Vekstkurven flatet av
Da Linus var ett år, var han 83 centimeter høy. I sommer fyller han tre, og nå er han cirka 85 centimeter høy og veier rundt 12 kilo. På to år har han vokst bare et par centimeter i høyden. Ifølge WHOs percentilskjema, skal en tre år gammel gutt være 96 centimeter høy, og veie 14,5 kilo. Normalområdet går fra 92,5-100 centimeter og 12,5-16,5 kilo.
– Han hadde en fin kurve, men da han fylte ett, flatet den helt av. Vekt i forhold til høyde er ikke så ille, men han er jo for liten, sier Hoffman.
Våren 2012 kjøpte hun masse nye klær til sønnen i størrelse 74 og 80. De passer fortsatt to år senere. Både lege og helsestasjon har vist bekymring for kurvene, men ifølge Hoffman skjer det lite.
– Vi har vært henvist til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red. anm.) to ganger, men de har ikke kommet til noen konklusjon annet enn at han har spisevegring. De vet ikke om det er fysisk eller psykisk, men har forsikret oss om at vi ikke har gjort noe feil, og at Linus ikke kan noe for det, sier hun.
Spisevansker hos barn
Spisevansker oppstår tidlig, gjerne i 0-3-årsalderen, og kan i mange tilfeller knyttes til et utviklingsavvik eller et medisinsk problem. Spiseforstyrrelser som anorexia og bulimi oppstår senere, og er oftere relatert til psykologiske forhold.
Spisevansker kjennetegnes ved vansker med å spise eller drikke det som er nødvendig for å dekke barnets næringsbehov. Vedvarende spisevansker vil gå ut over barnets trivsel og utvikling. Vi snakker om barn som ikke kan, ikke vil, eller ikke tør spise.
Spisevansker kan omfatte spisevegring eller et selektivt kosthold. Noen har motoriske vansker som påvirker forutsetningene for å spise, og andre opplever smerter og ubehag når de spiser.
Spisevansker vil alltid medføre en utfordring for samspillet mellom barnet og foreldrene. Slike vansker forekommer derfor ofte sammen med tilpasnings- og atferdsvansker. Det vanligste er problem med grensesetting og samspillvansker i tilknytning til måltider.
Det er uvisst hvor mange barn som har spisevansker. I noen undersøkelser har opp mot halvparten av alle foreldre rapportert om slike vansker i perioder, men i de fleste tilfellene går vanskene over av seg selv. I Nord-Amerika regner man at drøyt en fjerdedel av alle henvendelser til barneleger skyldes spisevansker, og 5 prosent av alle innleggelsene på barneavdeling. I en norsk rapport fra 2007 mente 24 prosent av alle foreldre at barna hadde problemer i forhold til spising og mat.
Spisevansker kan ha medisinske og/eller psykologiske årsaker.
Kilde: Rikshospitalet
– Linus er en kasteball i et system som ikke fungerer!Hoffman sier at hun hele tiden har forsøkt å få hjelp. Hun beskriver seg selv som den mammaen som alltid ringer og maser, som prøver alle snarveier i håp om å bli hørt. Hun er bekymret for sønnen, men synes alle bare regner med at noen andre tar tak i problemstillingen og hjelper Linus.
– Det føles som å stå på en åpen plass og skrike, og så oppleve at ingen rundt hører etter, sier hun.
Fordi Linus ikke ser ut til å preges så mye av sitt ensidige kosthold, mener Hoffman at det er vanskeligere å få hjelp. Han er jo ikke frisk, selv om han ser sånn ut!
Problemfylt matsituasjonEtter lang tid med bare polarbrød, spiser Linus nå noen typer tørt brød i tillegg. Han spiser noe frukt, kjekt, Knerten-chips og riskaker. Så lenge det er tørt nok og kan smule, smaker han på det. Men han spiser lite, og er veldig ensidig i kosten. For seks uker siden oppdaget Linus’ mormor ved en tilfeldighet at det fantes næringsdrikker for barn på apoteket. Nå drikker han slike hver dag.
– Vi har prøvd alt for å få ham til å spise. For ham handler mat om tillit. Prøver de å lure i ham litt leverpostei i barnehagen en dag, nekter han å spise noe som helst der i flere dager, sier Hoffman.
Linus nekter å spise alt som er varmt eller lunket, og tar heller ikke i mat han ikke skal spise. Han er interessert i hva andre spiser, men ønsker ikke selv å smake.
– Hvis vi legger feil type mat på tallerkenen, kan det hende at han stopper helt å spise. Som om maten forurenser alt på tallerkenen. Og i det skundet han skjønner at han har spist noe «feil», kaster han opp umiddelbart, eller nekter å spise på et par dager. Det er sårbart å forsøke å få i ham noe nytt, for vi risikerer jo at han slutter helt å spise, sier Hoffman.
Liten gutt fanget i babykroppHoffman er bekymret for at sønnen skal lide av feilernæring på grunn av sitt ensidige kosthold. Men heldigvis ser alt fint ut.
– Han er en duracellkanin. En blid liten aktiv fyr som heldigvis utvikler seg som han skal, selv om han sliter litt motorisk. Jeg skjønner ikke hvor han får energien sin fra, han som spiser så lite, sier hun.
Hoffman beskriver sønnen som en liten gutt i en babykropp. Mens andre barn på samme alder strekker seg, og får småbarnskropper med med mer muskler, ser Linus fortsatt ut som en baby, med tilsvarende kropp. Det gjør det vanskelig for ham å henge med. Linus ønsker seg «stor gutt sykkel», men er rett og slett fort kort.
– Alle er enige i at noe må gjøres, men ingen gjør noe, sier Hoffman.
Vanskelig rundt matbordetLinus har en tre år eldre søster. Hun må fortsatt spise opp brokkolien sin og får ikke sjokolademelk i uka. Hoffman forstår godt at hun synes det er urettferdig at de samme reglene ikke gjelder for lillebroren.
– Vi vet ikke hva Linus mener er en normal matsituasjon. Han ser jo oss spise hjemme, og i barnehagen ser han andre barn. Men jeg vet ikke om han ser forskjellen. Han trenger å ha kontroll, og vet godt hva han liker og ikke liker, sier hun.
I en kort periode spiste Linus skive med nugatti. Det er det eneste pålegget han har spist siden vegringen begynte. På helsestasjonen sa de at det faktisk var bra – at det var litt næring i det.
I løpet av en dag spiser Linus et par skiver, drikker et par næringsdrikker og spiser et par riskaker. Han spiser også noe frukt. Men i tillegg til sitt snevre matutvalg, spiser han også lite om gangen.
– Nå i det siste har han bare spist skorpene. Jeg er redd for at det skal være begynnelsen på slutten på brød. Hva skal vi gjøre om han nekter å spise det også? Jeg tror ikke han kjenner sult på samme måte som oss, fortviler Hoffman.
Håper på en forklaring – og løsningHun er bekymret for at all ventetiden har gjort vondt verre for sønnen, og er redd han ikke skal ta igjen lengdeveksten noen gang. Kanskje kan vegringen gjøre ham kortvokst?
– Mange sier «mitt barn spiser heller ingenting», og mener da at de er kresne og bare liker få typer mat – for eksempel bare jordbæryoghurt og ikke andre smaker. Men jeg har ikke hørt om andre barn som er så ekstreme som Linus.
Hoffman håper at andre kan kjenne igjen historien til Linus, og komme med forslag til hva som kan fungere. I mellomtiden venter de på time hos barnelege. Der vil Hoffman kreve utvidet blodprøve for å være sikker på at alt fungerer, og at sønnen ikke lider av mangelsykdommer.
– Man skulle tro at det gikk kjappere å utrede barn enn voksne, men det har ikke skjedd i vårt tilfelle. Vi har ventet i to år, sier Hoffman.
Forskjell på kresen og å ha spisevegringDe fleste barn har perioder hvor de spiser mindre, kanskje over noen dager, og så henter de seg inn igjen og spiser litt mer i noen dager etterpå. Det er også vanlig at barn er kresne. Men når barnet vegrer seg mot å spise, er det et problem.
– Spisevegring er når barnet forbinder det å spise med engstelse og ubehag, og dermed nekter å spise. Ofte er det spesielle typer mat de vegrer seg mot, eller så finner de mat de opplever som trygg, og holder seg til den. Spisevegring handler om å ikke ville spise mat frivillig, sier Ann Therese Midbrød, klinisk ernæringsfysiolog ved Østerlide barnehabilitering i Stavanger.
Ved Østerlide ser de kun barn med andre diagnoser i tillegg til spisevegringen.
– Spisevegringen kan også oppstå som en konsekvens av at barnet har hatt sondeernæring gjennom nesen over en lengre periode tidlig i livet, eller at barnet har forsinket munnmotorisk utvikling slik at de ikke behersker ulike konsistenser. Ofte er det vanskelig å vite om årsaken er fysisk eller psykisk, og mange ganger henger disse sammen. For eksempel om barnet har opplevd å kaste opp eller sette mat i halsen fordi de ikke behersket konsistensen, og også knytter den vonde opplevelsen opp mot den matvaren, forklarer Midbrød.
Problem om veksten flater avNår et barn ikke lenger følger vekstkurven sin, og flater av, er det grunn til bekymring. Krysser man flere percentiler nedover, mener Midbrød det bør gå en alarm.
– Ofte vil helsestasjon eller fastlege henvise til barneavdeling på sykehuset, og om nødvendig, kobles også en ernæringsfysiolog inn i bildet. Det er ulike ting vi kan gjøre, avhengig av årsaken til spisevegringen. Noen ganger kommer vi i mål og barnet får et normalt kosthold, mens andre ganger må vi bare gjøre det beste ut av det, sier hun.
I noen tilfeller vil det være aktuelt å berike maten barnet spiser med smør, olje eller andre kaloritette matvarer som fløte, rømme, creme fraiche eller majones. Andre ganger er næringsdrikker løsningen. I kritiske tilfeller kan det være nødvendig med sondeernæring via knapp på magen (gastrostomi) over flere år. Dette gjelder spesielt barn som også har en annen diagnose i tillegg til spisevanskene.
– Ensidig kosthold kan føre til mangeltilstander, og da må man i hvert fall gi kosttilskudd for å forhindre feilernæring, sier Midbrød.
Og selv om man kan overleve ganske lenge på nok væske og litt mat, er det langt fra gunstig for et barn i vekst og utvikling.
– Barnet kognitive utvikling kan bremses, og det kan også oppstå avvik i barnets følelsesmessige utvikling, sier hun.
I noen tilfeller kan spisevanskene også være tegn på at noe annet er galt.
I tillegg til mangeltilstander, kan ubehandlet spisevegring føre til tap av lengdeutvikling. Midbrød sier at mange barn i behandling opplever innhentingsvekst – at de tar igjen jevnaldrende. Uten behandling kan barnet miste noe av sitt potensiale. Det er derfor viktig at barnet henvises til rette instans kjapt, for å komme i gang med riktig behandling så fort som mulig.
Linus kunne skrike så mye at han begynte å blø fra halsen, og fastlegen henviste ham til sykehuset for observasjon. De måtte vente mange måneder før de fikk komme inn, og akkurat de fire døgnene Linus var innlagt, sov han godt. At han ikke spiste noe som helst under oppholdet, kunne de ikke gjøre noe med. Det var et annet problem, og krevde annen henvisning.
