Hvorfor har påskedagene navn?Men hvorfor har dagene i påskeuken har navn som palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag? Mange av oss husker at palmesøndag fikk navnet sitt fordi folk viftet med palmeblader for å hylle kongen, Jesus, da han kom ridende på et esel. Men skjærtorsdag?
– Den er litt vanskeligere å forstå, men skjær betyr ren og viser til da Jesus vasket føttene til disiplene ved det siste måltidet, forklarer Mestad.Vil du forklare hvorfor det heter langfredag, foreslår hun at du forteller at dagen føltes lang fordi den var så trist.
Påskedagene er nummerert som første og andre og er festdager fordi Jesus stod opp fra de døde.
Men hva med påskeaften?– I kristendommen er påskeaften en mellomdag. For oss er det påskedagen som er starten på feiringen, sier hun.
Likevel er det påskeaften som for mange familier med små barn er selve høydepunktet i påskefeiringen. Da er det eggjakt og påskegodter. Mestad vet ikke helt hvorfor dette har blitt ”påskeeggdagen”. Hun vet heller ikke sikkert hvor påskeharen kommer inn i bildet.
Egget er et kristent symbolNår du tenker på egg og påske, er sjansen stor for at du ser for deg en hard- eller bløtkokt versjon, gjerne med farget skall. Eller som et pappegg fylt til randen av godterier. Men var du klar over at egget også er et kristent symbol på liv?
– Fra det tilsynelatende tomme og døde egget kommer det ut en levende kylling.
Dette skjer på påskevandringMange av våre små får et møte med påskeevangeliet når barnehagen eller skolen besøker kirken. Man kan naturligvis reservere barnet mot å delta, men også ikke-kristne kan ha utbytte av å ha besøkt en kirke og få forklart påskebudskapet.
Noen steder kommer barna til en påskegudstjeneste. Andre steder arrangeres såkalt påskevandring. I kirken på Hundvåg hvor Mestad var sokneprest, arrangeres påskevandring. For oss voksne kan påskevandring være et nytt begrep. Mestad forklarer hva det innebærer.
– For barn taler visuelle virkemidler mer enn ord, og de skaper større forståelse. Derfor går vi gjennom de ulike dagene i påsken sammen, og vi har en vandring i kirkerommet gjennom de ulike dagene i påskeuken. To – tre voksne er med og leder vandringen. Den ene har rollen som Peter, og de andre går inn og ut av ulike roller. Vi begynner med palmesøndag. Da får ett barn være Jesus som rir på eselet mens de andre vifter med palmeblader – og så synger vi ”Hosianna, Davids sønn”, som var det de sang og ropte da de hyllet ham den gangen. Vi forteller at Jesus ble tatt imot som en konge. Mange vet ikke helt hva det betyr, så vi forklarer gjerne at en konge er en slags leder eller sjef, og at det er stort og flott, sier hun.
Mestad forteller at det er lurt å finne noe barna kan relatere til når dagene skal forklares.
– Når vi snakker om skjærtorsdag sier vi at når vi skal spise mat, så må vi vaske hendene først. Men på Jesu tid pleide man å ligge og spise, og da kunne man komme borti hverandre med beina. Da var det viktig å vaske føttene også. Vi viser hvordan Jesus vasket beina til disiplene sine ved at en av de voksne helt konkret vasker beina til den som spiller Peter. Vi sier til barna at Jesus vasket føttene til vennene sine for å vise hvor glad han var i dem. Og så forteller vi at de spiste sammen og hadde fest. Da sitter barna rundt et lavt bord – og de får smake på brød som blir delt ut.
Så blir historien litt skumlere for de små.
– Om natten ble Jesus tatt til fange av noen som ikke likte det han hadde gjort og sagt. Vi har da laget til et ”liksom-bål” der vi forteller om hvordan Peter sviktet Jesus ved at han nektet for at han kjente han.
Korsfestelsen kan være sterk kost for mange, og Mestad mener man ikke behøver å være for detaljert.
– I vår kirke har vi et stort steinkors. Når vi snakker om langfredag sitter eller står vi i ring foran det, og holder hverandre i hendene. For å symbolisere at Jesus døde, blåser vi ut et stearinlys som står ved korset, og vi demper belysningen i kirken. Selv om de ikke skjønner hva døden innebærer, merker de på stemningen at det er en trist dag, sier hun.
Påskeaften skjer det ingenting, men påskedagen blir feiret.
– For å illustrere påskedagen gjorde vi i år det slik at alteret ble dekket til som en grav. Når barna kommer bort til og skal se, kommer en av de voksne ”ut av graven” utkledd som en engel for å fortelle at graven er tom. Je|sus er ikke lenger i graven! Han var sterkere enn døden og ble levende igjen! Peter, som sviktet Jesus, sin beste venn, blir selvsagt da veldig glad!
For Mestad er det viktig at feiringen av påskedagen får mye oppmerksomhet, slik at barna forblir i gleden når de forlater kirken. Ved den tomme graven blir det derfor sunget en eller flere glade påskesanger som barna har øvd på i barnehagen.
Bøker kan være til god hjelpMestad har selv en sønn og en datter. Når hun skal snakke om påsken med dem, tyr hun ofte til kristne bøker.
– Det visuelle hjelper godt på forståelsen og er en god måte å formidle budskapet på. Det finnes mange flotte bøker tilpasset barnas alder, avslutter Mestad.
