. Hvis det er vanskelig å få ut, kontakt lege.

Nedkjøling
Spedbarn er utsatt for nedkjøling på grunn av dårligere temperaturregulering. Kraftig skjelving, kald og blek hud, tretthet og redusert kontakt er symptomer på nedkjøling. Vind forsterker nedkjølingen. Ved null grader og lett bris er varmetapet like stort fra kroppen som om det hadde vært minus ti grader og vindstille. Frostskader i spedbarns hud kan oppstå hvis det er kaldt ute. Utildekket ansiktshud kan bli så nedkjølt at det danner seg små iskrystaller (hvite flekker) i huden. Det samme gjelder fingrene hvis ikke hendene er godt nede i en varm pose. Mest mulig av huden bør være tildekket slik at den holdes varm for å unngå dette. Hvis det allerede har oppstått små, hvite flekker, må du varme opp huden ved å legge din egen hud mot barnets hud på det affiserte stedet.

Ved bruk av pulk skal bunnen være godt isolert. Er det kaldere enn – 10 grader, eller om barnet er yngre enn seks måneder gammelt, bør ikke barnet tas med på tur i pulk.

Unngå skåldeskader
Barn er spesielt utsatt for brannskader. Rundt 25 prosent av alle brann- og etseskader rammer barn mellom 0 og 4 år. Brannskader hos spedbarn oppstår hyppigst ved at de får varm eller kokende væske over seg. Ikke ha barnet på fanget ditt når du selv spiser eller drikker noe varmt. Sørg for at varme gjenstander er utenfor barnets rekkevidde ved bordet eller på fanget. Barnet kan gjøre brå bevegelser eller trekke i duker og få varm drikke over seg. Brannskader kan også oppstå når små barn tar på varme overflater som strykejern, ovnsdører og kokeplater. Du kan sikre platetoppen ved å montere komfyrbeskyttelse, slik at barnet ikke når varme plater eller gryter. Disse monteres enkelt uten skruer i benkeplater eller komfyrtopp. Pass alltid på at grytehåndtak vender innover under matlaging, slik at barnet ikke kan gripe tak i dem.

Ha innebygget termostat eller skåldesperre på kraner i badekar, dusj og vask. Kontrollér badevannet for å unngå at barnet skåldes. Vannet bør maks være 37 grader varmt. Sjekk temperaturen med et termometer eller albuen din.

Ved skålde- eller brannskade kan nedkjøling ha smertelindrende effekt. Avkjøl den utsatte kroppsdelen i lunkent vann i inntil 20 minutter. Barn skal ikke kjøles med kaldt vann på grunn av faren for hypotermi (lav kroppstemperatur).

Ved skade på større hudområde anbefales ikke nedkjøling. Tøy som sitter fast i huden i forbindelse med brannskade, skal ikke fjernes før ankomst til sykehus.

Dersom du er i tvil om barnet trenger legetilsyn, ring 113. Oppsøk også lege hvis barnet har dyp/stor brannskade eller hvis ansikt, hender, føtter eller kjønnsorganer er rammet.

NB!
Vær alltid oppmerksom når barnet er i nærheten av vann. Forlat aldri et barn i badekaret. Det er ikke mye vann som skal til for at et barn kan drukne.

Les også: Dette bør alle foreldre vite om sekundær drukning

Krybbedød
Spedbarn skal sove på ryggen for å forebygge krybbedød. Finner du barnet ditt livløst i sengen eller i vognen, må du straks begynne med gjenopplivning (HLR) slik det er beskrevet under. Ring 113. De vil gi deg instrukser, samt sende hjelp.

Forgiftninger
Oppbevar alle medisiner og kjemikalier slik at barnet ikke kan få tak i dem. Dette gjelder også jern- og fluortabletter. Medisiner som oppfattes som ufarlige for voksne kan være farlige for et lite barn. Sigarettsneiper er giftige og skal ikke være tilgjengelige for barn verken utendørs eller inne. Vaskepulver, særlig pulver til oppvaskmaskin, inneholder stoffer som kan være svært giftige. Barnesikret emballasje er ingen garanti for at barnet ikke klarer å åpne den. Får barnet i seg noe som kan være skadelig, eller har alvorlige symptomer, ring umiddelbart nødtelefon 113 og forklar hva barnet har fått i seg. Dersom barnet har fått i seg et ukjent stoff, eller du er usikker på om noe kan være skadelig, ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 (døgnåpen telefon).

Les også: Slik unngår du forgiftninger i sommer

Sår
Vask skrubbsår med lunkent såpevann. Pass på å få vekk all jord og grus. Sett på plaster eller en liten bandasje. Kuttsår er smale kutt som går noe dypere ned i huden. De blør litt mer, men det er sjelden farlig. Klem gjerne sårkantene sammen, og vask og tørk vekk blodet rundt såret. Sett deretter på plaster som trekker sårkantene sammen. Synes du kuttsåret er svært langt eller dypt, bør du kontakte lege, som vil vurdere om det bør sys. Dersom du ikke klarer rense såret for jord eller asfalt, bør du alltid kontakte lege.

Medisinsk nødtelefon 113
Nødtelefonen er bemannet av sykepleier som veileder deg, og en erfaren ambulansearbeider som lytter og sender ut nødvendig hjelp hvis behov. I kritiske situasjoner vil sentralen holde kontakten med deg som innringer hele tiden til hjelpen er fremme. Derfor er det viktig å ikke avbryte samtalen.

Hjerte-lungeredning (gjenopplivning)
Livløshet vil si at barnet er bevisstløst og ikke puster. Sørg for frie luftveier: På barn over 1 år bøyer du barnets hode litt bakover og løfter kjeven frem. På spedbarn (0–1 år) skal du bare bøye hodet til normal stilling, holde det der og løfte kjeven fremover. Dette fordi bakhodet på spedbarn er så stort i forhold til resten av kroppen.

Hvis barnet puster selv når det har fått frie luftveier, kan du legge det på siden og passe godt på at det fortsetter å puste normalt. Hvis barnet ikke begynner å puste etter at du har frigjort luftveiene, må du overta ved å gjøre innblåsinger.

Er barnet lite, må du dekke både munn og nese når du blåser. Husk at spedbarn har små lunger, så hos nyfødte er det nok med en munnfull luft fra en voksen person.

HLR barn under 1 år

HLR barn over 1 år og voksne

Slik utfører du hjerte-lungeredning (HLR)


  • Begynn med 5 varsomme innblåsninger. Se på barnets bryst. Det er nok luft når du ser at brystet hever seg.

  • Deretter setter du i gang med 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger. Fortsett med 30:2 så lenge som nødvendig.

  • Er dere flere, må en av dere straks ringe nødtelefon 113, hvor helsepersonell gir råd og sender hjelp. Lege eller ambulanse rykker ut, og du får samtidig råd om HLR, som du fortsetter med til hjelpen kommer.

  • Er du alene, ring 113 etter ett minutt med effektiv HLR.


Hver innblåsning skal vare i ett sekund. Ved brystkompre­sjonene skal du klemme ned brystkassen, som på små barn er svært bløt. Klem raskt, cirka 100 ganger i minuttet. Trykk ned cirka 1/3 av brystkassens dybde. På spedbarn trykker du med to fingertupper (pekefinger og langfinger) på brystkassen (anbefalt én-redder-teknikk) eller grip rundt spedbarnets brystkasse med begge hender og trykk med tomlene på brystkassen (anbefalt to-redder-teknikk). På større barn bruker du én håndbak.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: